Spiserøret
Via spiserøret (øsofagus) forflyttes føde fra munn og hals gjennom brystskilleveggen og ned til magesekken. Spiserøret er en elastisk kanal. Muskulatur i veggen på spiserøret gjør at føde "skyves" nedover spiserøret gjennom en bølgende sammentrekning (peristaltikk) som starter øverst og forskyver seg ned til nederste del av spiserøret, noe som f.eks. er praktisk hvis man ligger når man spiser eller drikker. I overgangen til magesekken er det en lukkemuskel som hindrer at innhold i magesekken skvulper opp i spiserøret. Siden spiserøret kun består av bløtvev, må kontrastvæske brukes for å få avbildet spiserøret på røntgen.
Hva er røntgen av spiserøret?
Røntgen av spiserøret er en kontrastundersøkelse som vanligvis gjøres med bariumholdig væske og eventuelt brusepulver. Barium er et stoff som vises på røntgen. Mens pasienten drikker kontrast følges passasjen ned spiserøret på en skjerm. Undersøkelsen inngår ofte som en del av undersøkelsen av både spiserør, magesekk og tolvfingertarm.
Ved en normal undersøkelse finnes spiserøret glatt, uten svulster og med langsgående slimhinnefolder (se bilde). Det går an å se hvor hovedpulsåren og venstre hovedbronkus klemmer mot spiserøret. Under gjennomlysningen kan peristaltiske bølger observeres som uttrykk for forbigående sammentrekninger.
Undersøkelsen gjøres først og fremst i utredningen av svelgevansker.
Når gjøres røntgen av spiserøret?
Undersøkelsen gjøres ved mistanke om sykdom i spiserøret, men ofte bør man velge skopi som første undersøkelse. Noen ganger gjøres røntgen etter skopi med eller uten funn. Ved svelgevansker og mistanke om forstyrrelser i spiserørets peristaltikk gjøres ofte røntgen. Det samme gjelder mistanke om at et fremmedlegeme har satt seg fast i spiserøret, f.eks. et kjøttbein eller fiskebein. Andre grunner til å gjøre røntgen er dersom det er gått hull på spiserøret, eller det har dannet seg en fistel, en slags kanal ut fra spiserøret, f.eks. ved kreftsykdom eller Crohns sykdom. Etter operasjoner på spiserøret gjøres røntgenkontroll.
Pasientforberedelser
Faste er nødvendig fire timer før undersøkelsen. Viktige medisiner kan tas med litt vann.
Undersøkelsen
Det kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling hvordan undersøkelsen utføres. Informasjonen som du får fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.
Du undersøkes stående, eventuelt sittende, og/eller liggende i ulike posisjoner. Du svelger kontrast og eventuelt brusepulver under gjennomlysning og bildetaking. Brusepulveret danner en gass (kulldioksyd) som det er viktig at du klarer å holde på, ikke raper opp med en gang. Det er viktig at du følger instruksjonene nøye underveis da koordineringen mellom svelging og bildetaking er viktig. En vellykket undersøkelse er avhengig av at du samarbeider godt. For å unngå uskarphet i bildene er det en fordel at du holder pusten under bildeopptak. Metallgjenstander som smykke og knapper må fjernes fra undersøkelsesområdet.
Ved mistanke om at et fremmedlegeme har satt seg fast høyt oppe i spiserøret eller nedre del av halsen, anbefales det at man ser ned i svelget (laryngoskopi) før det tas røntgen. Et oversiktsbilde tas for å se etter røntgentette fremmedlegemer. Ved mistanke om fiskebein eller lignende får pasienten svelge en bomullsdott dynket i kontrast for å se om denne henger seg fast i fremmedlegemet.
Hvilke funn kan gjøres?
Røntgen av spiserøret kan påvise mange forandringer og sykdommer. Blant de hyppige og viktige tilstandene er innsnevringer i spiserøret, strikturer, som kan ha ulike årsaker. Finnes de i nedre del av spiserøret, er årsaken nesten alltid langvarig etsing av magesyre som har skvulpet opp i denne delen av spiserøret (øsofagitt ved gastroøsofageal reflukssykdom). Personer som har svelget ned syre eller lut, kan få langsgående arr som skrumper og gir et trangt spiserør over et lengre område. Årsaken kan også være stråleskader hos personer som har fått strålebehandling mot brystet. Hos yngre personer kan man støte på tilstanden akalasia, som er et trangt parti i nedre del av spiserøret og der øvre del av spiserøret er utvidet. En kreftsvulst gir et typisk bilde der hele omkretsen av spiserøret er forandret, kanalen er uregelmessig over et parti på flere centimeter og en oppfylning kan ses tydelig. CT gir bedre bilder av svulsten og dens eventuelle innvekst i naboorganer, lymfeknutespredning, eller spredning til lever eller lunger.
Videre undersøkelser av funn i spiserøret vil som regel være endoskopi, CT eller MR.
