Informasjon

Brystforstørrelse med silikon

Brystforstørrelse med silikon blir i Norge stort sett utført ved private klinikker. Omfattende forskning har ikke kunnet vise at silikonimplantat er farlig eller øker risikoen for kreft, men det kan gjøre kreftdiagnostikk vanskeligere.

Brystimplantater anvendes på kosmetisk (estetisk) indikasjon ved brystforstørring. Operasjonen utføres i Norge av privatpraktiserende plastikkirurger og enkelte generelle kirurger med spesiell tillatelse til å drive med kosmetisk kirurgi. Det koster fra cirka 35.000 kroner til vel 60.000 kroner for en brystforstørrelse i Norge. Prisen avhenger av hvilken metode som anvendes.

Brystimplantater anvendes også ved brystrekonstruksjon etter fjerning av bryst som følge av brystkreft og ved medfødte utviklingsfeil i brystene. Brystrekonstruktive inngrep utføres hovedsakelig ved privatklinikker eller ved plastikkirurgiske avdelinger ved sykehusene.

brystrekontruksjon
Animasjon om brystrekontruksjon

Det finnes ingen statistikk over antall brystproteser som opereres inn per år i Norge. Allerede i 2005 antok man at mer enn 100.000 norske kvinner hadde silikonbrystimplantater etter brystforstørring eller brystrekonstruksjon. I Norge har det vært en økning i antall proteseoperasjoner i forbindelse med brystkreftoperasjoner der brystet må fjernes, fra 2012. Fra det året ble det rutine å tilby primær rekonstruksjon med protese til pasienter som måtte fjerne brystet ved brystkreft. I USA har man observert en økning i antall kosmetiske brystforstørrelser på 40 prosent i perioden fra 2000 til 2016. Det er ikke usannsynlig at vi har hatt den samme økningen i Norge. Antall brystforstørrende operasjoner øker, og antall kvinner med silikonbrystimplantater blir stadig høyere.

Er silikonimplantater farlige?

Opp gjennom årene har det vært mye oppmerksomhet omkring de helsemessige sidene ved brystimplantasjonskirurgien. I USA har det siden 1992 vært forbudt å anvende silikonimplantater ved brystforstørring. Dette forbudet ble opphevet i 20061.

Et slikt forbud er ikke innført i Europa eller i Norge, fordi man tross omfattende forskning ikke har kunnet vise at silikonimplantat øker risikoen for sykdom. I Norge anslår man at 90-95 prosent av brystimplantatene inneholder silikon, resten saltvann.

Hva er silikonimplantater?

Alle brystproteser har et utvendig skall av silikon i flere lag for gi best mulig styrke og tetthet. Fylles dette skallet med silikon, kaller man det en silikonprotese. Det kalles en saltvannsprotese når skallet fylles med saltvann. De fleste kirurger mener at brystproteser fylt med silikongele er tryggest og best. Silikon er et meget stabilt stoff med antatt ubegrenset holdbarhet, og omfattende forskning har vist at stoffet er ufarlig for mennesker. Silikon reagerer i liten grad med kroppens vev. Samtidig har silikon i geléform en konsistens som likner på brystvevets.

Brystimplantater finnes i forskjellige størrelser og former.

Det første silikonbrystimplantatet ble introdusert i 1964. Siden da har det foregått en stadig forbedring av silikonimplantatene slik at de nye implantatene i svært liten grad skader eller forandrer brystene. Silikonbrystimplantater fremstilles nå i mange former og størrelser, hvilket i langt høyere grad har gjort det mulig å tilpasse behandlingen til den enkelte kvinnes behov. I 1990-årene ble de såkalte anatomiske implantatene introdusert. De er dråpeformet og fremstilles i forskjellige høyder og bredder, for å etterlikne brystets naturlige form.

Det finnes også en implantatform som kan utvides ved gjentatte innsprøytinger av saltvann gjennom en ventil. Dette implantatet blir først og fremst benyttet hos kvinner som er operert for brystkreft. Man oppnår da en gradvis uttøyning av huden i brystveggen inntil ønsker brystvolum er nådd.

Hvordan foregår operasjonen?

Silikonimplantatet kan enten plasseres under den store brystmuskelen eller på utsiden av muskelen, men under brystkjertelen. Lokale anatomiske forhold har stor betydning for hvilken metode som velges. Der brystet helt eller delvis mangler, legges implantatet med fordel under muskelen for å oppnå tilstrekkelig dekning med bløtvev over implantatet. Tilsvarende kan det være nok å plassere implantatet i en "lomme" over muskelen i de tilfeller hvor brystkjertelen er bevart. Det er ingen sterke føringer om hva som er riktig metode. Plasseringen avhenger som regel av kirurgens erfaring og oppfatning.

Dersom overliggende hud er svært stram, vil kirurgen kunne velge en protese som lar seg gradvis forstørre med å sprøyte inn økte mengder saltvann i protesen etter som huden tøyes. Når protesen har nådd sin ønskede størrelse, fjernes denne protesen og det opereres inn et vanlig implantat.

Ved brystforstørring plasseres implantatet som regel under brystkjertelen gjennom et hudsnitt på undersiden av brystet eller rundt brystvorten. Inngrepet kan utføres i lokalbedøvelse.

Komplikasjoner til brystimplantater

Komplikasjoner er svært sjeldne. Man kan inndele i tidlige og sene komplikasjoner.

Blødning. Etter alle typer operasjoner vil man av og til kunne oppleve blødning inn i sårhulen. Behandlet raskt og riktig har slik blødning ingen betydning for det endelige resultatet. For å forebygge blødning etter operasjonen, er det svært viktig å følge de råd som gis før operasjonen og å holde seg i ro den første uken.

Infeksjon. Forekommer svært sjelden.

Defekt protese. Ved svært harde slag eller støt mot brystet kan det oppstå rifter i protesen. Har man vært utsatt for noe slikt, bør brystene undersøkes med ultralyd eller MR for å utelukke skade på innlegget. En skade på innlegget krever en ny operasjon der protesen skiftes. Protesene tåler idrettsaktiviteter og harde kjærtegn. Det skal svært mye til for at de ødelegges.

Sammentrekninger rundt implantatet (kapselkontraktur). Er den hyppigste senkomplikasjonen til silikonbrystimplantasjon. Kroppen vil som et normalt svar på et fremmedlegeme danne en kapsel rundt implantatet. Over tid kan kapselen skrumpe/ trekke seg sammen. Etter hvert blir brystet hardere og implantatet blir synlig under huden. I ytterste konsekvens blir brystet smertefullt, og implantatet kan forflytte seg fra sin opprinnelige plass. Da må det fjernes. Det råder usikkerhet om hvor hyppig denne komplikasjonen er, men de aller fleste som utvikler denne komplikasjonen, gjør så innen to år etter operasjonen. Harde bryst forekommer sjelden ved bruk av moderne silikon proteser, det forekommer hos cirka fem prosent i løpet av ti år.

Dagens proteser består av et forsterket silikonskall og er fylt med en relativ formstabil men myk silikongele. Problemene med lekkasje er derfor nærmest eliminert. Komplikasjonen, hard kapseldannelse, har de senere årene blitt kraftig redusert som følge av forbedrede proteser, forbedret individuell vurdering, planlegging samt bedre operasjonsteknikker.

Det er ikke meningen å skifte ut dagens implantater med mindre man har ubehag eller det oppdages noe feil med dem.

Er silikonbrystimplantater helsefarlige?

I debatten om helsefaren ved silikonbrystimplantater har det vært mye oppmerksomhet rundt en mulig sammenheng til kreft og autoimmune sykdommer. Forskningen på området er omfattende og foreløpig har man konkludert at implantatene ikke er kreftfremkallende og ikke fører til autoimmune sykdommer. Man har vært inne på at implantat kan forsinke diagnostiseringen av brystkreft ved å blokkere røntgenstrålene ved mammografi. Foreløpig har man ikke funnet sikre holdepunkter for dette. Implantasjon kan imidlertid gjøre kreftdiagnostikken vanskelig. Det må ofte tas flere bilder for å oppnå en tilfredsstillende fremstilling av brystvevet. Samtidig bør det være erfarne røntgenleger med tilgang til tilleggsundersøkelser som ultralyd og MR som utfører den mammografiske vurderingen.

Selv om forskningen frikjenner silikonimplantatene fra å forårsake sykdom, er det likevel grunn til å være tilbakeholden. Vi mangler langtidsstudier med de nye silikonimplantatene. Eksperter på området stiller spørsmål ved om det er riktig å utføre brystforstørrende inngrep hos unge kvinner med normale bryster.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. U.S. Food and Drug Administration. FDA Approves Silicone Gel-Filled Breast Implants After In-Depth Evaluation. U.S. Food and Drug Administration 2006. www.fda.gov
  2. Tindholdt TT, Mesic H, Tønseth KA, Harbo SO. Silikonbrystimplantater gjennom 40 år. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 739-41. PubMed
  3. Nahabedian M. Implant-based breast reconstruction and augmentation. UpToDate, last updated Apr 24, 2017. www.uptodate.com