Informasjon

Behandling med filler

Fyllstoffer, fillere, brukes i kosmetisk kirurgi til å forme hud og ansikt. Disse stoffene virker ved å legge seg i og fyller ut ujevnheter under huden.

En filler er en romoppfyllende gel som sprøytes inn i huden for å behandle rynker, gi fyldigere lepper og forme kinnbein og hake.

Hva er fillere?

Rynker oppstår fordi de stoffene som fyller ut huden fra innsiden, minsker etterhvert som vi blir eldre. Slike rynker finner vi først og fremst i ansiktet og på halsen. De kan ofte behandles effektivt ved at området under rynkene/foldene fylles ved hjelp av en filler.

En filler er en romoppfyllende gel som sprøytes inn i huden for å behandle rynker, gi fyldigere lepper og forme kinnbein og hake. Hovedbestanddelen i en filler er vanligvis hyaluronsyre, det samme stoffet som finnes i huden. 

Hyaluronsyre er et sukkerkompleks som blant annet produseres i hud og brusk hos dyr og mennesker. I huden fyller det tomrommet mellom et nettverk av små kollagen- og elastintråder. Hyaluronsyre spiller en viktig rolle i hudens vannbindende evne og gjør den strammere og fastere. Alt dette regnes som bindevev. Hyaluronsyre framstilles fra hanekammer, planter og bakterier. Siden det er likt i alle dyr, forekommer allergiske reaksjoner svært sjeldent.  Hyaluronsyre er også blitt brukt til å "smøre" leddene hos pasienter med slitasjeforandringer i ledd, blant annet kneleddet.

Fillere hører til den ikke-kirurgiske kategorien hudfyllstoffer eller dermal fillers på engelsk. Noen har permanent virkning mens andre har en forbigående effekt. Hudfyllstoffer sprøytes i huden for å jevne ut linjer i ansiktet, markere munnvikene og fylle hulrom i kinn og hake. Eksempler på slike produkter er Restylane, Bio-Alcamid, Hydrafil, Hylaform, Juvederm, Radiessse og Silskin. Restylane er den originale hyaluronsyrefilleren. Ulike fyllstoffer kan ha ulike formål.

Formål

Det romoppfyllende stoffet sprøytes først og fremst rundt munnen, på kinnene og i pannen mellom øyebrynene. Formålet er å behandle rynker, gi fyldigere lepper og forme kinnbein og hake. Men fillere kan også brukes i håndbaken og brystområdet for å glatte ut huden.

Behandling

Behandleren sprøyter inn fyllstoffet i serier av små injeksjoner, og området masseres forsiktig under prosedyren. Vanligvis sprøytes en filler like under huden med en svært tynn nål. Masseringen skal spre stoffet utover. Du kan forvente en liten hevelse og ømhet på innsprøytningsstedet i 2-4 dager etter behandlingen. I tillegg kan huden bli litt rød. Det er vanlig å kombinere en filler med Botox for å behandle rynker og furer i ansiktet. Fillerbehandling tar 15-30 minutter.

Resultater

Resultatene kan observeres øyeblikkelig. Rynkene blir ofte jevnet ut og huden blir glattere. Leppene kan bli større og mer markante. Hvor godt resultatet blir, og hvor lenge effekten varer, er også avhengig av din hudtype, ansiktsstruktur, alder og livsstil. Ulempen med hudfyllstoffer er at resultatene er svært avhengige av behandleren. En filler kan f. eks settes for dypt i underhuden, eller du kan få for mye av det sprøytet inn i ansiktet ditt. Teknikken som brukes kan også påvirke varigheten.

Injeksjon av en filler er ikke en permanent prosedyre, og effekten varer i 6-18 måneder avhengig av hvilken hudtype du har og sirkulasjon i huden. Det er nødvendig med oppfølgingsbehandling med jevne mellomrom. Varigheten er avhengig av hvilke områder filleren blir brukt på.

Bivirkninger

Det er en veldig liten risiko for allergiske reaksjoner eller blødning i det behandlede området.

Utbredelse

Ikke-kirurgisk kosmetisk behandling har hatt en eksplosiv vekst de siste årene. Hyaluronsyrebaserte fillere var ifølge American Society for Aesthetic Plastic Surgery (ASAPS), det nest mest populære ikke-kirurgiske kosmetiske inngrepet i USA. Ca. 2.3 millioner behandlinger ble utført i 2014.

I USA har kosmetiske inngrep som innebærer kirurgi, økt med 114% siden 1997. Men i løpet av samme tid har antall ikke-kirurgiske behandlinger økt med hele 754%. Av de 11,7 millioner inngrepene som ble gjort i USA i 2007, var ikke mindre enn 82% ikke-kirurgiske. Rynkebehandling med injeksjon av Botox og filler, samt hårfjerning med laser, var de mest brukte metodene.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Arndt K, May J. Cosmetic Surgery A to Z. Harvard Medical School: 2006.
  2. Cosmetic surgery information for patients. Department of Health: 2006.