KvalitetssjekkStrålebehandling
Ved ulike kreftformer i bukhulen blir det gitt strålebehandling både som ledd i å fjerne en kreftsvulst og for å lindre smerter og ubehag. Slik strålebehandling kan skade friskt vev i tarmen. I mange tilfeller dreier det seg om forbigående plager som opptrer i løpet av de første seks ukene etter strålebehandlingen, men som ubehandlet forsvinner i løpet av 2-6 måneder. Hos andre kan de akutte stråleskadene på tarmen vedvare eller de kan utvikle seg langsomt over mange måneder og år og bli kroniske.
Stråleskade på tarmen
Stråleskadene kan oppstå i ulike deler av tarmen. Vanligst er skader på tolvfingertarm, nedre del av tynntarm og nedre del av tykktarm og endetarm. Skaden innebærer at slimhinnen i det aktuelle tarmavsnittet ødelegges og erstattes med bindevev som ikke har evnen til å delta i fordøyelsen av maten. I tillegg skades blodforsyningen til denne delen av tarmen. På sikt kan dette føre til arrforandringer med innsnevringer i tarmen, en stivere tarm og økt risko for at det kan blø eller gå hull på tarmen.
Symptomer
De vanligste plagene er diaré, hos noen forstoppelse, blødninger, smerter og anfall med sterk trang til avføring. Den sterke avføringstrangen (urgency) er det mest typiske tegnet på tilstanden. Unntaksvis kan det oppstå akutte komplikasjoner som kraftig blødning, hull på tarmen (perforasjon) og utvikling av bukhinnebetennelse, eller blokkering av tarmen (ileus). På lang sikt fører tarmskaden til nedsatt opptak av næring.
Diagnosen
Det er ikke alltid så lett å fastslå diagnosen. I mange tilfeller er man avhengig av å utelukke andre forklaringer, spesielt er det viktig å avklare om det er grunnsykdommen (kreftsykdommen) som er skyld i plagene dine. Aktuelle undersøkelser vil foruten blodprøver, være røntgen, endoskopi, CT eller MR. Unntaksvis kan det være påkrevd med andre spesialundersøkelser.
Behandling
Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd.
Ved diaréplager vil man kunne forsøke ulike former for medikamentell behandling. Dels i form av preparater som roer ned aktiviteten i en urolig tarm (Imodium). Dels kan det være bruk av antibiotika fordi forklaringen hos noen kan være en bakterieinfeksjon. Det kan også være aktuelt å prøve et medikament som bryter ned gallesyrer i tarmen (Questran), fordi tarmen kan ha mistet evnen til å foreta denne nedbrytingen selv.
Det finnes også behandlingsmuligheter mot sterke endetarmssmerter og plagsomme blødninger fra endetarmen.
Hos enkelte pasienter kan undersøkelser avdekke at det er et begrenset tarmavsnitt som er skadet. Da går det an å fjerne denne delen av tarmen. Er det lengre tarmavsnitt som er skadet, kan man komme opp i det dilemma at man risikerer å fjerne så mye tarm at du får problem med at det er for lite tarm igjen til å ivareta fordøyelsen. Siden stråleskader utvikler seg langsomt, vet man heller ikke om andre områder av tarmen kan skades på lengre sikt, noe som utløser et tilsvarende dilemma. Derfor må man alltid kritisk vurdere om operasjon er egnet behandling.
Stråleskader på tarmen medfører redusert opptak av næring, samt at viktige stoffer i kosten ikke blir tatt opp. Derfor behøver du god kostholdsveiledning og råd om vitaminer og sporstoffer som du trenger ekstra tilskudd av.
Nyere metoder innenfor strålebehandling avgrenser strålingen mer enn hva som har vært tilfelle før, og med det reduseres faren for stråleskader.
Prognose
Akutte stråleskader er som regel forbigående og forsvinner av seg selv etter ca. 2-6 måneder. Kroniske forandringer er vedvarende og ofte tiltakende.
Vil du vite mer?
- Stråleskadet tarm - for helsepersonell
- Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen
