Informasjon

Laparoskopisk fundoplikasjon for gastroøsofageal reflukssykdom

Lekkasje av syre fra magesekken opp i spiserøret kan medfører sjenerende plager som halsbrann og sure oppstøt. Et kirurgisk inngrep kan forhindre at syre kommer opp i spiserøret.

Hopp til innhold

Hva er gastroøsofageal reflukssykdom?

Magesekk med slapp lukkemekanisme
Magesekk med slapp lukkemekanisme

Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) er en tilstand der lukkemekanismen mellom magesekken og spiserøret er så slapp at mageinnhold lekker opp i spiserøret. Siden mageinnholdet er surt, forårsaker dette plager som sure oppstøt, halsbrann, sviende smerter i øvre del av magen og i brystet. Dette skaper ubehag og hos noen kan det sure innholdet irritere slimhinnen i nedre del av spiserøret slik at det oppstår betennelsesforandringer. Tilstanden behandles med syrenøytraliserende midler, syrehemmende midler og/eller kirurgi. Operasjonsmetoden som brukes, er i økende grad laparoskopisk fundoplikasjon.

Hva er laparoskopisk fundoplikasjon?

Fundoplikasjon er en operasjonsmetode der man lager en slynge av nedre del av spiserøret. Man oppnår å lage en "vannlås" der mageinnhold som måtte lekke opp i nedre del av spiserøret, sjelden kommer forbi den slyngen eller knekken som er laget i nedre del av spiserøret. Tidligere ble inngrepet utført som åpen kirurgi, men nå for tiden utføres inngrepet nesten alltid laparoskopisk, dvs. ved kikkhullskirurgi.

Resultatene etter operasjonen er generelt gode, ca. 80% eller mer av pasientene er godt fornøyde. Noen opplever imidlertid å få et mindre godt eller dårlig resultat. Dels ved at inngrepet har dårlig effekt på reflukstilstanden, dels ved at uønskede følgetilstander til operasjonen oppstår.

Inngrepet utføres noen steder som et dagkirurgisk inngrep. Det innebærer at du møter opp fastende om morgenen, og du kan reise hjem noen timer etter at inngrepet er utført.

Forundersøkelser

Operasjon er ikke noe man tyr til med en gang ved gastroøsofageal reflukssykdom. Det er kun aktuelt for pasienter med betydelige plager, og der medikamentell behandling ikke hjelper godt nok (etter minst ett år). Man vil også lettere anbefale inngrepet for yngre mennesker som eventuelt vil ha et langt liv foran seg med disse plagene og med vedvarende medikamentbruk.

Forut for operasjon gjøres gastroskopi, dvs. man inspiserer nedre del av spiserøret for å se etter betennelsesforandringer (øsofagitt), tegn til sår eller om det foreligger andre forandringer. Det foretas også 24 timers pH-måling. Det er en undersøkelse der et tynt kateter føres ned i spiserøret via nesen. Tippen på kateteret vil befinne seg nederst i spiserøret, og den inneholder et instrument (en elektrode) som registerer surhetsgraden (pH) i denne delen av spiserøret. En melding om surhetsgraden sendes jevnlig til en liten datamaskin som du bærer på deg i den 24-timers perioden undersøkelsen varer. Ved hjelp av 24 timers pH-måling vil man få klarlagt grad og omfang av syrelekkasje til spiserøret. I forbindelse med plasseringen av elektroden i spiserøret gjøres det også trykkmålinger.

Norske erfaringer

En studie fra Ullevål sykehus viste at 1-5 år etter operasjonen anga 95% svært gode eller godt resultat av operasjonen - syreplagene var helt eller delvis borte. Fem prosent opplevde større komplikasjoner, mens 18% hadde mindre komplikasjoner i operasjonssåret - som bylldannelse, siving, brokk, kosmetisk utilfredsstillende arr og sårsmerter. I gjennomsnitt var de opererte sykemeldt i vel 1 måned.

Svelgevansker var vanlig de første ukene etter operasjonen, men det var et vedvarende problem hos bare 4%. I gjennomsnitt var svelgevanskene borte etter ca. 2 måneder. En stor andel av pasientene bemerket økt mengde luft i magen etter operasjonen, og mange syntes dette var plagsomt. I gjennomsnitt forsvant luftplagene etter 3-4 måneder, men hos ca. 30% vedvarte luftplagene. Noen pasienter ble plaget med diaré etter inngrepet. Knappe halvparten kan ikke rape etter inngrepet, og tilsvarende mange kan ikke kaste opp - halvparten av dem med disse plagene opplevde det som problematisk. Andre, men sjeldnere plager etter operasjonen, var smerter og ubehag, vekttap, økt tretthet, hikke, heshet, sårsmerter, rapelyder og kvalme.

Ca. 90% ville anbefale operasjonen til andre, 5% ville ikke anbefale operasjonen.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner