Dårlig samvittighet
"Jeg har så dårlig samvittighet."
"Jeg føler at jeg ikke har noe mer å gi. Jeg ville så gjerne vært en støtte hele tiden."
Både den som er syk og de pårørende kan få disse følelsene. Det å ikke ha krefter til å ta vare på hverandre når man mest ønsker det, er noe som hører med kreftsykdommen, dette er en sykdom som utvikler seg over tid. I lange perioder lever man i uvisshet og redsel for at sykdommen skal spre seg. Halvparten av de som får kreft blir friske, men dersom sykdommen kommer tilbake, går man på ny inn i en krise. Da kan alle reaksjonene gjenta seg, av og til enda sterkere enn før fordi man ikke fikk bearbeidet følelsene man opplevde da diagnosen i sin tid ble stilt.
Man vil gjerne hjelpe ved å fortelle om bekjente som har blitt friske, men den som har kreft må få snakke om sin sykdom uten at andre forteller om sine eller bekjentes sykdommer. Den syke må få bearbeide sine tanker uten avbrytelser om andres situasjon. Det er også viktig at pårørende og venner ikke sår tvil om legens behandlingstilbud ved stadig å foreslå nye behandlingsalternativ man leser eller hører om. Rokker man ved tilliten til behandlende lege kan man isteden for å gi trygghet bare øke usikkerheten som alltid vil være tilstede ved en kreftsykdom.