Informasjon

Ultralyd av lever, galleveier, bukspyttkjertel

Lever, galleveier og bukspyttkjertel undersøkes med ultralyd, gjerne i samme seanse. Undersøkelsen er nyttig i diagnostikken av sykdommer i disse organene.

Temaside om Korona

Lever, galleveier, bukspyttkjertel

Leveren med galleblæren på undersiden
Leveren med galleblæren på undersiden
Galleblære og bukspyttkjertel

Lever og galleveier henger sammen og befinner seg øverst i buken på høyre side under mellomgulvet og innenfor nedre del brystkassen, delvis beskyttet av ribben (se figur). Leveren er kroppens største kjertel. Den har en rekke livsviktige oppgaver som å rense blodet for giftstoffer, skille ut galle som deltar i nedbrytingen av føden i tarmen, regulere og lagre næringsstoffene i blodet. Gallen renner ut av leveren gjennom ørsmå kanaler som etterhvert samler seg til større kanaler og ender tilslutt i hovedgallegangen (ductus hepaticus som går over i ductus choledochus). Utførselsgangen til bukspyttkjertelen munner ut i nedre del av hovedgallegangen og sammen tømmer galle og bukspytt seg i tolvfingertarmen (se figur). En sidegren til hovedgallegangen fører inn til galleblæren som samler opp og konsentrerer gallen. Under måltid tømmer galleblæren seg, gallen kommer over i tarmen, blander seg med føden og bidrar spesielt med å bryte ned fettet i kosten.

Ingen av disse organene lar seg bildefremstille med vanlig røntgen.

Hva er ultralyd?

Ultralyd er lydbølger som sendes inn i kroppen fra et lydhode (en probe). Lydbølgene har så høy frekvens at de ikke er hørbare for det menneskelige øret. Når lydbølgene treffer kroppsvevet, oppstår et ekko. Ekkoet gjør at lydbølgene kommer i retur (reflekteres) til lydhodet, som fanger opp disse lydsignalene. Lydhodet kan altså både sende og motta ultralyd-signaler. Etter bearbeiding i en datamaskin vises de innkomne lydsignalene som levende svart-hvitt bilder på en skjerm. I noen tilfeller brukes ultralydapparat som gir fargebilder.

Ulike typer vev i kroppen har forskjellig tetthet. Lydsignalene (ekkoene) som kommer tilbake til lydhodet, vil derfor variere med hvilke organ eller vevstyper ultralyden treffer. Eksempelvis gir beinvev og fettvev forskjellige ekko eller lydsignaler. De ulike vev og organer kan derfor som regel skilles fra hverandre på bildene, som tolkes mens ultralydundersøkelsen pågår. Refleksjonen fra luft er så stor at vev bak luftansamlinger ikke kan vurderes.

Det er ikke kjent at ultralyd har skadelige bivirkninger, og det er ingen strålingsrisiko som ved røntgen. Ultralyd har i motsetning til røntgen den fordelen at bilder kan fremstilles også av kroppens bløte organer. Luftfylte organer som lunger og tarm gir imidlertid utilfredsstillende bilder.

Ultralyd av lever, galleveier, bukspyttkjertel

Lever, galleveier og bukspyttkjertel undersøkes med ultralyd i samme seanse. Undersøkelsen er nyttig i diagnostikken av sykdommer i disse organene. Milten undersøkes også gjerne i samme seanse, men er et annet organ og viser sjelden forandringer ved lever- eller galleveissykdom.

Leveren har ved ultralyd et ensartet utseende bortsett fra de områdene der blodårer og galleganger befinner seg. Unormale fortetninger, cyster (væskefylte hulrom) eller svulster gjenkjennes som forandringer i det normale ekkomønsteret på ultralydbildene. Det er ikke alltid så lett å skille mellom godartede og ondartede svulster. Mange solide eller komplekse fortetninger i leveren er ofte uttrykk for spredning fra kreftsvulst (metastaser).

Ultralyd er en lett tilgjengelig undersøkelse av galleveiene. Undersøkelsen gir en god bildemessig fremstilling av både galleblæren og de ytre galleveiene (utenfor leveren). Best resultat oppnås dersom galleblæren er full av galle, dvs. pasienten bør være fastende.

Bukspyttkjertelen gir ved ultralyd rimelig ensartet ekko som fremstiller kjertelen som et homogent organ uten særlige variasjoner i tettheten. Utførselsgangen til bukspyttkjertelen kan ofte ses. Deler av hode og hale skjules ofte av tarmluft, det kan derfor være nødvendig å gjøre CT eller MR ved mistanke om svulst.

Normale funn

Normal undersøkelse av leveren viser normalt levervev uten fortetninger eller andre forandringer. Normal ultralyd av galleveiene viser normal størrelse, posisjon og utseende av galleblæren og gallegangene. Normale ultralydbilder av bukspyttkjertelen viser normal størrelse, posisjon og utseende, samt slanke utførselsganger. Størrelse og form av bukspyttkjertelen er imidlertid svært varierende. Fedme kan gi dårligere kvalitet på bildene. Ved enkelte problemstillinger vil det være ekstra informasjon å hente ut dersom det gis ultralydkontrast før/under undersøkelsen.

Indikasjoner

Ved utredning av mistenkt lever eller galleveissykdom, særlig ved gulsott. Ved utredning av uklare mageplager, særlig ved ubehag i øvre høyre del av buken. Ved akutt betennelse i bukspyttkjertelen ser man etter tegn til komplikasjoner. Ultralyd brukes også for å veilede biopsi (uttrekk av vevsprøver) og ev. andre inngrep.

Pasientforberedelser

Retningslinjene kan variere noe fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Følg instruksene fra den avdelingen du skal undersøkes ved. Innholdet i denne pasientinformasjonen dekker i hovedsak det som gjøres.

Du bør om mulig ha fastet minst fire timer før undersøkelsen, slik at galleblæren er fylt og det er minst mulig tarmluft. Ved øyeblikkelig hjelp kan undersøkelsen gjøres uten forutgående faste, men det diagnostiske utbyttet er da dårligere. Røntgen kontrastundersøkelser eller endoskopi bør ikke utføres i løpet av de siste 24 timene før ultralyd. Undersøkelsen er smertefri.

Undersøkelsen

Du undersøkes vanligvis liggende på rygg og på siden(se video). Gelmasse smøres på huden for å gi kontakt mellom lydhodet og huden. Under undersøkelsen vil du av og til bli bedt om å holde pusten for å sikre best mulig innsyn. Total undersøkelsestid er ca. 15-30 min.

Hvilke funn kan gjøres?

Leveren

I leveren ses fortetninger, cyster, metastaser (kreftspredning) lett, men det kan være vanskelig å skjelne mellom godartede og ondartede svulster. Metastaser opptrer ofte i et stort antall. Levercyster er vanligvis medfødte, sjeldnere et resultat av infeksjon. Skrumplever kan påvises hos alkoholikere eller sjeldnere som følge av annen sykdom. En sjelden gang finnes pussansamlinger i leveren (leverabscesser) og under veiledning av ultralyd kan det ved hjelp av en lang nål suges ut puss fra abscessen.

Galleblæren

Galleblæren kan ha endret størrelse og det kan eventuelt påvises gallestein. En fortykket vegg i galleblæra er et tegn på galleblærebetennelse (kolecystitt) - akutt eller kronisk. Øvre del av hovedgallegangen ses tydelig, mens den nederste delen ofte blir overskygget av luft i tarmen. Utvidet bredde på gallegangen eller blokkering av gallegangen er tegn på at gallestein har passert eller befinner seg i gallegangen, eller at en svulst stenger av gallegangen (kan skyldes kreft i bukspyttkjertelen). Påvisning av steiner i gallegangen er beheftet med langt høyere diagnostisk usikkerhet enn funn av stein i galleblæren. Ved gulsott kan utvidelse av de større galleveiene både inne i leveren og utenfor leveren vises på ultralyd.

Bukspyttkjertelen

Ved akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) er funnene avhengig av graden av ødeleggelse av kjertelen. Kjertelen er ofte forstørret, kan ha uregelmessige konturer, best synlig på CT. Ved alvorlig betennelse kan større væskefyllte områder ses som representerer pussansamlinger (abscesser). Dannelse av væskefulte hulrom (pseudocyster) er en komplikasjon til akutt betennelse i bukspyttkjertelen.

Kronisk betennelse i bukspyttkjertelen gir bindevevsdannelse (arrvev, fibrose), kalkutfellinger, innsnevringer og utvidelser av utførselsgangene, pseudocyster. Utførselsgangen kan bli forstørret og uregelmessig, forandringene er ofte lik dem ved kreft.

Kreft i bukspyttkjertelen finnes i 2/3 av tilfellene i hodet på kjertelen. Svulsten vokser ofte inn i gallegangen og stenger av denne, noe som medfører gulsott. Typisk funn ved ultralyd og CT er en lokalisert fortetning som ødelegger konturene av kjertelen. Ofte vil man på ultralyd kunne se hvordan utførselsgangen til kjertelen er utvidet. Leveren blir samtidig undersøkt med henblikk på spredning (metastaser).

Godartede svulster i bukspyttkjertelen er forholdsvis sjeldne. De er som regel hormonproduserende, insulinom er vanligst. Slike svulster er gjerne vanskelige å se både med ultralyd, CT og MR. Angiografi (kontrast sprøytes inn i blodåre) kan noen ganger gi gode bilder fordi svulsten har rik blodforsyning.

Vil du vite mer?