Informasjon

Venografi

Venografi er røntgenundersøkelse av vener. For å kunne fremstille en blodåre på røntgen, må det sprøytes kontrastvæske inn i åren. Kontrasten gjør blodåren synlig og man kan granske eventuelle forandringer.

Hva er venografi?

Angiografi er en røntgenundersøkelse av blodårer. Større blodårer deles i to grupper:

  • Arterier (pulsårer), som fører oksygenrikt blod ut i kroppen fra hjertet
  • Vener (samleårer), som fører oksygenfattig blod tilbake til hjertet

Angiografi kan derfor grovt inndeles i arteriografi og venografi, avhengig av hvilke kar som undersøkes. For å kunne fremstille en blodåre på røntgen, må det sprøytes kontrastvæske inn i åren. Kontrasten gjør blodåren synlig og man kan granske om det foreligger forandringer med åren.

Venografi brukes først og fremst til å undersøke venene i bena, sjeldnere i armene eller andre steder.

Indikasjoner

Venografi gjøres først og fremst ved mistanke om blodpropp i venene i bena. Dyp venetrombose er en ikke helt uvanlig tilstand og venografi gjøres for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Ofte gjøres først en ultralydundersøkelse av de større dype venene i låret og bak kneet. Hvis man da finner blodpropp, er ytterligere undersøkelser som regel unødvendig. Hvis ultralyden ikke viser noe galt, gjøres ofte venografi, særlig for å se på de mindre venene i leggen.

Normalt vil man ved venografi finne vener med normal størrelse og utseende, uten innsnevringer eller tilstopninger (blodpropp) og med et normalt forløp.

Pasientforberedelser

Det kan variere fra røntgenavdeling til røntgenavdeling hvordan man gjennomfører undersøkelsen. Du må følge de instruksene som du får fra din røntgenavdeling. Nedenstående beskriver hvordan undersøkelsen ofte utføres.

Er du allergisk, spesielt hvis du har reagert på kontrastvæske tidligere, må du varsle røntgenavdelingen. Likeledes er det viktig at røntgenavdelingen vet beskjed, dersom du har nyresvikt, diabetes eller myelomatose. Før undersøkelsen kan nyrefunksjonen din kontrolleres med en blodprøve (kreatinin). Man er også meget forsiktig med å gjøre en slik undersøkelse hvis du er gravid.

Vanligvis tilrås du å faste fire timer før undersøkelsen. Dette for å dempe eventuelt ubehag fra kontrastinnsprøytingen. Når kontrasten sprøytes inn i blodåren, kan du føle varme som sprer seg i kroppen. Kvalme og ubehag kan forekomme. Undersøkerne er avhengige av at du kan samarbeide og bl.a. ligge/stå helt stille når bildene blir tatt.

Metallgjenstander som knapper, glidelås etc. må fjernes fra undersøkelsesområdet.

Undersøkelsen

Ved venografi legges vanligvis en liten kanyle (veneflon) inn i en overflatisk vene på fotryggen, evt. i albuebøyen. Ved undersøkelse av vener i fot, legg, lår vil røntgenbordet bli satt opp i delvis stående stilling. Du blir delvis stående på det "friske " benet ditt, mens benet som skal undersøkes er uten belastning fra din kroppstyngde.

Kontraststoff sprøytes inn og følges både med røntgengjennomlysning på en skjerm og ved fotografering. Etterpå kan man gå oppe som vanlig hvis det ikke ble funnet noe galt under undersøkelsen. Ved noen undersøkelser kan det være nødvendig å stikke i større vener, for eksempel i lysken.

Hva kan man finne?

Ved venografi kan man finne fersk blodpropp f.eks. ved undersøkelse av venene i leggen. Man kan også finne forandringer som gjenstår etter gamle blodpropper.

Vil du vite mer?