Informasjon

Å dele en krise i livet - å dele krisen

Håp

Det finnes mange typer håp. Håpet om å bli frisk. Håpet om at hver dag blir så god som mulig. Håpet om at de en er glad i får det godt.

"Legen tok fra meg alt håpet" er en vanlig setning når man har fått beskjed om at sykdommen har spredd seg, eller at det ikke finnes videre medisinsk behandling å tilby. Spesielt for mennesker midt i livet, kan dette være ekstra vanskelig. Man er i ferd med å gå inn i de middelaldrenes rekker, og samtidig forsterker kreftsykdommen angsten for fremtiden. Man opplever å se sin rolle i arbeidslivet, kanskje i familien, bli forandret. Kreft må i mange tilfeller ses på som en kronisk sykdom. Man blir ikke frisk av sykdommen, men man lever med den og uvissheten om hvordan den utvikler seg. Før hver kontroll kan man oppleve nye krisereaksjoner. Å vite at dette er vanlig, kan hjelpe en til å støtte hverandre ekstra i de periodene, ved å snakke om engstelsen man har og ved å lytte til hverandres tanker. Håp dannes på veien man går. Håpet ligger i forventningen om noe som skal skje. Det gjelder å definere håpet til å omfatte det gode i det som en innerst inne vet er realistisk.

Når man får vite at sykdommen fører til at livet snart er slutt, opplever man en sorgprosess hvor sinne, benekting, depresjon og akseptasjon er normale følelser som kommer og går. Begrepet som kalles kjøpslåing er en del av denne prosessen. Man gjør hva det skal være får å få leve litt lengre. Det er i denne fasen det er vanlig å søke komplementær behandling. Dette er noe den enkelte må avgjøre selv, ikke bli presset til av velmenende pårørende. Den enkelte må møte respekt for sine valg i livet, men den enkelte har også krav på å få ro og støtte til å akseptere det som ligger foran. En alternativ behandling kan bli en stor økonomisk byrde, i tillegg til at den kan være en flukt fra det uunngåelige. En dyrebar siste tid for en familie, kan gjøres rik ved at man sammen deler dagen man har, snakker om det som har vært og planlegger hvordan det skal bli fremover. Hvordan skal hver dag være for at man skal få maksimalt ut av den? Hvilke ønsker har den som er syk? Hvilke ønsker har pårørende?

Forrige side Neste side