Informasjon

Å dele en krise i livet - Mestring

Informasjonen er utarbeidet av Kreftforeningen

Hopp til innhold

Mestring

  • Hva vil det si å mestre de situasjonene man kommer opp i i livet?
  • Hvordan mestrer man krisene?

I likhet med begrepet kriser, beskrives mestring på flere måter. Noen teorier tar utgangspunkt i mestring som en forsvarsreaksjon som er karakteristisk for det enkelte mennesket, et trekk ved den enkeltes personlighet. Dette betyr at mestringsevnen ligger utenfor personens fornuftsmessige innflytelse, og at personens reaksjon på stress er mer uavhengig av situasjonen. Andre ser mestring som en motsetning til dette, og mener at menneskets mestringsadferd er målrettet, situasjonsbestemt og foregår bevisst. Psykiateren R. S. Lazarus sier om mestring:

"Når våre viktige verdier eller mål blir utfordret, truet eller tilintetgjort, opplever vi en psykologisk stressituasjon. Mennesket vil søke å imøtegå, unngå eller klare denne stressituasjonen på forskjellig vis."

Hensikten med mestringen er:

  • Å forandre de skadelige betingelsene i omgivelsene
  • Å tolerere og tilpasse seg negative begivenheter og realiteter
  • Å opprettholde et positivt selvbilde
  • Å bevare en følelsesmessig balanse
  • Å bevare en tilfredsstillende forhold til andre mennesker

Til dette utvikler vi atferd på to overordnede måter. Ofte anvendes begge:

Følelsesregulering

Vi forsøker å dempe indre uro, vår opplevelse av skyld eller angst. Vi går inn i en mental prosess, unngår å handle, eller fornekter/unnviker situasjonen.

Eksempel:
Hans har vært hos legen og fått vite at han har kreft og må opereres. Han har ikke fortalt det til familien og akter ikke å la seg operere. Han er forberedt på det verste, og vil ikke at konen og barna skal vite hvor redd han er. Han blir lett irritert og sint, og holder seg for seg selv så mye som mulig. Som et resultat av dette føler han seg ensom og isolert og røyker mer enn noen gang. Han tenker på hvem som skal ta seg av familien når han er borte, men han vil ikke uroe familien ved å snakke om det. Konen og barna har imidlertid reagert på at han er så forandret. De føler seg alene og vet ikke hva de skal gjøre.

Mestringsstrategien Hans bruker, er å dempe ubehag; å unngå å handle. Ved å unngå familien og å røyke mer enn vanlig, er resultatet en følelse av ensomhet og isolasjon. Ved å forberede seg på det verste og å holde tankene sine for seg selv, er han passiv og resignert og overlater alt til "skjebnen". Dette bare øker hans følelse av håpløshet, noe som smitter over på familien.

Problemløsning

Vi forsøker å finne årsaken til det som har skjedd. Vi ser på hva vi kan gjøre eller kan få andre til å gjøre. Vi søker kunnskap, informasjon. Vi handler.

Eksempel:
Hans bestemte seg for å snakke med familien. I stedet for de negative reaksjonene han hadde forventet, ble de lettet over å få vite hva som var problemet. Sammen snakket de om hva de følte og tenkte og hvordan de skulle forholde seg fremover. Den positive reaksjonen Hans møtte, fikk han til å snakke med andre i samme situasjon, og til å finne ut så mye som mulig om sykdommen sin. Han bestemte seg for operasjonen i samråd med konen. Følelsen av håpløshet forsvant. Han følte han kunne gjøre noe selv. Familien var ikke lengre utenfor, de hadde felles mål.

Mestringsstrategien Hans bruker nå, er å være aktiv og engasjere seg. Han tok kontroll over situasjonen, og snakket om følelsene sine. Konen og barna kunne også engasjere seg og snakke om sine følelser. De kunne alle støtte hverandre.

Man kan mestre situasjonen ved en kreftsykdom både ved å involvere og engasjere seg, og ved å prøve å holde distanse og ha kontroll. Det er ulike muligheter for hvert enkelt menneske, men den enkeltes mestringsmuligheter er allikevel begrenset av og påvirket av samspillet med familie, venner og kollegaer som også skal mestre situasjonen.

Det finnes ingen oppskrift på hvordan kriser skal mestres. Til tross for at vi mennesker reagerer følelsesmessig forbausende likt og ut fra at felles mønster når vi blir stilt overfor plutselige påkjenninger, er vi alle ulike ut fra vår forhistorie, erfaringer, kunnskaper og alder. Første bud i samspill med andre mennesker er imidlertid respekt for hverandres ulikheter. Det er også avgjørende med respekt for hvordan det enkelte mennesket takler sin krise. Det videre kriseforløpet blir preget av hvordan man blir møtt av omverdenen til enhver tid. Forståelse for hvor man er i kriseforløpet er viktig.

I den akutte fasen er bruk av forsvarsmekanismene en mestringsstrategi. Å møte forståelse for det, gjør at en får tid til å ta inn over seg det som har hendt, for så å gå videre i kriseforløpet når en selv er moden for det.

Psykologen Carl Rogers sier: "Et hvert menneske er best i stand til å løse sine egne problemer, og dette kan han hvis han blir møtt på den rette måten."

Vil du vite mer?