Informasjon

Plutselig stans i tarmens blodtilførsel

Tarmiskemi betyr at blodforsyningen til en del av tarmen blokkeres av en blodpropp i en arterie, sjeldnere i en vene og noen ganger som følge av generelt sirkulasjonskollaps.

Hva er akutt tarmiskemi?

Røntgenbilde av normal tarm
Røntgenbilde av normal tarm

Mesenteriell iskemi eller tarmiskemi betyr nedsatt blodforsyning (iskemi) til tarmen (mesenteriet). Det skyldes som regel at en blodpropp tetter til en blodåre som forsyner deler av tarmen med blod. Alle kroppens vev er avhengig av konstant tilførsel av blod, og områder som mister sin blodforsyning, vil dø.

Tarmiskemi er en alvorlig tilstand som ofte rammer gamle og skrøpelige mennesker. Dette er en gruppe mennesker som til tross for at de får best mulig behandling, risikerer å dø som følge av denne tilstanden.

200-250 mennesker dør årlig i Norge som følge av akutt tarmiskemi. Halvparten av disse skyldes blodpropp i en av magens blodårer Den andre halvparten skyldes tilstander som tarmslyng, hvor tarmen "vrir" seg og dermed stenger av blodårene som skal gi tarmen næring.

Årsak

Blodproppsykdom skyldes vanligvis at det foreligger utbredte avleiringer på innsiden av blodårene, åreforkalkning eller aterosklerose. Slike forandringer oppstår i pulsårene, arteriene, overalt i kroppen. Det kan skape komplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag, blodpropp i et bein, og noen ganger i form av stans i blodforsyningen til tarmen.

Hovedårsakene til mesenteriell iskemi er:

  • Mesenteriell arteriell emboli (50%) - en blodpropp som kommer flytende med blodstrømmen og tetter igjen en arterie.
  • Mesenteriell arteriell trombose (15-25%) - en blodpropp som dannes på stedet inne i en arterie.
  • Mesenteriell venøs trombose (5%) - en blodpropp som dannes i en vene som frakter blod bort fra tarmen.
  • Ved generelt nedsatt blodforsyning, for eksempel ved en sjokktilstand eller en akutt hjertesvikt (20-30%).

Symptomer

Hvor fort sykdommen utvikler seg, er avhengig av årsaken til den reduserte blodtilstrømmingen til tarmen. Uansett årsak følger tilstanden samme forløp, men varigheten av de enkelte fasene varierer.

  • Første fase. Her opplever de fleste plutselig innsettende magesmerter, oppkast og diaré. Magen jobber på "høygir".
  • Andre fase inntrer tidligst etter noen timer. Da blir ofte smertene noe mildere, magen kan bli oppblåst på grunn av gass, og oppkast og diaré blir ofte blodig.
  • Tredje fase kommer når tarmen har begynt å dø. Ofte kan det da gå hull på tarmen, og tarminnholdet vil gi en svær betennelse i hele bukhulen. Den syke får da feber, blir svært øm over magen som blir spent og smertefull. Denne tredje fasen medfører ofte også blodforgiftning (bakterier fra tarminnholdet kommer over i blodet). Når tilstanden er kommet så langt, er den ofte dødelig.

Diagnostikk

Ved akutte tilfeller av tarmiskemi vil den syke sendes til sykehus så raskt som mulig. Her vil det bli gjort grundige undersøkelser av magen. Ultralyd og røntgen er vanlig, men CT er som regel den foretrukne undersøkelsen. I de fleste tilfellene vil legene også ha nytte av å se inn i den nedre delen av tarmen. Dette gjøres vanligvis med et koloskop, en fingertykk bøyelig slange som legen kan se gjennom, og som kan brukes til å undersøke hele tykktarmen.

En annen form for undersøkelse som kan gjøres ved mistanke om tarmiskemi, er arteriografi. Dette er en undersøkelse hvor en sprøyter kontrastmiddel inn i blodårene som forsyner tarmen. Dermed får man synliggjort på røntgen hvordan blodårene forløper. Blodpropp eller forsnevringer vil kunne påvises. Metoden kan også brukes til å blokke ut det trange partiet og eventuelt sette inn en stent som forhindrer at blodåren klapper sammen igjen.

Behandling

Ved akutt innsettende tarmiskemi er kirurgi eneste behandling. Hvis tarmdelen som ikke har fått nok blod, er død, må den skjæres bort fordi ellers vil det utvikle seg koldbrann i tarmen. Dersom en blir behandlet tidlig nok, kan det være mulig å gjenopprette blodtilførselen til tarmen, og dermed hindre tarmen fra å dø.

Prognose

Dersom du er operert for akutt innsettende tarmiskemi, vil du nok oppleve at det tar noen måneder før tarmen fungerer normalt igjen. Ofte vil du ikke være i stand til å ta opp nok næring fra mat gjennom tarmen med et vanlig kosthold - avhengig av hvor alvorlig tilstanden din var, og om de måtte fjerne en større del av tarmen. Det vil derfor være nødvendig med kosttilskudd, i alle fall den første tiden. I enkelte tilfeller vil det også være nødvendig å gi næring rett i blodet. De fleste vil ha diaré en god stund etter operasjonen. Dette skyldes også at tarmen ikke klarer å ta til seg nok av det du spiser, maten renner "rett gjennom".

Har en først reddet seg gjennom denne tilstanden, er det flere ting en kan gjøre for å hindre at det skjer igjen. Oftest er det mennesker med utbredt åreforkalkning som er mest utsatt for tarmiskemi. Alt som kan redusere åreforkalkningen, vil derfor kunne beskytte mot denne tilstanden. Det viktigste er å slutte å røyke samt å senke kolesterolinnholdet i blodet gjennom et sunt kosthold, mer mosjon og bruk av kolesterolsenkende medisin, et statin. Er det hjertesykdom som har forårsaket tilstanden, er det selvfølgelig viktig med god behandling av denne.

Vil du vite mer?