Informasjon

Strålebehandling mot mage eller bekken

Strålebehandling mot bukhulen eller bekkenet kan være nødvendig i kreftbehandling, men gir ofte ubehag. Les mer om det her.

Hvilke bivirkninger du får, er avhengig av dose og hvilket område på kroppen som blir bestrålt. Bivirkningene vil som regel avta og bli borte noen uker etter avsluttet behandling.

Ved strålebehandling påvirkes kreftcellenes arvemateriale slik at de enten dør eller slutter å dele seg. På denne måten er det mulig å helbrede eller begrense spredningen av kreft. Men strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, det påvirker også kroppens friske celler, noen som kan gi bivirkninger.

Ved å gi behandlingen fordelt over mange omganger (i mange fraksjoner), får de normale cellene tid til å reparere seg selv mellom stråledosene. Normale celler er mer robuste og bedre til å reparere skader enn kreftcellene. Derfor kommer de fleste normale cellene seg etter bestrålingen. Strålene virker kun der de treffer og virkningen økes med økt dose.

Stråledoser måles i Gray (Gy) og er uttrykk for energien som absorberes i vevet. 1Gy = 1 joule/kg.

Bivirkninger

Strålingen påvirker hovedsakelig vevet i det aktuelle behandlingsområdet. Hvilke bivirkninger du får, er avhengig av dose og hvilket område på kroppen som blir bestrålt. Bivirkningene vil som regel avta og bli borte noen uker etter avsluttet behandling.

Du vil sannsynligvis oppleve noen av de generelle bivirkningene med strålebehandling. Det kan også oppstå spesielle bivirkninger som følge av påvirkninger av organer i bukhulen og/eller bekkenet. Disse oppstår vanligvis rundt tre uker etter at behandlingen startet.

Håravfall

Alt hår i behandlingsområdet vil gradvis falle av. Hårtapet er vanligvis forbigående og håret gror ut igjen i løpet av månedene etter at behandlingen er over. Men ved høye stråledoser kan hårtapet bli varig.

Hudproblemer

Huden i behandlingsområdet kan bli rød og sår. Du kan vaske området som normalt, men gjør det på en skånsom måte. Å dusje er utmerket. Bruk lunkent vann på området som er bestrålt, og en mild og uparfymert såpe. Ikke frotter huden i strålefeltet, klapp den tørr. Dersom huden er irritert og klør, kan det lindre å pudre området med babypudder.

Noen ganger blir huden flekkvis ganske sår og fuktig, særlig i hudfoldene. Om det skjer, bør du stanse bruken av babypudder. Da kan det være nyttig å få utskrevet en reseptbelagt hudkrem.

Huden din kan bli svært ømfintlig, og du bør ikke utsette den for sol eller kald vind. Bruk bomullstøy for å beskytte huden i strålefeltet. Ellers anbefales det at du bruker løstsittende komfortable klær i behandlingsperioden. Unngå stramme belter og tettsittende undertøy.

Har du tusjmerker på huden, kan de smitte over på klærne. Flekkene fjernes med et biologisk vaskemiddel.

I behandlingsperioden må du unngå å sole det bestrålte området. I løpet av det kommende året bør du dekke til det bestrålte området eller bruke solkrem med høy beskyttelsesfaktor (faktor 20-30).

Kvalme

Ved strålebehandling mot bukhulen og/eller bekkenet kan du ha plagsom kvalme. Kvalmestillende medisin på resept kan lindre disse plagene.

Diaré

Avføringen din kan bli løs, og du kan utvikle diaré. For de fleste vil plagene begynne to til tre uker etter behandlingsstart. Får du diaré, er det viktig å drikke mye. Du bør også unngå fet, søt, stekt mat samt frukt og grønnsaker. Plagsom diaré kan behandles med stoppende midler.

Blæreplager

Urinblæren kan inngå i strålefeltet. Det kan gi seg utslag i hyppig trang til vannlating og i noen tilfeller også ubehag ved vannlating.

Har du blærekreft, kan urinen bli uklar og inneholde biter av vev eller blod, noe som kan gi smerter. Dette er en normal effekt av strålebehandling. Fortsett å drikke omtrent to liter væske per dag. Symptomene går etter hvert tilbake eller forsvinner i løpet av de første fire ukene etter avsluttet behandling.

Hva med å spise og drikke?

Strålebehandling mot bukhulen eller bekkenet kan gi ubehag fra magen og nedsette matlysten din. Det kan påvirke din evne til å spise og drikke i en tid da det er viktig at du spiser godt. Prøv å etterleve følgende råd:

  • Spis små og hyppige måltid
  • Spis lett, men næringsrik mat som fisk, kylling, egg og ost
  • Drikk rikelig med ekstra væske, inklusive melk
  • Unngå fet og sterkt krydret mat
  • Vær forsiktig med alkohol, unngå spesielt konsentrert alkohol (for eksempel konjakk). En øl i ny og ne er dog ikke skadelig

Vil du vite mer?