Informasjon

Rektoskopi

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av sigmoideum. Undersøkelsen foregår vanligvis med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne.

Hopp til innhold

Rektum

Tykktarmen
Tykktarmen

Rektum er den medisinske betegnelsen på endetarmen. Dette er siste del av tykktarmen (kolon, se tegning). Tykktarmen starter i nedre høyre del av bukhulen (coekum), går opp mot leveren på høyre side (oppadstigende del), svinger her og går tvers over buken (tverrgående del). På venstre side har tykktarmen en ny knekk oppunder milten, før den går ned (nedadstigende del), har et lett slynget forløp et stykke (sigmoideum) og ender så i endetarmen (rektum).

Hva er rektoskopi?

Rektoskopi er en undersøkelse av endetarmen og eventuelt nedre del av sigmoideum. Undersøkelsen foregår vanligvis med et stivt, gjennomsiktig rør (rektoskop) som har en lyskilde, slik at legen kan inspisere endetarmen og dens slimhinne. Siden avføring og slim kan sive inn i rektoskopet, må legen av og til bruke en tang med et langt nebb som en tupfer kan festes i, for å tørke vekk avføring slik at utsikten bevares. Noen ganger bruker legen en knipetank (biopsitang) for å kunne bite av små slimhinnebiter (biopsier) som senere kan mikroskoperes, for å se etter mikroskopiske forandringer i slimhinnen.

Hvorfor gjøres rektoskopi?

Rektoskopi gjøres for å undersøke nedre del av tykktarmen grundig. Denne delen av tarmen fremstilles dårlig på røntgen. Et alternativ er å gjøre koloskopi, men dette er en langt mer omfattende og krevende undersøkelse.

Rektoskopi brukes i utredningen av avføringsforstyrrelser, uklare mageplager og blødninger i tarmen. Siden kreft i tykktarmen er en av de hyppigste kreftsykdommene, og mange av kreftsvulstene finnes i nedre del av tykktarmen, er rektoskopi viktig i jakten på tidlige kreftforandringer. Også betennelsessykdommer i tykktarmen kan påvises ved rektoskopi. Ved blødninger som man tror skyldes hemoroider, anbefales det også å gjøre rektoskopi, for å forsikre seg om at det ikke er en svulst som blør.

Forberedelser

Rektoskopi er vanligvis ingen smertefull undersøkelse. Mange føler imidlertid sjenanse ved å kle seg naken nedentil og bli undersøkt gjennom endetarmen, og noen er bekymret for lukt. Men for legen er dette en vanlig undersøkelse som han eller hun foretar hyppig.

Nytten av undersøkelsen er best dersom tarmen er godt tømt for avføring. Vanligvis oppnås dette ved at du 1-2 timer før undersøkelsen tar et miniklyster og tømmer tarmen. Enkelte leger foretrekker at du i tillegg tar et par avføringstabletter kvelden før undersøkelsen.

Faste er unødvendig.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Du kan plasseres på ulike måter. Det vanligste er at du ligger i en gynekologisk undersøkelsesbenk med sprikende ben. Noen ganger ligger du på magen med baken opp. Av og til er det mest hensiktsmessig at du ligger sammenkrøket på siden, med baken stikkende ut.

Legen smører inn rektoskopet godt med et smøremiddel. Ved å trykke skopet mot endetarmsåpningen glir skopet vanligvis lett inn i endetarmen. Vel inne fjerner legen en stav som har fylt opp innsiden av skopet og som letter innføringen gjennom endetarmsåpningen. Skopet lukkes igjen i den enden legen ser inn i, og legen ser gjennom et vindu. Under synets ledelse kan legen så føre skopet videre innover i endetarmen og eventuelt opp i nedre del av sigmoideum. For å få til dette, blåser legen inn litt luft via en ballong som er festet til skopet. Ved luftinnblåsingen vil tarmen utvide seg foran skopet, og det blir enklere å føre det innover.

Noen ganger kan legen på denne måten føre skopet ca. 25 cm oppover i tykktarmen. Ofte kommer man imidlertid ikke lengre inn enn ca. 15 cm, fordi det er en ganske skarp knekk på tarmen her, noe som gjør det vanskelig å kommer videre oppover.

Under uttrekkingen av rektoskopet inspiserer legen slimhinnen grundig, gjerne med sirkulerende bevegelser for å sikre seg at han får inspisert hele omkretsen av tarmhulen. Ofte blåses det inn luft for å gi bedre oversiktlighet. Dette kan oppleves litt ubehagelig fordi det kan sprenge på. Ved påvisning av forandringer kan legen ta vevsprøver med biopsitangen.

Hele undersøkelsen er vanligvis unnagjort på ca. 5 minutter.

Komplikasjoner

Komplikasjoner inntreffer meget sjeldent. Hvis legen tar vevsprøver, hender det imidlertid at det kan blø litt. Ved kraftig blødning etter at du har forlatt legekontoret, må du kontakte legen eller sykehuset. Ytterst sjelden kan det gå hull på tarmen i forbindelse med undersøkelsen, risikoen for dette er størst ved betydelige betennelsesforandringer i tarmen.

Vil du vite mer?