Informasjon

Fettsuging

Figurforming, fettfjerning, liposkulptur og liposuksjon er andre benevninger som brukes side om side med fettsuging. På fagspråket regnes liposkulptur som en videreutvikling av liposuksjon (fettsuging), som kom på midten av 1970-tallet.

Liposkulptur skal være mer nøyaktig og gi færre ujevnheter i de behandlede områdene. Til tross for at metoden ikke krever store snitt på kroppen, regnes det som kirurgi. Inngrepet etterlater små sår på huden, men store sår innvendig. Fettsuging er blant de mest utførte kosmetisk kirurgiske inngrepene.

fettsuging
Se animasjon om fettsuging:

Formål

Formålet er å fjerne fettansamlinger på kroppen som er vanskelig å få bort gjennom diett og trening. Eksempler på slike områder på kroppen er hake, bryst, magen, midjen, hoftene, rumpeballene, overarmer, lår og knær. Også uønsket fett på andre deler av kroppen kan fjernes ved hjelp av fettsuging. Den kirurgiske teknikken brukes gjerne på flere steder samtidig for å endre på kroppsfasongen.

Fettsuging kan ikke gjøres hos sterkt overvektige, grensen går ved kroppsmasseindeks (KMI) 30. Ved KMI over 30 øker muligheten for komplikasjoner betydelig.

Operasjonen

Under konsultasjonen vil plastikkirurgen avgjøre hvilke fettansamlinger som kan tas vekk. Også hudens elastisitet blir testet for å se om det er behov for å fjerne overflødig hud (for eksempel ved hjelp av bukplastikk) under eller etter inngrepet. På operasjonsdagen vil de stedene på kroppen din som skal behandles, være merket med tusj. Så gjør plastikkirurgen flere små snitt på huden og stikker en kanyle eller et rør med sugemekanisme inn i hvert snitt eller åpning. Sugekanylen beveges fram og tilbake i forskjellige retninger for å fjerne fettceller fra flere fettlag i kroppen.

Det gule fettet flyter så sammen med små mengder blod og kroppsvæsker i sterile slanger og samles til slutt i en beholder. Når tilstrekkelig med fett er sugd ut, sys åpningene igjen og dekkes med gassbind. Det kan være fristende å be plastikkirurgen om å suge ut så mye fett han/hun kan, men dersom det suges ut for mye, blir det svært vanskelig å rette på ujevnheter i ettertid.

Varigheten av inngrepet avhenger av hvilke teknikker plastikkirurgen bruker og mengden av fett som skal fjernes. Det kan ta alt fra en til fem timer. Fettsuging kan utføres i lokalbedøvelse eller i narkose.

Fettsuging kan utføres som en del av andre kosmetiske operasjoner som ansiktsløftning, brystreduksjon og mageplastikk.

Slik forebygger du kirurgiske komplikasjoner

Ulike teknikker

Det finnes flere ulike teknikker for å fjerne uønsket fett. En metode går ut på å fylle området som skal fettsuges, med en spesiell væske. Den medisinske væsken inneholder lokalbedøvelse, saltløsning og et stoff som gjør at blodårene trekker seg sammen. Fettet blir stivt og området hovent, noe som gjør det lettere å suge det ut. En annen teknikk tar i bruk samme væske, men i mindre mengder.

Noen klinikker tilbyr å knuse fettcellene dine ved hjelp hudgjennomtrengelig ultralyd. Den nye teknologien med høyfrekvente lydbølger skal gjøre det enklere for plastikkirurgen å fjerne fettet med sugekanylen. Men effekten av ultralyd og langtidsbivirkninger er ikke godt nok dokumentert i forskningen1, mener norske helsemyndigheter.

Resultater

Etter operasjonen får du et kompresjonsplagg som skal sitte på kroppen i 2-6 uker. Dette for å unngå ujevnheter og løshengende hud. Det er vanlig å få stingene fjernet etter 5-10 dager.

Hvis du holder vekten vedlike, kan resultatet vare i lang tid. Det blir nemlig ikke dannet nye fettceller som erstatter de som plastikkirurgen fjernet. I puberteten bestemmer kroppen seg for å ha en bestemt mengde fettceller. Men det utelukker ikke muligheten for at du får mer fett på kroppen - størrelsen på hver enkelt gjenværende fettcelle kan øke.

Fettsuging er derfor ikke et alternativ til diett og trening. Det er ikke en slankemetode og heller ikke en behandling mot appelsinhud. Den kirurgiske teknikken fjerner bare underhudsfett og ikke fett som ligger innenfor musklene. Fettsuging hjelper av den grunn ikke mot magefedme/ølvom hos menn.

Bivirkninger

Du vil oppleve hevelser, blåmerker og sår hud i tiden etter inngrepet. Smertestillende medisiner kan redusere ubehaget. Hevelsene er verst etter 3 dager, men de kan vare i 8 uker. Blåmerkene varer i omtrent 10 dager. De fleste er tilbake i lett arbeid etter to uker. Tung aktivitet som vektløfting, løping eller aerobics bør unngås. På den annen side bør du heller ikke sitte i ro hele dagen. Gåturer kan forhindre blodlevringer i bena. Det kan ta 1-3 måneder og noen få ganger ett år, før du får se de endelige resultatene av fettsugingen. I løpet av denne tiden kan du massere de behandlede områdene for å glatte ut eventuelle ujevnheter. Arrene er som regel små og forsvinner av seg selv over tid.

Mulige komplikasjoner

Hvis huden din har dårlig elastisitet, vil den henge mer enn normalt. Denne overflødige huden kan skjæres bort av plastikkirurgen under fettsugingen eller i en senere operasjon. Komplikasjoner kan oppstå ved all kirurgi, men forekommer sjelden ved fettsuging. Du kan risikere å få arr, infeksjon, skader på nerver, ujevnheter og nummenhet i det behandlede området. Fettsuging innebærer også en viss risiko for å få væske i lungene (lungeødem), blodpropp, blødninger, væsketap, hjertesvikt og skade på indre organer. Ultralydbehandling kan også gi innvendige og utvendige forbrenninger. Jo mer omfattende operasjonen er, desto større er risikoen. Mennesker med dårlig helse (hjerte- og karsykdommer, diabetes og nedsatt immunforsvar) og overvektige er i risikogruppen.

Les mer om vanlige komplikasjoner ved kosmetisk kirurgi her!

Utbredelse

Fettsuging er det tredje vanligste kirurgiske inngrepet i Norge, står det i Helsetilsynets rapport om kosmetisk kirurgi fra 2004. Bare brystforstørrelse og øyelokksoperasjoner gjøres oftere. I USA er fettsuging det vanligste kosmetisk, kirurgiske inngrepet, ifølge American Society for Aesthetic Plastic Surgerys (ASAPS) statistikker. I 2014 ble det utført 210.000 inngrep i Statene. I Norge velger over 1000 personer fettsuging hvert år.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Lavrak V, Norderhaug IN. Sikkerhet og klinisk effekt av hudgjennomtrengende fokusert ultralyd som metode for varig fjerning av uønsket kroppsfett. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2008.
  2. Arndt K, May J. Cosmetic Surgery A to Z. Harvard Medical School: 2006.
  3. Cosmetic surgery information for patients. Department of Health: 2006.
  4. Kosmetisk kirurgiske inngrep i Norge. Helsetilsynet: 8/2004.
  5. ASAPS 2007 Statistics on Cosmetic Surgery. American Society for Aesthetic Plastic Surgery: 2008. www.surgery.org