Informasjon

Morfin og bivirkninger

Morfin brukes mye i smertebehandlingen av kreftpasienter. Selv om bivirkninger er hyppige, kan man ved ulike tiltak begrense disse.

Hopp til innhold

Morfinbehandling kan ha bivirkninger. De vanligste er:

  • Kvalme og oppkast
  • Forstoppelse
  • Døsighet og ustøhet
  • Munntørrhet
  • Forvirring, drømmeaktivitet
  • Hallusinasjoner
  • Svetting
  • Muskelrykninger
  • Åndedrettspåvirkning

For noen få pasienter er bivirkningene så problematiske at det er vanskelig å gjennomføre smertebehandling med morfin. For de fleste er bivirkningene overkommelige, noen av dem er også forbigående. De gjenværende kan som regel behandles. Man har også mulighet å skifte til en annen type smertestillende medisin med morfinlignende virkning.

Kvalme og oppkast

Morfinallergi er svært sjelden. Derimot er morfinpåvirkning på brekningssenteret i hjernen en vanlig årsak til at pasienten blir kvalm, særlig i starten av morfinbehandlingen. Dette forveksles ofte med allergi. Forstoppelse og forsinket tømming av magesekken under morfinbehandling kan forverre plagene med kvalme og oppkast. Morfinkvalme kan vanligvis lindres med en enkelt dose kvalmestillende som f.eks. tas om kvelden.

Nye kvalmestillende medisiner, utviklet for pasienter som får cellegift­ og strålebehandling, har også kommet pasienter som får morfinbehandling til gode.

Ulindret kvalme og oppkast over lang tid er sterkt reduserende for livskvaliteten. Det er beklagelig at disse plagene har hatt relativt lav prioritet i den lindrende behandlingen hos kreftpasienter. I dag får problemet økende oppmerksomhet.

Forstoppelse

Forstoppelse er den mest hårdnakkede av alle morfinbivirkningene. Med få unntak, skal alle som begynner med morfin, samtidig starte med laksantia (medisin mot forstoppelse). I tillegg til morfin, fører også redusert aktivitetsnivå, fiberfattig kosthold og lavere inntak av føde og væske til forstoppelse hos kreftpasienten.

Hos pasienter der lakserende behandling har vært forsømt, kan det være mye vanskeligere å løse den problematiske forstoppelsen som har oppstått, enn å finne en god løsning på selve smertebehandlingen. Behandling av forstoppelse bør være en kombinasjon av riktig kost, mest mulig fysisk aktivitet og forskrivning av lakserende medisin som både stimulerer tarmen og mykner tarminnholdet.

Det er klokt å føre en behandlingsdagbok der også avføringsvanene registreres. Avføring hver tredje dag er minstekravet. Hvis avføring uteblir, bør økt dose lakserende medisin vurderes. Stikkpille­ behandling og/eller klysterbehandling kan også være aktuelle tiltak. Dersom behovet for slik behandling får den respekt det fortjener fra begynnelsen av, blir forstoppelse neppe noe stort problem.

Trøtthet og døsighet

Døsighet er en bivirkning som avtar gradvis i løpet av 3­5 dager, hvoretter man kan regne med en normalisering av den psykiske funksjonen. Hos eldre og ved langtkommet sykdom, kan døsighet, tendens til forvirring og andre påvirkninger på bevisstheten imidlertid være mer problematiske. For noen kan døsighet være et tegn på at man endelig har fått fred fra smerten. Økt drømmeaktivitet og problemer med å vite om det opplevde har vært drøm eller virkelighet, kan også være et morfinfenomen.

Munntørrhet

Munntørrhet er en vanlig plage hos morfinbrukere. I likhet med en del andre medisiner som gis for å lindre kreftpasienters plager, reduserer morfin spyttproduksjonen. Ved siden av å være ubehagelig i øyeblikket, kan munntørrhet ha ugunstige virkninger på lang sikt, f.eks. forårsake karies og bakterie­ og soppinfeksjoner i munnen. Kostråd, god munnhygiene, trøskebehandling, fluortabletter, kunstig spytt og spyttstimulerende sugetabletter er nyttige tiltak. Apoteket selger flere midler som kan redusere problemet med munntørrhet. I "munnpleiesettet" er slike midler samlet i en behandlingspakke.

Økt svetting

Sjenerende svetting, særlig om natten, er problematisk for noen. Bedre temperert soverom, svalt natt-tøy og god kroppshygiene vil hjelpe, selv om effekten er begrenset. Skyldes svettingen svingninger i kroppstemperaturen, kan problemet evt. påvirkes med medikamenter.

Hemmet åndedrett

I vanlige doser er det ingen risiko for at pasienten skal slutte å puste. Allerede etter 2­3 dagers behandling har hjernens åndedrettssenter blitt mer motstandsdyktig mot denne virkningen av morfin, en virkning som kan være til stede helt i starten av behandlingen. Kombinasjon med beroligende medikamenter, f.eks. Valium, kan forsterke en undertrykkende virkning på åndedrettet.

Dersom det hos pasienter som bruker morfin, startes med en annen smertelindrende behandling som raskt reduserer styrken på smerten (f.eks. epidural behandling med lokalbedøvelse eller såkalt halvkroppsbestråling ved utbredte skjelettmetastaser), kan morfinet i kroppen begynne å virke som en overdose med fare for undertrykkelse av åndedrettet. Hos disse pasientene må reduksjon av morfindosen være planlagt eller allerede iverksatt når virkningen av den nye behandlingen innsetter.

Ved langt fremskredet sykdom er morfin et godt lindrende middel for pasienter som plages med åndenød.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.