Behandling av mindre brannskader

En forutsetning for nedenstående behandling er at omfang og alvorlighetsgrad av forbrenningen er klargjort, og at førstehjelp er gitt.

Førstehjelp på legekontoret

Dersom den skadede kommer direkte til legekontoret, må vanlig førstehjelp med nedkjøling av brannskaden gis dersom det er mindre enn tre timer siden forbrenningen. Skylling med rennende, kjølig vann (12-18 °C) bør starte så raskt som mulig og pågå i minst 20 minutter. Den skadede vil ofte trenge smertestillende medisin. Oppgaven for helsepersonellet er så å rengjøre såret grundig og legge på bandasje.

Rengjøring av brannskaden

Husk at en fersk brannskade i praksis er steril. Det er viktig å holde den ren for å hindre sårinfeksjon og for å sikre god tilheling. Sårstell bør gjøres med steril oppdekning. Vask såret med sterilt saltvann (0,9 % natriumklorid), eventuelt sterilt vann eller rent vann fra springen. Mindre blemmer (diameter mindre enn 6 mm) kan man la stå urørt. Større blemmer vil sprekke av seg selv og bør derfor punkteres og tømmes. I slike tilfeller bør en fjerne den løse huden. Død hud fjernes med steril saks eller nål og pinsett. Rutinemessig bruk av antibiotika verken lokalt eller som tabletter tilrås ikke.

Tetanus- og difterivaksine

Påfyllingsdose av tetanus- og difterivaksine gis til dem som ikke er fullvaksinert eller hvor det er mer enn fem år siden siste vaksine.

Vurdering av skadedybde og skadeutbredelse

Det er viktig å skille mellom overflatisk og dyp brannskade idet disse skal behandles ulikt. Den første vurderingen av skadedybde vil kun være et anslag, idet skadedybden vil kunne øke de første par dagene etter skadetidspunktet. Skadedybden bør derfor vurderes flere ganger etter noe tid. Det er spesielt vanskelig å vurdere dybde ved annengradsskade (delhudsskade) i starten, men det er allikevel viktig å gjøre seg opp en mening om denne.

Bandasjering

Innerst mot såret legges vanligvis en bandasje/nett innsmurt med salve eller vaselin for å hindre at bandasjen fester i såret. Utenpå legges kompress og flere lag med absorberende bomull/gaze. Ytterst en strekkbandasje som holder det hele på plass. Dersom det er en arm eller et bein som er forbrent, må armen/beinet holdes høyt de første 48 timene for å unngå hevelse - noe som vil forsinke sårtilhelingen.

Som regel strekker behandlingen seg over 7-10 dager.

Skifte av bandasje

Oppfølgingen av brannskader kan variere noe. Som regel tilrås kontroll av bandasjen etter 24 timer. Etter 48 timer bør såret inspiseres på nytt av legen, og bandasjen skiftes. Brannskadens dybde er på dette tidspunkt tydelig. Gror såret ukomplisert, gjøres bandasjeskift med 3-5 dagers mellomrom.

Bandasjen bør skiftes umiddelbart dersom såret blir smertefullt, illeluktende, pasienten får feber, bandasjen er gjennomtrukket av væske eller den har forskjøvet seg.

Ethvert sår som ikke er grodd i løpet av to til tre uker, bør tilses av spesialist.

Behandling ved ulike grader av forbrenning

• 1. gradsskade (epidermal skade)
  • Vil tilhele uten spesiell behandling i løpet av et par tre dager. Huden vil ha godt av smøring med fuktighetskrem.
• 2. gradsskade (delhudsskade)
  • Vil, dersom den er overflatisk, tilhele på mindre enn to uker. Ved ukomplisert tilheling vil den etterlate ingen eller kun ubetydelige arr.
  • En dyp delhudsskade trenger mer enn 14 dager på tilheling og kan medføre betydelige arrproblemer.
  • En dyp delhudsskade bør som oftest fjernes og lukkes, eller det bør utføres en hudtransplantasjon, da dette medfører mindre arrproblemer.
• 3. gradsskade (fullhudsskade)
  • Skal fjernes. Dersom skaden er liten, kan det gjøres direkte lukning. Ved større skader kreves hudtransplantasjon. Ubetydelige fullhudsskader kan behandles med konservativt sårstell.

Mer om behandling av delhudsskade (2. gradsskade)

Ved delhudsskade endrer skadedybden seg de første par dagene. Det er derfor påkrevd med ny vurdering av skadedybden dag 2 og 3. Slike sår må ikke dekkes med sølvsulfadiazinkrem (Flammazine^®) primært, da det ellers vil dannes en seig, fastsittende hinne som gjør det svært vanskelig å evaluere skadedybden. 1. grads og overflatisk 2. grads forbrenning behandles med salvekompresser eller annen ikke-heftende bandasje. Ved påvist infeksjon i brannskader dypere enn 1. grad, benyttes lokal sølvsulfadiazinkrem eller sølvholdige bandasjer sammen med hyppige sårskift.

Sølvsulfadiazinkrem benyttes ikke de første en til to dagene dersom det er usikkerhet om dybdegraden av skaden, fordi forbrenningen må vurderes på nytt innen 1-2 dager. Sølvsulfadiazinkrem gir en kunstig overflate på såret som gjør det vanskelig å vurdere omfanget av skaden.

I starten er brannsårene i en fase med hevelse og væskeutskillelse. Det er da viktig å velge bandasjemateriell som suger godt, samtidig som sårflaten holdes fuktig. Forskjellige typer polyuretanplater er vanligvis et godt valg i denne fasen, og disse skiftes hver 3.-4. dag avhengig av grad av væskeutskillelse. Når væskeutskillelsen fra såret avtar, kan man enten velge å fortsette bandasjering med polyuretanplate eller man kan gå over til hydrokolloidplate.

Medikamentell behandling?

I mange tilfeller er smertestillende behandling nødvendig. Førstevalg er paracetamol som i fulldose gir tilstrekkelig smertelindring for de fleste mindre brannskader. Et annet hyppig brukt preparat er ibuprofen (Brufen bl.a.). Hos voksne gir man gjerne 1200 mg straks og fortsetter med 600 mg x 3 til 4 inntil smertefrihet. Hos barn gir man 10 mg/kg x 4, eventuelt med en litt større startdose. Foruten å virke smertestillende, demper denne eller liknende medisiner betennelsesreaksjonen som alltid kommer.

Ved førstegrads solforbrenning brukes hydrokortison salve (fås uten resept). Ved kraftigere solforbrenning brukes kraftigere kortisonsalve som fås på resept.

Ansiktsforbrenning

Bortsett fra bagatellmessige forbrenninger bør denne typen forbrenning henvises til spesialist med erfaring i behandling av brannskader. Enkle solforbrenninger kan behandles uten bandasje, fordi det er vanskelig å få bandasjer til å sitte på. Såret bør rengjøres to ganger daglig med sterilt saltvann eller fortynnet klorhexidinløsning. Såret bør dekkes med en mild oppløsning, eksempelvis steril vaselin. Denne bør påføres hver 1-4 timer for å unngå skorpedannelse. Pasienten bør tilrås å sove med to puter under hodet de første 48 timene for å minske hevelsen i ansiktet.

Forbrenning av armer eller bein

Ved brannsår på armer eller bein er det svært viktig å stimulere pasienten til å opprettholde leddbevegeligheten. Når pasienten er i ro, må armen eller beinet holdes høyt. Disse tiltakene vil redusere hevelsen og tendensen til nedsatt leddbevegelighet.

Oppfølging

Alle brannskader bør kontrolleres innen 24 timer for sjekk av bandasjen og etter 48 timer for ny vurdering av dybde og omfang. Brannskader som ikke tilheler i løpet av to til tre uker, bør henvises til en plastisk kirurg for vurdering.

Tilhelte sår vil være ømfindtlige og ha tørr, skjellende hud som det kan utvikles pigmentforandringer i. Fuktighetskrem bør påføres daglig. Tilhelte områder bør beskyttes mot solen med solblokk i 6 til 12 måneder.

Kløe er et vanlig problem. Den forverres av varme, stress og fysisk aktivitet. Massasje med vannholdig krem kan lindre. Eventuelt kan det være aktuelt å bruke kløestillende medisin som fås på resept fra lege.

Sårinfeksjon

Ved sårinfeksjon må man ta prøve fra såret for å finne ut hvilke bakterier som er skyld i infeksjonen. Deretter kan man starte lokalbehandling med sølvsulfadiazinkrem med daglige sårskift eller sølvbandasje med sårstellshyppighet i henhold til bruksanvisning fra produsenten. Dersom pasienten skulle få allmennsymptomer med feber, må vedkommende få bredspektret antibiotikum og vurderes innlagt i sykehus for videre oppfølging.

Langtidsutsikter

Brannskader kan kompliseres med infeksjoner og på sikt mindre pene arr. Førstegrads forbrenninger tilheler uten arrdannelse. Andregrads forbrenning med bare overflatisk skade tilheler på 10-14 dager uten arr, med mindre det oppstår infeksjon. Andregrads forbrenning med dypere skade trenger mer enn 3 uker på å tilhele og etterlater arr. Det er ikke indikasjon for forebyggende bruk av lokale eller systemiske antimikrobielle midler, da disse ikke har vist å redusere forekomsten av overflatisk infeksjon, hudbetennelse eller blodforgiftning.

Vil du vite mer?

• Brannskade
• Brannskade, mindre, vurdering
• Brannskade, førstehjelp
• Brannskade, mindre - for helsepersonell