Informasjon

Mammografi

Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for brystkreft, lar seg avbilde.

Hva er mammografi?

Mammografi er en røntgenundersøkelse som framstiller brystvevet slik at forandringer som kan være uttrykk for brystkreft, lar seg avbilde. Kreftsvulster mindre enn 1 cm kan vanligvis ikke påvises ved rutinemessig undersøkelse av brystene utført av kvinnen selv eller legen.

Kreftsvulster er enklere å håndtere mens de er små, og dette er tanken bak masseundersøkelser med mammografi av friske kvinner. Ved hjelp av masseundersøkelser (screening) kan brystkreft oppdages før kvinnen får symptomer, og før kulen føles. I de senere år (2017) er nytten av masseundersøkelsene dratt i tvil. 

Røntgenbildet viser kjertler, melkeganger og bindevev mot en bakgrunn av fett. Ved typiske forandringer kan røntgenlegen skille godartet fra ondartet forandring. Mens godartede forandringer skyver normalt brystvev tilside når de vokser, kan ondartede forandringer vokse inn i omliggende brystvev. Utseende av svulsten og forkalkninger kan også gi viktig tilleggsinformasjon. Tidligere røntgenbilder av brystene er verdifulle til sammenligning når røntgenlegen vurderer de nye bildene. Supplerende ultralyd kan være avklarende, og gjøres som regel dersom det er spesifikke forandringer eller spesielle grunner til mistanke som ligger bak ønsket om undersøkelsen.

Det normale brystvevet endres med alderen fordi kjertelvevet etter hvert forsvinner og fettmengden øker. Det er stor variasjon i det mammografiske utseende av normale bryst. De fleste ondartede forandringer kan påvises ved mammografi, men som ved andre diagnostiske undersøkelser hender det at noe overses eller ikke er synlig på bildene. Det er derfor viktig å utføre egenkontroll av brystene, også etter en mammografiundersøkelse. Hvis noe er mistenkelig, skal andre typer undersøkelser vurderes (se under). Det er liten strålefare med undersøkelsen.

Bruk av digital mammografi gir en mer presis undersøkelse enn det som var tilgjengelig før. En bedre undersøkelse innebærer at vi fanger opp flere med kreft og færre får feilaktig beskjed om at det foreligger kreftforandringer. Det virker som masseundersøkelsene først og fremst påviser små og uskyldige svulster. Problemsvulstene vokser ofte så fort at de forårsaker symptomer før de rekker å bli fanget opp av masseundersøkelsene. Det virker som masseundersøkelsene har lite å si for hvor mange som dør av brystkreft, og mer å si for at kvinner som ikke har behov for behandling, blir feilbehandlet. Heldigvis blir undersøkelsesmetodene stadig bedre, og programmet evalueres fortløpende. 

Forrige side Neste side