Å dele en krise i livet - å dele krisen

Still spørsmål

"Hva ønsker du?"

Et godt råd er å stille "åpne spørsmål", spørsmål som gir mulighet for å snakke om situasjonen. F.eks.: "Hva føler du nå? Hva tenker du på? Hva har du mest lyst til å gjøre nå?"

Stiller man det som kalles "lukkede spørsmål" som kan besvares med enstavelsesord som ja eller nei, er det ikke like lett å komme i gang med en samtale, eksempelvis "Har du det bra?"

Hva gjør man når man ikke vet om den andre vil snakke om kreftsykdommen og konsekvensene av den? Man stiller direkte spørsmål: "Vil du snakke om sykdommen?" Vær åpen for signaler på hva den andre ønsker å snakke om, grip fatt i det, og spør videre: "Hva mener du med det?" "Har jeg forstått deg riktig? Du sa..." "Snakk videre."

Så går man videre på det svaret man får, enten det er om sykdommen eller helt andre ting. Husk å gi ærlige svar selv. Man må aldri glemme at det foregår en prosess hele tiden, og at det er vanlig å gå frem og tilbake i kriseforløpet. Det en ikke klarer å sette ord på i dag, kan en ønske å snakke om i morgen, men kanskje ikke i overmorgen. Forvent aldri at det et menneske som er i krise sier, gjelder for alltid. Gi hver dag en ny sjanse. Det aller viktigste er imidlertid respekten for det andre mennesket. Man må også vise forståelse for at noen aldri vil snakke om sykdommen sin, eller kanskje bare vil snakke med få utvalgte om tankene sine.