Informasjon

Kosmetisk kirurgi

Hva innebærer kosmetisk kirurgi? Få oversikt her.

Temaside om Korona

Før du går til en plastikkirurg, kan det være lurt å skaffe deg oversikt over kosmetisk kirurgi i Norge. Plastisk kirurgi, plastikkirurgi, estetisk plastikkirurgi og kosmetisk kirurgi, er begreper som brukes om hverandre.

Vår tids medisinske teknologi har gitt oss mange måter å forandre utseendet vårt på. Du kan velge å gå opp eller ned én BH-størrelse, få fyldigere lepper eller fjerne rynkene i ansiktet. Det er blitt tryggere, mindre smertefullt og resultatene er bedre enn tidligere. Du trenger heller ikke å ty til skalpellen. Ikke-kirurgisk behandling har nemlig hatt en eksplosiv vekst de siste årene.

Hva er kosmetisk kirurgi?

Formålet med kosmetisk kirurgi eller estetisk plastikkirurgi er å oppnå en kosmetisk gevinst for pasienten. Utseendet blir forandret til det pasienten anser som bedre ved hjelp av kirurgiske inngrep. Betegnelsen blir ofte brukt når det ikke foreligger noen medisinsk grunn for operasjonen. Kosmetisk kirurgi er ikke en egen medisinsk spesialitet, som hjertesykdommer er, men det er en framtredende del av fagfeltet plastikkirurgi. De vanligste kirurgiske inngrepene er brystforstørrelse med silikonimplantater, fettsuging og øyelokksoperasjoner.

I Norge gjøres rekonstruktiv plastikkirurgi i hovedsak på offentlige sykehus, mens kosmetisk kirurgi utføres på private klinikker. Rekonstruktiv plastikkirurgi blir normalt dekket av staten og gir rett til sykemelding. Kosmetisk kirurgi (estetisk kirurgi) betales av pasienten selv og gir ikke rett til sykemelding i Norge.

I dagligtalen omhandler kosmetisk kirurgi som regel også ikke-kirurgisk behandling. I USA ble det i 2016 utført 1,8 millioner kosmetiske kirurgiske prosedyrer. De hyppigst utførte inngrepene var brystforstørrelse, fettsuging, neseplastikk, øyelokksoperasjoner og ansiktsløft. Det har vært en markant økning i antall kosmetiske inngrep både i USA og i Norge over de siste 10-20 årene. Men i løpet av samme tid har antall ikke-kirurgiske behandlinger økt betydelig mere. I USA utgjør ikke-kirurgiske kosmetiske prosedyrer over 80% av alle kosmetiske prosedyrer. Rynkebehandling med injeksjon av Botox og Restylane samt hårfjerning med laser var de mest brukte metodene.

Intimkirurgi omfatter ulike typer inngrep som utføres på eller i nær tilknytning til de ytre genitalia, uavhengig av indikasjonen for inngrepet. Det vanligst utførte intimkirurgiske inngrepet er labiaplastikk, som er forminsking av de indre kjønnslepper (labia minora). Labiaplastikk er ingen ny behandlingsmetode, men det har vært økende oppmerksomhet omkring prosedyren i de senere år. Forstørrede kjønnslepper kan gi opphav til smerter under samleie, kroniske urinveisinfeksjoner, irritasjon og gnaging i underlivet, problemer med intimhygienen og plager ved sportsutøvelse som gir trykk mot underlivet, slik som ridning og sykling. I 2016 ble det i Norge utført totalt 517 prosedyrer som kan betegnes som intimkirurgi hos totalt 416 kvinner. Labiaplastikk var det klart hyppigst utførte inngrepet, med 67% av det totale antall.

Hvem kan utøve kosmetisk kirurgi?

Plastikkirurger og noen andre spesialister har tillatelse til å drive med denne type kirurgi i Norge. Det er 237 godkjente spesialister i plastisk kirurgi i Norge (mai 2018). Ikke alle disse er praktiserende. Noen bor i utlandet, andre er pensjonerte eller har andre grunner for å ikke praktisere. I 2004 anslo Helsetilsynet at halvparten av de praktiserende spesialistene jobber heltid på klinikker som driver med kosmetisk kirurgi. I tillegg arbeider flere kirurger deltid i klinikker ved siden av sine ordinære stillinger.

Historie

kosmetisk kirurgi2

Plastikkirurgi er en ung gren i medisinen. Begrepet kommer fra det greske ordet "plastikos" som betyr å forme eller å skape. Og det har ikke noe med materialet "plast" å gjøre. Den moderne krigsføringen under 1. og 2. verdenskrig resulterte i nye typer skader hos soldatene. Spesielt brannskadde og vansirede krigsofre fikk gradvis et økende behov for kirurgi som kunne rekonstruere utseendet deres. Flere leger begynte å spesialisere seg innenfor dette feltet og utviklet metoder for å hjelpe disse menneskene. Etter hvert oppdaget man også behovet og mulighetene for å gjøre kosmetiske endringer med de samme teknikkene på friske personer. Skjønnhetskirurgien var født.

Utbredelse

I 2014 ble det utført 13.9 millioner (minimalt invasive) kirurgiske inngrep i USA. Kvinner utgjør 90 prosent av inngrepene, mens menn står for 10 prosent. Selv om tallene i Norge er mye mindre, er fordelingen mellom kjønnene den samme, ifølge Helsetilsynets rapport om kosmetisk kirurgi fra 2004. Myndighetene regner med at det blir gjort mellom 8000 og 9000 kosmetiske inngrep i Norge hvert år. Snaut en fjerdedel av norske kvinner kunne tenke seg å gjennomføre en kosmetisk operasjon, viser en norsk studie.

Bare private klinikker

I Norge blir ikke skjønnhetsskapende operasjoner uten medisinsk grunn dekket av NAV/Helfo. Pasienten må selv betale for alle omkostningene. Slike operasjoner blir ikke utført på sykehus, og du får heller ikke sykemelding. Men det er en gråsone mellom hva som vurderes som en "kosmetisk indikasjon" eller en "medisinsk indikasjon". Alle operasjoner med kosmetisk indikasjon gjøres hos private klinikker og stort sett utelukkende som dagkirurgi. Eksempler på operasjoner med medisinske grunner kan være brystreduksjon, utstående ører og ulik størrelse på brystene. Disse gir nødvendigvis ikke støtte fra NAV/Helfo, men du har krav på sykemelding.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Cosmetic surgery information for patients. Department of Health: 2006.
  2. Arndt K, May J. Cosmetic Surgery A to Z. Harvard Medical School: 2006.
  3. Kosmetisk kirurgiske inngrep i Norge. Helsetilsynet: 8/2004.
  4. ASAPS 2014. American Society of Plastic Surgeons Reports Cosmetic Procedures Increased 3 Percent in 2014. American Society for Aesthetic Plastic Surgery: 2015. www.plasticsurgery.org
  5. von Soest T, Kvalem IL, Roald HE, Skolleborg KC. Kosmetisk kirurgi blant norske kvinner. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 1776-8. Tidsskrift for Den norske legeforening
  6. Rosenberg BE, Morken N-H. Intimkirurgi i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2017 . doi:10.4045/tidsskr.17.0310 DOI