Informasjon

Cytostatika, kjemoterapi, cellegiftbehandling

Cytostatika er cellegift som brukes i behandlingen av kreftsykdommer.

Hopp til innhold

Hva er cytostatikabehandling?

Cytostatika, kjemoterapi, også kalt cellegifter, er medisiner som brukes for å bekjempe og drepe kreftceller. Behandlingen kan gis som:

  • Innsprøyting av stoffet i en blodåre (intravenøst), dråpevis, ofte utblandet i en større væskemengde i pose eller flaske. Dette er den vanligste måten.
  • Tabletter eller kapsler som svelges
  • Innsprøyting i en muskel eller underhud
  • Innsprøyting i kroppens hulrom (blære, brysthule)

Ofte kombineres flere forskjellige cytostatika i en kur.

Mål for behandlingen

Kurativ behandling, denne behandlingen har som mål å helbrede sykdommen, selv om store bivirkninger kan være prisen man må betale for å bli frisk.

Lindrende behandling (palliativ behandling), behandlingen har som mål å lindre eller forhindre plagsomme symptomer og gi en eventuell livsforlengelse. Behandlingen må ikke tillates dersom den gir mer plager enn selve sykdommen.

Tilleggsbehandling (adjuvant behandling), cytostatika gis etter en operasjon eller strålebehandling for å drepe eventuelle gjenværende kreftceller i kroppen. Denne typen behandling kan forsinke veksten av mikrospredning og dermed forlenge levetiden, og den kan også være helbredende.

Hvordan virker cytostatika?

Cytostatika blir fraktet med blodet til alle deler av kroppen og derved til hver enkelt celle. Når medisinen kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i den enkelte kreftcelle og hemmer eller stanser celledelingen. Derved hindres kreftcellene i å formere seg. Der hvor flere typer cytostatika kombineres, gjør det behandlingen mer effektiv fordi de ulike stoffene angriper svulstcellene på ulike måter. Bivirkningene på kroppens enkelte organer kan reduseres ved at doser av hvert stoff i en kombinasjon gjerne er mindre enn når et stoff blir gitt alene. Cytostatika påvirker også kroppens normale celler, men de normale cellene har imidlertid større evne til å reparere seg selv, og bivirkningene blir derfor forbigående.

Det finnes etterhvert et stort arsenal av cellegiftmedisiner.

Hvordan blir cytostatika gitt?

Vanligvis blir cytostatikakuren gitt gjennom en plastslange koblet til en kanyle (veneflon) som på forhånd er satt inn i en blodåre (intravenøst), dette kalles drypp. Hvor lang tid den enkelte kuren tar, varierer. Cytostatika gitt med en sprøyte i en muskel (intramuskulært) eller under huden (subkutant) er sjelden aktuelt. Cytostatika kan settes direkte inn i urinblæren ved hjelp av et kateter.

Cytostatika som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig drikke. For enkelte cytostatika er det viktig at pasienten blir observert nøye under selve behandlingen pga. fare for akutte bivirkninger.

Hvor ofte blir kurene gitt?

Vanligvis blir en cellegiftkur gitt 1 dag hver 3.uke, men det forekommer at intervallet mellom kurene er 1, 2 eller 4 uker. De fleste kurene gis over timer, og behandlingen kan da gis poliklinisk, uten at pasienten nødvendigvis blir innlagt på sykehuset.
Valg av behandlingsopplegg beror på hvilken krefttype pasienten har, og hvor god effekten av behandlingen er i hvert enkelt tilfelle. Cytostatikakurer er svært ofte forskjellig sammensatt. De kan gis i kombinasjoner av ulike stoffer både intravenøst og ved tablettbehandling.

Hvem gir cytostatikabehandling?

Behandlingen er alltid ordinert av en lege, dette gjøres skriftlig på et eget skjema. Behandlingen skal dokumenteres på en forskriftsmessig måte, og signeres alltid med to underskrifter i tillegg til legens egen signatur. Det er enten legen eller en godkjent sykepleier som setter kuren. På hvert sykehus finnes en egen enhet som har spesialisert seg på cellegiftbehandling.

Hvilke bivirkninger har cytostatika?

En av ulempene med denne behandlingsformen er nettopp bivirkningene. Dette skyldes at cytostatika også virker på kroppens normale celler, og det er grunnen til ubehaget. Det vil alltid være en forskjell fra person til person hvor store bivirkningene blir, men det kan også være andre faktorer som spiller inn.

Kvalme og brekninger

Mange av kurene, ikke alle, kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noe timer etter avsluttet behandling. Enkelte opplever ingen kvalme eller brekninger. For å dempe eller forhindre disse bivirkningene, gis kvalmestillende midler. Vi har de siste årene fått meget effektive kvalmedempende medikamenter. Psykiske faktorer kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. Dette kan være en stor påkjenning for noen pasienter. I en slik situasjon trengs psykisk støtte og oppfølging. Cellegiftbehandling er nedbrytende ikke bare på kreftceller, men også på den friske del av kroppen. På lengre sikt kan derfor allmenntilstanden reduseres, man blir slapp, trett, sliten, får vekttap m.m.

Håravfall

Ved en del cytostatikakurer tynnes alt kroppshår ut, og håret på hodet kan falle av. Dette skjer ofte etter 1 – 2 kurer, og i løpet av noen dager kan det føre til at pasienten blir helt skallet. Det er en stor påkjenning for mange å miste håret, men etter avsluttet behandling vil håret komme tilbake. Det kan ta noen måneder før håret er fullt utvokst igjen. Trygdekontoret gir økonomisk støtte til parykk når pasienten har attest fra lege.

Smerter

Noen få stoffer kan gi en kortvarig smerte i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåre- veggen. Andre cytostatika kan gi skade i normalvev og vedvarende smerter dersom stoffene sprøytes utenfor blodårene. Ellers er det ingen smerter forbundet med cytostatikabehandling.

Feber

Enkelte cytostatikakurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normalreaksjon, og er ikke farlig. Feber som oppstår mellom kurene, kan være tegn på en infeksjon, og lege må kontaktes.

Forandring av blodbildet

De fleste cytostatikakurer nedsetter benmargsproduksjonen av blodceller, og dette kan medføre utsettelse av neste kur. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen (leukopeni). Dette oppstår oftest 7 til 12 dager etter kur. Dette er avhengig av hvilken kur som er gitt, og faren for infeksjoner kan være stor da de hvite blodlegemene er organismens forsvar mot infeksjoner (bakterier og virus.) Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart er infisert av bakterier og virus. Pasienten kan også få et lavt antall blodplater (trombocytopeni). Dette medfører blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes slik at pasienten kan bli blodfattig (anemisk). Da kan det bli aktuelt med blodoverføring.

Alle disse bivirkningene på benmargen er forbigående. Vi vet ikke om noe spesielt du kan gjøre for å unngå dette. Det blir alltid tatt blodprøver foran en ny kur, slik at man har det under nøye kontroll. I mer sjeldne tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner (sprøyter) som stimulerer produksjonen av hvite og røde blodlegemer.

Skade på slimhinner

Flere cytostatika virker sterkt på slimhinner i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner, og dette kan gi meget plagsom sårhet som igjen går utover ernærings -og allmenntilstanden til pasienten. Dette kan også gi sår i magesekk og tynntarmens slimhinner. Blæreslimhinnen kan påvirkes slik at det utvikles en bakteriell infeksjon. Sårene leger seg selv etter noen uker.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i ca. ett år etter, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon pga. risiko for skader på sædceller. Graden og varigheten av nedsettelse av befrukt-ningsevnen er avhengig av kuren som blir gitt.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi tap av muskelkraft, følelsesløshet og kuldefornemmelse på tær og fingre.

Livsførsel under behandling

Lev så normalt som mulig. Frisk luft og lett mosjon anbefales. Mosjon kan også virke gunstig inn både på matlysten og den psykiske tilstand. Drikk rikelig, minst to liter i døgnet, da skilles avfallsstoffene lettere ut. Smakssansen kan endres under behandling, da er det viktig å spise det man har lyst på. Alkohol i større mengder bør unngås, da noen kurer ikke passer sammen med alkohol. Ta dette opp med din lege!

Seksuell omgang

Cytostatikabehandling forutsetter ikke seksuell avholdenhet. Men den vanskelige livssituasjonen under behandlingen, og av og til behandlingen i seg selv, kan gi forbigående potensproblemer og nedsatt lyst. Bruk av kondom anbefales en periode. Cytostatika kan skade et foster, og derfor bør graviditet unngås.

Kan andre medisiner brukes sammen med cytostatika?

Ja det kan man, men legen må informeres om alle medisiner som tas, da noen medisiner kan virke inn på cytostatikaeffekten.

Hva med alternativ medisin?

Det er forståelig at pasienter i en vanskelig situasjon tyr til alternative behandlingsformer, men dokumentasjon av effekt foreligger ikke. Snakk med legen om det, og fortell hvilke alternative behandlingsformer du bruker. Vær forsiktig med de som lover for mye. Internett er ingen garanti for kvalitet.

Husk: Helsevesenet har som mål å gi deg så god behandling som mulig.

Håndtering av avfallsprodukter

Det første døgnet etter hjemkomst må avfallsproduktene fra kroppen håndteres nøye.

  • Vask hendene under rennende vann hver gang du har vært i kontakt med kroppens avfallsstoffer.
  • Bruk papir til å tørke opp rester av oppkast eller urin, vask deretter med såpe og vann.
  • Klær som tilsøles av urin, avføring eller oppkast, bør vaskes straks.
  • Ved tilsøling av bar hud bør huden vaskes med såpe og vann.
  • Overhold god toaletthygiene! Menn bør også sitte når de urinerer!
  • Legg slikt som bleier, bind og annet engangsutstyr i en plastpose og knyt godt igjen.

Dersom disse reglene overholdes, kan du ha vanlig omgang med andre, også barn og gravide!

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.