Informasjon

Ultralyd av lever, galleveier, bukspyttkjertel

Hvilke funn kan gjøres?

Leveren

I leveren ses fortetninger, cyster, metastaser (kreftspredning) lett, men det kan være vanskelig å skjelne mellom godartede og ondartede svulster. Metastaser opptrer ofte i et stort antall. Levercyster er vanligvis medfødte, sjeldnere et resultat av infeksjon. Skrumplever kan påvises hos alkoholikere eller sjeldnere som følge av annen sykdom. En sjelden gang finnes pussansamlinger i leveren (leverabscesser) og under veiledning av ultralyd kan det ved hjelp av en lang nål suges ut puss fra abscessen.

Galleblæren

Galleblæren kan ha endret størrelse og det kan eventuelt påvises gallestein. En fortykket vegg i galleblæra er et tegn på galleblærebetennelse (kolecystitt) - akutt eller kronisk. Øvre del av hovedgallegangen ses tydelig, mens den nederste delen ofte blir overskygget av luft i tarmen. Utvidet bredde på gallegangen eller blokkering av gallegangen er tegn på at gallestein har passert eller befinner seg i gallegangen, eller at en svulst stenger av gallegangen (kan skyldes kreft i bukspyttkjertelen). Påvisning av steiner i gallegangen er beheftet med langt høyere diagnostisk usikkerhet enn funn av stein i galleblæren. Ved gulsott kan utvidelse av de større galleveiene både inne i leveren og utenfor leveren vises på ultralyd.

Bukspyttkjertelen

Ved akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) er funnene avhengig av graden av ødeleggelse av kjertelen. Kjertelen er ofte forstørret, kan ha uregelmessige konturer, best synlig på CT. Ved alvorlig betennelse kan større væskefyllte områder ses som representerer pussansamlinger (abscesser). Dannelse av væskefulte hulrom (pseudocyster) er en komplikasjon til akutt betennelse i bukspyttkjertelen.

Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen gir bindevevsdannelse (arrvev, fibrose), kalkutfellinger, innsnevringer og utvidelser av utførselsgangene, pseudocyster. Utførselsgangen kan bli forstørret og uregelmessig, forandringene er ofte lik dem ved kreft.

Kreft i bukspyttkjertelen finnes i 2/3 av tilfellene i hodet på kjertelen. Svulsten vokser ofte inn i gallegangen og stenger av denne, noe som medfører gulsott. Typisk funn ved ultralyd og CT er en lokalisert fortetning som ødelegger konturene av kjertelen. Ofte vil man på ultralyd kunne se hvordan utførselsgangen til kjertelen er utvidet. Leveren blir samtidig undersøkt med henblikk på spredning (metastaser).

Godartede svulster i bukspyttkjertelen er forholdsvis sjeldne. De er som regel hormonproduserende, insulinom er vanligst. Slike svulster er gjerne vanskelige å se både med ultralyd, CT og MR. Angiografi (kontrast sprøytes inn i blodåre) kan noen ganger gi gode bilder fordi svulsten har rik blodforsyning.

Forrige side Neste side