Informasjon

Risiko ved operasjon

Til tross for betydelige fremskritt innenfor anestesi (bedøvelse/narkose) og kirurgi er større kirurgiske inngrep fortsatt beheftet med en viss risiko for skader og død, samt behov for å ligge på sykehus.

Til tross for betydelige fremskritt innenfor anestesi (bedøvelse/narkose) og kirurgi er større kirurgiske inngrep fortsatt beheftet med en viss risiko for skader og død samt behov for å ligge på sykehus. Årsakene til at vi tross høyt utviklet teknologi, ikke er i stand til å utføre smertefrie og risikofrie operasjoner, er mangfoldige og komplekse. Det spenner fra nedsatt funksjon i organer før operasjonen, tilgjengelig kirurgisk og anestesiologisk ekspertise, kroppens stressrespons på operasjonen og til organisering av pleie og behandling etter inngrepet (postoperativt).

Svekket helse før operasjonen

Svekket helsetilstand før en operasjon øker risikoen for komplikasjoner og behov for sykehusopphold. En viktig oppgave for operasjonsteamet er derfor en grundig helsevurdering før operasjon og iverksetting av eventuelle forberedelser før inngrepet.

Særlig svekket helsetilstand som følge av høy alder er det vanskelig å gjøre noe med. De viktigste helsefaktorene man kan gjøre noe med er røyk, alkohol, tilrettelegging av annen behandling, overvekt og fysisk form. 

Tobakksbruk påvirker operasjonsforløp negativt, sårtilheling går saktere og alle organ har mindre å gå på fordi transporten av oksygen og næring er redusert. Effekten av røykeslutt blir større jo lengre tid som har gått siden man slutter, men alt hjelper. Klarer man å kutte røyken i 6-8 uker før inngrepet er det av stor hjelp - dette gjelder også passiv røyking. 

Jo større et alkoholforbruk er, jo større blir risikoen fra et kirurgiske inngrep. Alkohol hemmer celledannelse og reparasjonsprosesser i kroppen, svekker kroppens forsvarssystemer. og gjør av vi har lettere for å blø. Noen ukers avholdenhet gir klart færre komplikasjoner. 

Alle medisiner man står på fast må vurderes før en operasjon. Det gjelder særlig blodfortynnende medikamenter. Anestesilegen vil sammen med deg finne ut om bruken av medikamentene bør endres før et inngrep. Dette er for at du skal være best mulig beskyttet mot skade og sykdom. 

Operasjoner på pasienter med fedme (særlig ved KMI over 35) medfører både praktiske problemer og økt risiko for komplikasjoner. Risikoen faller med vekttap, men samtidig er det ikke vist noen gunstige effekter av vektreduksjon umiddelbart før kirurgi. Her kreves en litt mer langsiktig plan.

Det å være frisk, velernært og i god form hjelper på det meste. Jo flere ressurser man har, jo mer tåler man å miste. Man kan godt trene seg i bedre form før kirurgiske inngrep, men det er viktig at man ikke sliter seg ut. Overdriver man blir effekten den motsatte. 

Stress utløst av operasjon

Enhver operasjon medfører en sammensatt stressreaksjon i form av omfattende endringer i forbrenningen og i kroppens reaksjon på betennelse, med blant annet påvirket immunfunksjon. Stressreaksjonen innbefatter smertereaksjon, nedbryting av vev (katabolisme), nedsatt lungefunksjon, økte krav til hjerte og blodomløp, tarmlammelser, forstyrrelser i blodets levringsevne, samt forstyrrelser i kroppens væskebalanse. Alle disse faktorene øker risikoen for svekket funksjon i ulike organer og dermed økt sårbarhet for skade og komplikasjoner.

Det viktigste tiltaket mot disse mulige komplikasjonene, synes å være å begrense bedøvelsen om mulig til en form for lokalbedøvelse (regional anestesi) heller enn full narkose. Andre tiltak er overgang til kikkhullskirurgi (minimalt invasiv kirurgi) og bruk av visse typer medikamenter, for eksempel kortison. Det forskes mye på å finne den gunstigste kombinasjonen av ulike tiltak for å dempe den kirurgiske stressreaksjonen.

Kvalitet innenfor anestesi og kirurgi

Det er åpenbart at anestesiologisk og kirurgisk ekspertise er av avgjørende betydning for operasjonsresultatet. Det gjelder både ved mindre og større inngrep. Dog er større inngrep i høyere grad avhengig av ressurser ved sykehuset som intensivenhet, avansert diagnostikk og operasjonsteknikker som gjøres gjennom små kateter og under røntgenologisk gjennomlysning. Dette er kjernen i diskusjonen om sentralisering av ulike typer operasjoner. Større erfaring hos dem som utfører inngrepet, koblet med tilgang på avansert teknisk utstyr, forventes å gi bedre resultater i forhold til eventuelle komplikasjoner. På den annen side minsker sentraliseringen tilgjengeligheten på slike operative tilbud, transporttiden blir lengre, noe som i seg selv øker risikoen for komplikasjoner.

Det postoperative tilbudet

Behandlingen etter operasjonen har som mål å begrense smerte og stress til et minimum. Tidlig gjenopptak av de ulike organfunksjoner er avgjørende for et best mulig resultat, blant annet gjennom tidlig normal ernæring via munnen og tidlig mobilisering. Man prøver også å begrense bruken av sonder, dren, katetre og innskrenkninger i aktiviteten etter inngrepet. Likevel viser det seg her som ellers i samfunnet at gamle vaner er vonde å vende. Det er ikke så lett å endre praksis.

Utfordringer

Som det fremgår av det ovenstående er det mange forklaringer på hvorfor det fortsatt kan være farlig å bli operert. Økt oppmerksomhet på den enkelte behandlingsenhet og sykehus om resultatene av inngrepene, er et viktig tiltak. Fortløpende registrering av operasjonene, analyser og vurderinger av tiltak som kan bedre resultatene, vil i fremtiden få en mer sentral plass i planleggingen og gjennomføringen av nye operasjoner. Et tettere samarbeid mellom anestesilege, kirurg og de kirurgiske sykepleierne er nødvendig. Bedre overvåkning i den postoperative fasen er et annet tiltak. Kanskje er det behov for økt spesialisering av sykepleierne.

Vil du vite mer?