Informasjon

Røntgen av tykktarmen

Ved hjelp av kontrast kan røntgen gi en bildefremstilling av de ulike delene av endetarm og tykktarm, men i de fleste tilfeller er andre undersøkelser overlegen til dette formålet.

Temaside om Korona

Tykktarmen

Oversiktsbilde av tykktarmen
Oversiktsbilde av tykktarmen

Tykktarmen inndeles i en oppadstigende høyre del (cøkum og ascendens), en tversgående del (transversum), en nedadgående venstre del (descendens og sigmoideum) og endetarmen (rektum) (se figur). Overgangen mellom tynntarmen og tykktarmen, ileocøkal-klaffen, befinner seg i nedre høyre del.

Tykktarmsveggen har både langsgående og tversgående muskulatur som gjør at tarmen kan trekke seg sammen og utvide seg. Tarmen blir på denne måten delt opp i mange mindre partier (haustrae). Tarmen er derfor ikke som en sykkelslange, men den veksler mellom smalere og videre avsnitt. I tykktarmen skjer mye av væskeopptaket fra tarmen. Når avføringen ankommer tykktarmen, er den svært løs. Innen den tømmer seg ut av tarmen på venstresiden vil den (under normale forhold) ha fått fast form.

Hva er røntgen av tykktarmen?

Ved hjelp av kontrast kan undersøkelsen gi en bildefremstilling av rektum, sigmoideum, nedadgående del, tversgående del, oppadgående del og frem til ileocøkal-klaffen. Undersøkelsen viser posisjon, kontrastfyllinger og bevegelser av kontrast gjennom tykktarmen. Undersøkelsen foregår både som fotografering og som gjennomlysning der røntgenlegen observerer "levende" bevegelser i tarmen.

Røntgen tykktarm kan gjøres som enkel-kontrast, tarmen fylles da med bariumoppløsning. Ved dobbel-kontrast blåses luft inn i tarmen slik at en blanding av luft og barium kan gi mer presise bilder av slimhinnen. Dobbel-kontrast undersøkelsen er stort sett erstattet av mer presise undersøkelser som CT og koloskopi.

En normal undersøkelse av tykktarmen viser normal posisjon, slimhinnekonturer og bevegelighet uten innsnevringer (strikturer), utposninger (divertikler) eller fyllingsdefekter (områder som ikke fylles med kontrast). Lengden av tykktarmen er svært variabel, hos noen gjør derfor tarmen ekstra bøyninger (loops). Haustra ses gjennom det meste av tykktarmen, men kan mangle i nedre del av tarmen.

Indikasjoner

Undersøkelsen ble tidligere brukt i mange sammenhenger hvor den nå er vurdert for upresis. I noen situasjoner er den fortsatt en foretrukket undersøkelse. Dette omfatter mistanke om at noe tetter til tarmen (obstruksjoner), etter kirurgiske inngrep (f.eks. for å se at skjøter på tarmen fungerer som de skal) og dersom man tror det finnes ganger som egentlig ikke skal være i tarmsystemet (fistler).

Pasientforberedelser

Dersom du er innkalt til undersøkelse med røntgen av tykktarmen er det en nødvendighet at tykktarmen er godt tømt for avføring på forhånd. Dårlig tømning gir en dårlig undersøkelse med stor risiko for å overse viktige forandringer i tarmen. Tømningsregimet kan variere fra røntgenavdeling til røntgenavdeling og du må følge de instruksjoner du får fra den avdelingen du skal til.

Vanligvis vil tømningsregimet være omtrent som dette: siste døgn før undersøkelsen skal du kun innta klar væske. En kombinasjon av avføringsmiddel og klyster tas de siste dagene før undersøkelsen. Ingen mat eller drikke må inntas de siste fire timene før undersøkelsen.

Metallgjenstander som knapper, glidelåser etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet - dette er for å unngå forstyrrelser på bildet.

Røntgen av tykktarmen gir relativt stor stråledose mot bekkenet og er lite aktuell ved mistanke om graviditet. Kvinner i befruktningsdyktig alder må derfor undersøkes på graviditet, eller undersøkelsen må foretas i løpet av de første 14 dagene etter menstruasjon. Dersom du er gravid, må røntgenavdelingen varsles. 

Undersøkelser som koloskopi eller CT av tykktarm anbefales framfor røntgen dersom pasienten er skrøpelig, da disse undersøkelsene er mindre belastende.

Undersøkelsen

Det kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling hvordan undersøkelsen utføres. Informasjonen som du får fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

I starten ligger du på ryggen og det tas oversiktsbilder av buken uten kontrast. Du snur deg på venstre side og kontrast føres inn i rektum gjennom sonden, som om det var et klyster. Vanligvis brukes et ballongkateter for å forhindre lekkasje (virker som en "propp"). Via gjennomlysning kan røntgenlegen følge hvordan kontrasten brer seg opp gjennom tykktarmen fra rektum, sigmoideum, nedadgående del, tversgående del, oppadgående del til ileocøkal-klaffen. Samtidig med gjennomlysningen tas vanlige røntgenbilder av de ulike områdene av tykktarmen. For å unngå uskarphet i bildene bør du holde pusten under bildeopptak. Du må snues og vendes en rekke ganger for at kontrasten skal fylle tarmen helt og for å få fram alle deler av tarmen på bildene. Etter at bildene er tatt, blir du bedt om å gå på toalettet for å tømme tarmen for kontrastvæske. Etter tømningen tas det av og til nye bilder.

Hvilke funn kan man gjøre?

Røntgenlegen ser etter forsnevringer, unormale utvidelser av tarmen, tegn til svulster, utposninger på tarmen (divertikler), sårdannelser, forskyvninger av tarmen, betennelsesforandringer. Blant mer spesifikke forandringer er funn av polypper, divertikkelsykdom, ulcerøs kolitt, Crohns sykdom, kreftsykdom, tarmslyng.

Oppfølging av unormale funn blir gjort med rektoskopi, koloskopi, ultralyd, CT, MR, laparoskopi eller laparotomi, operasjon der man åpner buken for å undersøke direkte.

Vil du vite mer?

Se animasjon om røntgen