Informasjon

Leverbiopsi

En leverbiopsi er en prosedyre der det tas en vevsprøve fra leveren for undersøkelse i et mikroskop for å se etter tegn på skade eller sykdom.

Hopp til innhold

Leversykdommer

Abdomen - øvre del

Leveren er kroppens største kjertel og befinner seg oppunder mellomgulvet på høyre side (se illustrasjon). Den kan bli gjenstand for en lang rekke sykdommer. Det finnes mange prøver som gir informasjon om leverens tilstand, både i form av blodprøver og bildeundersøkelser. Noen ganger er imidlertid årsaken til leversykdom så uklar, at en mikroskopisk undersøkelse av levervev er ønsket.

Leverbiopsi

Lever og galleblære

Leverbiopsi innebærer at en tykk nål stikkes gjennom huden og inn i leveren. Siden nålen har en forholdsvis stor åpning (en "hulnål" med stor diameter), vil den skjære ut en tynn sylinder av levervev, en biopsi, som blir med ut når nålen trekkes ut. Denne biopsien kan så studeres i et mikroskop, og man har mulighet for å avsløre ulike sykdommer.

Når gjøres leverbiopsi?

Leverbiopsi er ingen rutineundersøkelse. Undersøkelsen gjøres bare i spesielle tilfeller der man har vurdert på forhånd at nytten av prøven er stor. Det dreier seg om videre utredning av unormale leverblodprøver, kronisk betennelse i leveren eller skrumplever, gulsott som man ikke finner forklaring på, alkoholiske forandringer i leveren og mistanke om kreftsykdom i leveren.

Forberedelser til undersøkelsen

I løpet av den siste uken før leverbiopsien må blodet ditt undersøkes. Man må forsikre seg om at du ikke blør unormalt lett. Dersom du bruker blodtynnende medisiner, må denne behandlingen stanse. Bruker du Marevan, stanses denne behandlingen to dager før undersøkelsen. Bruker du et nyere antikoagulasjonsmiddel (eks. dabigatran), holder det sannsynligvis å stoppe behandlingen et døgn før undersøkelsen, men avklar det med legen din. Bruker du salisylat (eks. Albyl, Dispril etc.) eller et NSAID (betennelsesdempende medisin), bør denne medisineringen stanse 5-10 dager før undersøkelsen. Når du møter til undersøkelsen, skal de siste blodprøvesvarene finnes der.

Du skal være fastende fra kl. 24 kvelden før undersøkelsen.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Undersøkelsen gir vanligvis lite ubehag. Den foregår som regel under veiledning av ultralyd. Du lokalbedøves i det området nålen stikkes inn. Nålen føres gjennom huden og inn i leveren. Noen ganger er det avgrensede forandringer i leveren man prøver å treffe, da er det viktig at man kan "sikte" seg inn ved hjelp av f.eks. ultralyd. Det hender at veiledningen en sjelden gang skjer ved hjelp av CT eller MR.

Etter undersøkelsen

Du må observeres på sykehuset i minst 24 timer etter undersøkelsen. De første fire timene må du holde sengen og være fastende. Man er særlig på vakt overfor risikoen for at det kan oppstå blødning eller bukhinnebetennelse. Blir du uvell, får smerter, feber eller det inntrer annen uregelmessighet, må du varsle i fra. Dersom det ikke inntrer komplikasjoner, utskrives du neste dag. Du bør unngå å løfte tungt eller å utsette deg for tunge fysiske belastninger uken etter undersøkelsen.

Komplikasjoner

Forbigående smerter under mellomgulvet på høyre side med utstråling til høyre skulder er hyppig forekommende, er ufarlig og lindres greit med et mildt smertestillende legemiddel. Imidlertid er leverbiopsi et inngrep som en og annen gang gir komplikasjoner. Det kan være gallelekkasje, at man stikker hull på en tarm, at man punkterer lungen eller at det oppstår en større blødning.