Ultralyd av lever, galleveier, bukspyttkjertel
Lever, galleveier og bukspyttkjertel undersøkes med ultralyd i samme seanse. Undersøkelsen er nyttig i diagnostikken av sykdommer i disse organene. Milten undersøkes også gjerne i samme seanse, men er et annet organ og viser sjelden forandringer ved lever- eller galleveissykdom.
Leveren har ved ultralyd et ensartet utseende bortsett fra de områdene der blodårer og galleganger befinner seg. Unormale fortetninger, cyster (væskefylte hulrom) eller svulster gjenkjennes som forandringer i det normale ekkomønsteret på ultralydbildene. Det er ikke alltid så lett å skille mellom godartede og ondartede svulster. Mange solide eller komplekse fortetninger i leveren er ofte uttrykk for spredning fra kreftsvulst (metastaser).
Ultralyd er en lett tilgjengelig undersøkelse av galleveiene. Undersøkelsen gir en god bildemessig fremstilling av både galleblæren og de ytre galleveiene (utenfor leveren). Best resultat oppnås dersom galleblæren er full av galle, dvs. pasienten bør være fastende.
Bukspyttkjertelen gir ved ultralyd rimelig ensartet ekko som fremstiller kjertelen som et homogent organ uten særlige variasjoner i tettheten. Utførselsgangen til bukspyttkjertelen kan ofte ses. Deler av hode og hale skjules ofte av tarmluft, det kan derfor være nødvendig å gjøre CT eller MR ved mistanke om svulst.