Informasjon

Kosmetisk kirurgi

Hva innebærer kosmetisk kirurgi? Få oversikt her.

Før du går til en plastikkirurg, kan det være lurt å skaffe deg oversikt over kosmetisk kirurgi i Norge. Plastisk kirurgi, plastikkirurgi, estetisk plastikkirurgi og kosmetisk kirurgi, er begreper som brukes om hverandre.

Vår tids medisinske teknologi har gitt oss mange måter å forandre utseendet vårt på. Du kan velge å gå opp eller ned én BH-størrelse, få fyldigere lepper eller fjerne rynkene i ansiktet. Det er blitt tryggere, mindre smertefullt og resultatene er bedre enn tidligere. Du trenger heller ikke å ty til skalpellen. Ikke-kirurgisk behandling har nemlig hatt en eksplosiv vekst de siste årene.

Hva er kosmetisk kirurgi?

Formålet med kosmetisk kirurgi eller estetisk plastikkirurgi er å oppnå en kosmetisk gevinst for pasienten. Utseendet blir forandret til det pasienten anser som bedre ved hjelp av kirurgiske inngrep. Betegnelsen blir ofte brukt når det ikke foreligger noen medisinsk grunn for operasjonen. Kosmetisk kirurgi er ikke en egen medisinsk spesialitet, som hjertesykdommer er, men det er en framtredende del av fagfeltet plastikkirurgi. De vanligste kirurgiske inngrepene er brystforstørrelse med silikonimplantater, fettsuging og øyelokksoperasjoner.

I Norge gjøres rekonstruktiv plastikkirurgi i hovedsak på offentlige sykehus, mens kosmetisk kirurgi utføres på private klinikker. Rekonstruktiv plastikkirurgi blir normalt dekket av staten og gir rett til sykemelding. Kosmetisk kirurgi (estetisk kirurgi) betales av pasienten selv og gir ikke rett til sykemelding i Norge.

I dagligtalen omhandler kosmetisk kirurgi som regel også ikke-kirurgisk behandling. I USA ble det i 2016 utført 1,8 millioner kosmetiske kirurgiske prosedyrer. De hyppigst utførte inngrepene var brystforstørrelse, fettsuging, neseplastikk, øyelokksoperasjoner og ansiktsløft. Det har vært en markant økning i antall kosmetiske inngrep både i USA og i Norge over de siste 10-20 årene. Men i løpet av samme tid har antall ikke-kirurgiske behandlinger økt betydelig mere. I USA utgjør ikke-kirurgiske kosmetiske prosedyrer over 80% av alle kosmetiske prosedyrer. Rynkebehandling med injeksjon av Botox og Restylane samt hårfjerning med laser var de mest brukte metodene.

Intimkirurgi omfatter ulike typer inngrep som utføres på eller i nær tilknytning til de ytre genitalia, uavhengig av indikasjonen for inngrepet. Det vanligst utførte intimkirurgiske inngrepet er labiaplastikk, som er forminsking av de indre kjønnslepper (labia minora). Labiaplastikk er ingen ny behandlingsmetode, men det har vært økende oppmerksomhet omkring prosedyren i de senere år. Forstørrede kjønnslepper kan gi opphav til smerter under samleie, kroniske urinveisinfeksjoner, irritasjon og gnaging i underlivet, problemer med intimhygienen og plager ved sportsutøvelse som gir trykk mot underlivet, slik som ridning og sykling. I 2016 ble det i Norge utført totalt 517 prosedyrer som kan betegnes som intimkirurgi hos totalt 416 kvinner. Labiaplastikk var det klart hyppigst utførte inngrepet, med 67% av det totale antall.