Informasjon

Cytostatika, kjemoterapi, cellegiftbehandling

Cytostatika, eller kjemoterapi, er cellegift som brukes i behandlingen av kreftsykdommer.

Hvilke bivirkninger har kjemoterapi?

En av ulempene med denne behandlingsformen er nettopp bivirkningene. Dette skyldes at kjemoterapien også virker på kroppens normale celler, og det er grunnen til ubehaget. Det vil alltid være en forskjell fra person til person hvor store bivirkningene blir, men det kan også være andre faktorer som spiller inn.

Kvalme og brekninger

Mange av kurene, ikke alle, kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noe timer etter avsluttet behandling. Enkelte opplever ingen kvalme eller brekninger. For å dempe eller forhindre disse bivirkningene, gis kvalmestillende midler. Vi har de siste årene fått effektive kvalmedempende medisiner. Psykiske faktorer kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. Dette kan være en stor påkjenning for noen pasienter. I en slik situasjon trengs psykisk støtte og oppfølging. Kjemoterapi virker nedbrytende ikke bare på kreftceller, men også på den friske del av kroppen. På lengre sikt kan derfor allmenntilstanden reduseres, man blir slapp, trett, sliten, får vekttap med mer.

Håravfall

Ved en del typer kjemoterapi tynnes alt kroppshår ut, og håret på hodet kan falle av. Dette skjer ofte etter en til to kurer, og i løpet av noen dager kan det føre til at du blir helt skallet. Det er en stor påkjenning for mange å miste håret, men etter avsluttet behandling vil håret komme tilbake. Det kan ta noen måneder før håret er fullt utvokst igjen. NAV gir økonomisk støtte til parykk når du har attest fra lege.

Smerter

Noen få stoffer kan gi en kortvarig smerte i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre typer kan gi skade i normalvev og vedvarende smerter dersom stoffene sprøytes utenfor blodårene. Ellers er det ingen smerter forbundet med cytostatikabehandling.

Feber

Enkelte typer kjemoterapi kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normalreaksjon, og er ikke farlig. Feber som oppstår mellom kurene, kan være tegn på en infeksjon, og lege må kontaktes.

Forandring i blodet

De fleste typer kjemoterapi nedsetter produksjonen av blodceller i benmargen, og dette kan medføre utsettelse av neste kur. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen (leukopeni). Dette skjer vanligvis sju til tolv dager etter kur. Dette er avhengig av hvilken kur som er gitt, og faren for infeksjoner kan være stor siden de hvite blodlegemene er kroppens forsvar mot infeksjoner (bakterier og virus). Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart er smittet av bakterier og virus. Du kan også få et lavt antall blodplater (trombocytopeni). Dette medfører blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes slik at du kan bli blodfattig (anemisk). Da kan det bli aktuelt med blodoverføring.

Bivirkningene på benmargen er forbigående. Det blir alltid tatt blodprøver foran en ny kur, slik at blodverdiene er under nøye kontroll. I noen tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner (sprøyter) som stimulerer produksjonen av hvite og røde blodlegemer.

Skade på slimhinner

Flere typer kjemoterapi virker på slimhinner i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner, og kan gi meget plagsom sårhet som igjen kan gå ut over ernærings -og allmenntilstanden din. Slik skade på slimhinner kan også gi sår i magesekk og tynntarmens slimhinner. Blæreslimhinnen kan påvirkes slik at det lettere utvikles en bakterieinfeksjon. Sårene leger seg selv etter noen uker.

Påvirkning av kjønnskjertler

Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i omlag ett år etter, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

Produksjon av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon på grunn av risiko for skader på sædceller. Graden og varigheten av nedsettelse av befruktningsevnen er avhengig av kuren som blir gitt.

Skade på nerver

Det kan oppstå forbigående skade av små nervetråder som kan gi tap av muskelkraft, følelsesløshet, stikninger eller kuldefornemmelse på hender og/eller føtter.

Seneffekter av kjemoterapi

Behandling med kjemoterapi kan, på samme måte som annen kreftbehandlig, gi uønskede effekter også på lang sikt. Eksempler på seneffekter etter kjemoterapi er permanent skade på nervetråder (nevropati), hjertesykdom, kreftsykdom, lungesykdom (lungefibrose), redusert fruktbarhet, utmattelse. Med mer og mer effektiv kreftbehandling, blir stadig flere kurert og lever lenge etter sin kreftsykdom. Dette har ført til at en økende andel personer lever med seneffekter etter kreftbehandling.

Seneffekter kan oppstå alt fra ett år etter behandling til flere tiår etter behandlingen ble gitt. Hvilke seneffekter som kan oppstå, avhenger av hvilken kreftsykdom du er blitt behandlet for, hva slags behandling du fikk og hvor mye, hvor gammel du var da behandlingen ble gitt, om det ble gitt flere typer av behandling samtidig og om du hadde samtidig sykdom som økte risiko for seneffekter.  

Forrige side Neste side