Tykktarmen
Tykktarmen inndeles i en oppadstigende høyre del (cøkum og ascendens), en tversgående del (transversum), en nedadgående venstre del (descendens og sigmoideum) og endetarmen (rektum) (se figur). Overgangen mellom tynntarmen og tykktarmen, ileocøkal-klaffen, befinner seg i nedre høyre del.
Tykktarmsveggen har både langsgående og tversgående muskulatur som gjør at tarmen kan trekke seg sammen og utvide seg. Tarmen blir på denne måten delt opp i mange mindre partier (haustrae). Tarmen er derfor ikke som en sykkelslange, men den veksler mellom smalere og videre avsnitt. I tykktarmen skjer mye av væskeopptaket fra tarmen. Når avføringen ankommer tykktarmen, er den svært løs, men innen den tømmer seg ut av tarmen på venstresiden, har den fått en fast og "tørr" form.
Hva er røntgen av tykktarmen?
Ved hjelp av røntgenkontrast gir undersøkelsen en bildefremstilling av rektum, sigmoideum, nedadgående del, tversgående del, oppadgående del og frem til ileocøkal-klaffen. Undersøkelsen viser posisjon, kontrastfyllinger og bevegelser av kontrast gjennom tykktarmen. Undersøkelsen foregår både som fotografering og som gjennomlysning der røntgenlegen observerer "levende" bevegelser i tarmen. Røntgen tykktarm kan gjøres som enkel-kontrast, tarmen fylles da med bariumoppløsning. Ved dobbel-kontrast blåses luft inn i tarmen slik at en blanding av luft og barium kan gi mer presise bilder av slimhinnen. Bildene av rektum (endetarmen) er ofte av utilfredsstillende kvalitet på grunn av inneliggende ballongkateter og det anbefales at rektoskopi utføres av henvisende lege før tykktarmsrøntgen.
En normal undersøkelse av tykktarmen viser normal posisjon, slimhinnekonturer og bevegelighet uten innsnevringer (strikturer), utposninger (divertikler) eller fyllingsdefekter (områder som ikke fylles med kontrast). Lengden av tykktarmen er svært variabel, hos noen gjør derfor tarmen ekstra bøyninger (loops). Haustra ses gjennom det meste av tykktarmen, men kan mangle i nedre del av tarmen.
Indikasjoner
Undersøkelsen gjøres i utredningen av tilstander som divertikulose og divertikulitt, polypper, betennelser (kolitt), forsnevringer, svulster og blødninger. Røntgen av tykktarmen gir ved de fleste tilstander mindre presise resultater enn koloskopi. Ved klar mistanke om sykdom i tykktarmen anbefales heller å gjøre koloskopi fordi denne undersøkelsen gir mulighet for inspeksjon av slimhinnen, biopsering (tar vevsprøver) og fjerning av mindre polypper og svulster.
Pasientforberedelser
En god undersøkelse krever at tykktarmen på forhånd er godt tømt for avføring. Dårlig tømning gir en dårlig undersøkelse med stor risiko for å overse viktige forandringer i tarmen. Tømningsregimet kan variere fra røntgenavdeling til røntgenavdeling og du må følge de instruksjoner du får fra den avdelingen du skal til. Du kan f.eks. bruke Toilax kombinasjonspakning. Dagen før undersøkelsen tar du 2 tabletter ved lunsjtid og 2 tabletter om kvelden. Om morgenen undersøkelsesdagen tar du et klyster. Noen kan behøve hjelp fra andre familiemedlemmer til tømningen.
Undersøkelsen kan oppleves fysisk krevende, mange føler seg slitne etter undersøkelsen. Særlig gjelder det syke og eldre mennesker. På eldre, skrøpelige pasienter utfører man vanligvis ikke dobbel-kontrast røntgen, fordi det er fysisk mer belastende. Noen medisinske sentra foretrekker å gjøre CT på medtatte eldre. Ved akutt eller alvorlig ulcerøs kolitt er man forsiktig med å gjøre kontrastundersøkelse.
Det siste døgnet før undersøkelsen skal du kun innta klar væske. En kombinasjon av avføringsmiddel og klyster tas de siste dagene før undersøkelsen. Ingen mat eller drikke må inntas de siste fire timene før undersøkelsen.
Metallgjenstander som knapper, glidelåser etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet.
Kvinner i befruktningsdyktig alder må undersøkes på graviditet, eller undersøkelsen må foretas i løpet av de første 14 dagene etter menstruasjon. Dersom du er gravid, må røntgenavdelingen varsles.
Undersøkelsen
Det kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling hvordan undersøkelsen utføres. Informasjonen som du får fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.
I starten ligger du på ryggen og det tas oversiktsbilder av buken uten kontrast. Du snur deg på venstre side og kontrast føres inn i rektum gjennom sonden, som om det var et klyster. Vanligvis brukes et ballongkateter for å forhindre lekkasje (virker som en "propp"). Når det meste av tykktarmen er fylt, tappes noe av kontrasten ut før det pumpes inn luft. Via gjennomlysning kan røntgenlegen følge hvordan kontrasten brer seg opp gjennom tykktarmen fra rektum, sigmoideum, nedadgående del, tversgående del, oppadgående del til ileocøkal-klaffen. Samtidig med gjennomlysningen tas vanlige røntgenbilder av de ulike områdene av tykktarmen. For å unngå uskarphet i bildene bør du holde pusten under bildeopptak. Du må snues og vendes en rekke ganger for at kontrasten og luften skal fylle tarmen og for å få fram alle deler av tarmen på bildene. Etter at bildene er tatt, blir du bedt om å gå på toalettet for å tømme tarmen for kontrastvæske. Etter tømningen tas det av og til nye bilder.
Hvilke funn kan man gjøre?
Røntgenlegen ser etter forsnevringer, unormale utvidelser av tarmen, tegn til svulster, utposninger på tarmen (divertikler), sårdannelser, forskyvninger av tarmen, betennelsesforandringer. Blant mer spesifikke forandringer er funn av polypper, divertikkelsykdom, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, kreftsykdom, tarmslyng.
Oppfølging av unormale funn blir gjort med rektoskopi, koloskopi, ultralyd, CT, MR, laparoskopi eller laparotomi, operasjon der man åpner buken for å undersøke direkte.
