Informasjon

Røntgen av tynntarmen

Ved røntgenundersøkelse av tynntarmen avbildes den delen av tarmen som strekker seg fra magesekken til tykktarmen. For å fremstille tarmen brukes kontrast som følges nedover i tarmen.

Hopp til innhold

Tynntarmen

Tynntarmen utgjør den delen av tarmen som går fra magesekken til tykktarmen (se figur). Magesekken tømmer seg i den første delen av tynntarmen som er tolvfingertarmen (duodenum). I denne C-formede delen av tarmen på ca. 25 cm blandes føden med galle og safter fra bukspyttkjertelen. Neste del av tynntarmen betegnes på fagspråket jejunum. Den snor seg i mange buktninger og er ca. 5 m lang. Siste del av tynntarmen betegnes ileum og er ca. 1,5 m lang. Overgangen til tykktarmen i nedre høyre hjørne av bukhulen betegnes ileocøkalklaffen. I tynntarmen foregår det aller meste av næringsopptaket fra tarmen.

Hva er tynntarmsrøntgen?

Innvoller og milt

Det er røntgenundersøkelse av tynntarmen fra magesekken til tykktarmen. For å fremstille tarmen brukes kontrast som følges nedover i tarmen. Kontrasten kan svelges ned eller kontrasten kan gis via sonde i tolvfingertarmen. Sonden, et tynt plastrør, føres ned via nesen eller munnen, spiserøret, magesekken og ned til tolvfingertarmen. Når kontrasten sprøytes inn i tynntarmen fra sonden, får man mindre kontrastvæske i magesekken, som ellers kan vanskeliggjøre tydingen av bildene og gi ubehag. Via sonden er det også vanlig å tilsette en væske (avkjølt metylcellulose) som spiler ut tarmen for å gi mer detaljerte bilder. Luft eller vann kan også brukes til dette formålet.

Røntgenlegen vurderer tarmens posisjon, fylling og kontrastvæskens bevegelse nedover i tarmen. Ved en normal undersøkelse har tarmen normalt utseende, posisjon og bevegelighet. Slimhinnefoldene er størst og mest tallrike i jejunum og forsvinner omtrent i nedre del av ileum.

Indikasjoner

Undersøkelsen gjøres ved utredning av mulige tynntarmssykdommer som Crohns sykdom, blødninger, divertikkel, svulst, unormal åpning i tarmen (fistel) og tilstopping av tarmen.

En alternativ undersøkelse er kapselendoskopi.

Pasientforberedelser

Tarmen må være tømt før undersøkelsen. Den røntgenavdelingen som du skal til, vil sende deg instruksjoner for tarmtømmingen. Du kan f.eks. bruke Toilax kombinasjonspakning. Dagen før undersøkelsen tar du 2 tabletter ved lunsjtid og 2 tabletter om kvelden.

Det er nødvendig med total faste i åtte timer ved planlagte undersøkelser. Dersom det brukes sonde og tilsettes metylcellulose for å spile ut tarmen, kan det gi kuldefornemmelse og kvalme, eventuelt brekninger. Du anbefales å ta med varme klær til bruk etter undersøkelsen.

Metallgjenstander som knapper, glidelåser etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet.

Kvinner i befruktningsdyktig alder må undersøkes på graviditet, eller undersøkelsen må foretas i løpet av de første 14 dagene etter menstruasjon. Dersom du er gravid, må røntgenavdelingen varsles.

Undersøkelsen

Det kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling hvordan undersøkelsen utføres. Informasjonen som du får fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

Undersøkelsen utføres enten som enkelkontrast eller dobbelkontrast. Etter at kontrasten er på plass i tarmen, tas bilder med jevne mellomrom. For å unngå uskarphet i bildene er det en fordel at du holder pusten under bildeopptak. Undersøkelsen kan ta opptil flere timer avhengig av tiden det tar for kontrasten å forflytte seg nedover i tynntarmen.

Enkelkontrast

Først tas ofte et oversiktsbilde uten kontrast. Du drikker så kontrastvæske, 100-300 ml, avhengig av problemstillingen. Det gjennomlyses og tas bilder tilpasset problemstilling og passasjetid til kontrasten er kommet over i cøkum.

Dobbelkontrast

En duodenalsonde føres ned gjennom nese eller munn til nedre del av tolvfingertarmen. Det settes inn kontrastvæske, 200-250 ml, og deretter 1,5-2 liter med en kald væske (metylcellulose) som spiler ut tarmen og reduserer tarmbevegelsene. Bildene tas da relativt raskt mens kontrast og metylcellulose forflytter seg nedover i tarmen.

Hvilke funn kan gjøres?

Tynntarmen er forholdsvis sjelden gjenstand for sykdom. Utvidelse av tarmen kan tyde på tilstopping av tarmen. Slimhinnefoldene blir fortykket ved en rekke tilstander, men det er ikke diagnostisk for noen bestemt tilstand. Forsnevring av tarmen kan skyldes Crohns sykdom, innsnevringer etter tidligere operasjoner, mye sjeldnere tuberkulose og lymfesvulster. Sårdannelser i tarmen skyldes i de fleste tilfeller Crohns sykdom. Posisjonsendringer kan skyldes medfødte forandringer eller en oppfylning som skyver tarmen til siden.

Ved Crohns sykdom er hovedfunnene arr som lager trange partier (strikturer) og slimhinneforandringer. Strikturene har variabel lengde. Den delen av tynntarmen som ligger ovenfor det trange partiet, er ofte utvidet. Sår kan være ganske dype eller de danner et såkalt "brusteinsmønster" på røntgen, et funn som er typisk for Crohns sykdom. Tarmveggen blir tykkere og slimhinnefolder kan forsvinne. Fistler, små "kanaler" kan dannes over til andre tynntarmslynger, tykktarmen, urinblæren eller skjeden.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner