Informasjon

Nyrestein - en oversikt

Et nyresteinsanfall er noe av det mest smertefulle du kan oppleve. Anfallet kan vare fra minutter til flere dager, men hos 80-90% går anfallet over av seg selv ved å drikke rikelig og ved å bruke sterke smertestillende middel. Unntaksvis kreves kirurgisk hjelp.

Hopp til innhold

Hva er nyrestein?

Nyrer og binyrer

Nyresteiner dannes ved at innhold i urinen felles ut og forsteines. Steinene kan bli liggende i ro på samme sted uten å gi symptomer, for eksempel i nyrebekkenet. De kan også vandre nedover gjennom urinlederne mot urinblæren. Her kan de sette seg fast og helt eller delvis blokkere for urinstrømmen. Dette gir smerter.

Komplisert steinsykdom er en betegnelse som brukes om tilfeller med nyrestein som skyldes at det foreligger ulike typer anlegg for å utvikle nyrestein. Dette kan f. eks. være hormonforstyrrelse som medfører økt opptak av kalsium fra tarm, eller unormalt tap av kalsium fra skjelettet. Det kan være steindannelse i forbindelse med urinveisinfeksjoner, skader eller medfødte feil i urinveiene som disponerer for nyrestein.

Symptomer

Typiske symptomer ved nyrestein er plutselig innsettende, ensidige og ofte intense kolikksmerter. Smertene kjennes bak i ryggen eller i en av flankene (sidene av magen), og det er vanlig med utstråling nedover mot lysken på samme side. I mange tilfeller vil man også kunne se blod i urinen. Kvalme og oppkast forekommer relativt ofte under smerteanfallene. Smertene kan være så intense at det føles best å vandre rundt omkring under anfallene.

Smerten er imidlertid ikke alltid like intens. Også ubehag eller murring i nyreregionen uten utstråling kan være tegn på nyrestein. I noen tilfeller medfører nyrestein at det oppstår infeksjon, og da kan det foreligge feber.

Forekomst

Nyrestein forekommer hyppig. I løpet av ett år vil omtrent 2 av 1000 personer oppleve dette. Opptil 10% av alle menn, og 5% av alle kvinner vil få nyrestein i løpet av livet. Under graviditet er forekomsten økt 2-3 ganger. Av de som får nyrestein, vil 50% få et nytt anfall innen 5 år og 70% innen 20 år. Aldersgruppen 30-50 år rammes hyppigst. Det er overhyppighet av sykdommen i varme strøk, og hos personer med stillesittende arbeid. Et økende antall barn får nyrestein som følge av økt forekomst av overvekt, diabetes og høyt blodtrykk.

nyrestein
Animasjon av nyrestein

Årsaker

Nyresteiner dannes når salter utskilt i urinen overskrider sin maksimale løselighet, krystalliseres og felles ut. Dette kan skje ved at nyrene skiller ut mer salter, eller ved at væskemengden som skilles ut av nyrene, er mindre. Hos 1/3 av pasientene finner man imidlertid ingen påviselig årsak til steinene.

Følgende faktorer øker risikoen for nyrestein:

  • Negativ væskebalanse. Det vil si at inntaket av væske er mindre enn det som utskilles fra kroppen. Væske utskilles fra kroppen gjennom urin, svette og fordamping. Negativ væskebalanse oppstår lettere ved høye temperaturer. Konsentrasjonen av utskilte salter i urinen øker da.
  • Høyt forbruk av kjøttvarer
  • Økt innhold av urinsyre i kroppen - er årsak til ca 25% av nyresteinene
  • Dersom det er andre tilfeller i nær familie, har man økt risiko for nyrestein
  • Overvekt
  • Immobilisering og sengeleie som varer over 1-2 uker
  • Urinveisinfeksjoner og misdannelser i urinveiene
  • Anatomiske forandringer i nyrebekken og urinledere

I tillegg er pasienter med utlagt tarm, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt utsatt for denne tilstanden. Dette skyldes at de taper mye salter og væske i tarmen.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ofte raskt på bakgrunn av de typiske symptomene med akutte og intense smerter i ene siden av magen, og utstråling av smerter ned mot lysken. Urinen undersøkes for å utelukke infeksjon eller se etter tegn på nyreskade. Ofte (hos ca. 80%) påvises blod i urinen under anfall.

Diagnosen bekreftes ved CT-undersøkelse (røntgen) hvor man kan se steinen og eventuell utvidelse av urinlederen dersom steinen stenger for avløpet av urin. Nyrestein kan også påvises med ultralyd, eller med vanlig røntgen-bilde - men CT er vanligvis foretrukket metode.

Nyrestein er en tilstand som har lett for å komme igjen. Ved tilbakefall av nyrestein anbefales det som regel å foreta en grundigere utredning av hva slags type nyrestein det er som forårsaker plagene. Man vil da forsøke å få tak i steinprøver, for eksempel ved at du filtrerer urinen og fanger opp steinbiter som kan sendes inn til analyse. Det kan også være aktuelt å foreta utvidete analyser av døgnurin og av blodprøver.

Behandling

Nyresteinsanfall kan være intenst smertefulle. Førstevalg blant medisiner under anfall er betennelsesdempende medisiner (NSAIDs), eventuelt må du bruke opiater (morfinliknende medisiner). Det kan også lindre smerter og annet ubehag å legge noe varmt, f.eks. et varmeteppe, mot det smertefulle området.

Når de akutte smertene er over, anbefales rikelig drikke - f. eks. minst ett glass vann i timen - slik at urinen blir blank og klar. Dette fører til stor produksjon av urin og kan bidra til at steinen skylles ned i urinblæra og deretter følger med ut ved vannlatning. Det er sett at 80-90% av alle steiner forsvinner av seg selv på den måten.

Det er også vanlig å gi tillegg av et medikament som virker "avslappende" på muskulaturen i urinlederen (alfablokker). Dersom man bruker denne medisinen, øker sannsynligheten for at steinen kommer ut av seg selv.

Dersom en stein ikke passerer ut med urinen, er det nødvendig med behandling på sykehus. Dette gjelder ofte i de tilfellene hvor steinen har en diameter på mer enn 10 mm.

Hvis urinstrømmen fra nyren er helt avstengt, må man få fjernet steinen for å unngå varig skade av nyren. Langvarig delvis blokkering av urinlederen kan også føre til utvidelse av urinleder og nyrebekken (hydronefrose), og medføre skade av nyren. For å unngå nyreskade må man derfor gjennom kirurgisk behandling dersom steinen ikke kommer ut selv. Den mest brukte behandlingsformen er såkalt sjokkbølgebehandling (ESWL). Det betyr at steinen knuses til mindre biter ved hjelp lydbølger fra et apparat på utsiden av kroppen. De mindre bitene kommer da etter hvert ut med urinstrømmen.

Det kan også være aktuelt å hente ut steiner ved hjelp av såkalt uretero-renoskopi. Man bruker da et kikkehullsinstrument som føres gjennom urinrøret til urinblæren, og derfra opp gjennom urinlederen og fram til steinen. Det er også mulig å behandle ved hjelp av innstikk gjennom huden (nefrolitotomi), eller i sjeldnere tilfeller ved vanlig åpen operasjon. Åpen operasjon er nå kun nødvendig i mindre enn 2% av de tilfellene hvor kirurgisk behandling må benyttes.

Ikke-medikamentelle forebyggende tiltak

Når den akutte fasen med sterke smerter er over, er det viktigste du kan gjøre selv å sørge for rikelig drikke. Dette har vist seg å kunne forebygge nye anfall. Du bør drikke vann, kalorifattig saft, mineralvann og lignende, i så store mengder at du tisser minst 2 liter i løpet av en dag. I praksis vil dette tilsvare omtrent ett glass vann i timen. Du kan gjerne måle urinmengden av og til, slik at du er sikker på at du får i deg nok væske. Når du drikker rikelig, vil du se at urinen blir lys og klar.

Dersom du opplever gjentatte anfall, kan det være nødvendig å gjøre noen justeringer i kostholdet for å redusere utskillelsen av stoffer som kan felles ut som stein. Det anbefales å forskyve kostholdet mot en vegetarpreget sammensetning. Rikelig med fiber, kornprodukter og grønnsaker er sannsynligvis gunstig. Det tilrådes forsiktighet med sukker og koksalt, som kan øke kalsiumutskillelsen i urinen.

Mat med mye oksalsyre - rabarbra, asparges, spinat, nøtter og sjokolade - og purinrik føde - innmat, sardiner, ansjos og bønner - bør begrenses, men kan nytes i små/vanlige mengder.

Overvekt øker risikoen for nyrestein. Å slanke seg kan derfor redusere risikoen. I perioder med aktiv slanking utskiller kroppen mer slaggstoffer, dette kan forbigående øke risikoen for nyrestein noe.

Medikamentelle forebyggende tiltak

Forebyggende medikamentell behandling kan være aktuelt hos personer som opplever gjentatte anfall med nyrestein på tross av at vanlige forebyggende råd er fulgt. Før forbyggende behandling startes, er det nødvendig med utredning i sykehus hvor man foretar grundige undersøkelser for å kartlegge mulige årsaker til nyresteinene. Dette er nødvendig for å velge rett forebyggende behandling.

En type vanndrivende medisiner (tiazider) kan være aktuelt ved gjentatte anfall med kalsiumoksalat- og fosfatsteiner. Magnesiumtilskudd kan eventuelt forsøkes mot kalsiumoksalatsteiner. Ved urinsyresteiner og urinsyregikt tilrås forebyggende behandling med allopurinol.

Prognose

Opp til 80% av pasientene med nyrestein opplever tilbakefall. Ved hjelp av forebyggende behandling, særlig slik egenbehandling som nevnt ovenfor, kan imidlertid de fleste holdes anfallsfrie.

For mange vil tendensen til steindannelse avta med alderen. Dette gjelder særlig etter at du har passert 60 år. Nyrestein fører sjelden til komplikasjoner som nyreskade eller nyresvikt.

Vil du vite mer?