Informasjon

Hva forårsaker brystkreft?

Vel halvparten av de som rammes av brystkreft har ingen andre risikofaktorer for å utvikle brystkreft enn kjønn og alder.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Generelle forhold

Det er nesten utelukkende kvinner som rammes av denne tilstanden, bare i 1 av ca. 100 tilfeller vil det være en mann. Brystkreft kan oppstå i alle aldre, men tilstanden er hyppigere jo eldre du blir. Livstidsrisikoen for å utvikle brystkreft er 10%, det vil si at ca. én av 10 kvinner får brystkreft en eller annen gang i løpet av livet.

80-90% av alle brystkrefttilfellene oppstår i melkegangene, mens 10-20% oppstår i kjertelvevet.

Arv

Arv er en viktig faktor ved brystkreft. Dersom en førstegradsslektning - mor, søster eller datter - har fått brystkreft, medfører dette at du er i en gruppe som har 3-4 ganger økt risiko for å få brystkreft i forhold til gjennomsnittet. Om din førstegradsslektning var ung da hun ble syk, gir det høyere risiko enn om hun hadde passert 50. Unge som rammes av brystkreft, har ofte en en arvelig (genetisk) variant som kalles BRCA1. Dersom nære slektninger har denne varianten, bidrar det til å øke sjansen for at også du har denne genetiske markøren.

BRCA1 og BRCA2

Unge kvinner som får brystkreft, vil vanligvis bli undersøkt på om de har BRCA1. Dersom undersøkelsen avdekker at de har BRCA1, vil legene anbefale at også førstegradsslektningene blir testet for denne genfeilen.

Bak forkortelsene BRCA1 og BRCA2 skjuler det seg to genetiske varianter eller "feil". Du vil ikke merke om du har en av disse variantene, men dersom du har en av dem, så betyr det at du har høyere risiko for å utvikle brystkreft enn det andre har, samt at kreften ofte bryter ut i yngre alder.

Dersom du får påvist BRCA1, er det beregnet at din risiko for å få brystkreft en eller annen gang i løpet av livet, er ca. 85%. De som har dette genet, har også en økt risiko for kreft i eggstokkene (ovarialkreft). Du vil derfor få tilbud om å delta i et kontrollprogram som regelmessig sjekker om det er tegn til begynnende kreft i bryst eller eggstokker. Kontrollprogrammet vil som regel innebære årlig mammografi, MR og undersøkelse av eggstokkene ved hjelp av ultralyd. Som regel vil du bli tilrådd fjerning av eggstokkene etter 35 års alder. Inngrepet vil eliminere risikoen for eggstokkkreft, men det vil jo også fjerne muligheten for å bli gravid, samt at overgangsalderen inntrer rett etter operasjonen.

BRCA2 er en "snillere" variant. Selv om den også øker risikoen for kreft, er det kreftformer som gjerne bryter ut ved høyere alder enn om du har søstergenet BRCA1.

Forstadier til kreft

Det finnes to typer forstadier til kreft i brystet: duktalt carcinoma in situ (DCIS) og lobulært carcinoma in situ (LCIS). Den første varianten utgår fra melkegangene, mens sistnevnte stammer fra melkekjertlene. DCIS er den hissigste av forstadiene. Kvinner som får DCIS har høyere risiko for å få kreft i brystene sine, og anbefales ofte behandling som om det var tidlig kreft.

Hormonelle årsaker

De hormonelle svingninger kroppen din gjennomgår, kan også påvirke utvikling av kreft. Flere hormonelle forhold øker risikoen for brystkreft:

  • Kvinner som får menstruasjon tidlig, og/eller kommer i overgangsalderen sent, har høyere forekomst av brystkreft. Det vil si at jo flere år du menstruerer, jo større blir sjansen for å få brystkreft.
  • Å føde barn før 30-årsalder beskytter noe mot brystkreft, mens barnløshet øker risikoen.
  • Bruk av prevensjonspiller synes ikke å påvirke risikoen for å utvikle brystkreft. Derimot ser det ut til hormonpillene som brukes til å motvirke overgangsplager (tabletter med østrogen og progesteron), øker risikoen for brystkreft noe. Risikoen er likevel så liten at dersom du har mye overgangsplager, er det liten fare forbundet med bruk av slike piller over kort tid. Snakk med legen din om dette dersom du er usikker på hva som er riktig for deg

Kostholdsfaktorer

Det synes som om risikoen for å utvikle brystkreft er større i de land hvor inntaket av fett i maten er høyt. Dette defineres som en miljøfaktor og kommer i tillegg til arv. Vi ser blant annet at kvinner bosatt i Japan, har lavere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner i USA (hvor fettinnholdet i maten er høyere). Denne forskjellen forsvinner dersom japanske kvinner flytter til USA og legger om til amerikansk kosthold. Det er likevel noe usikkerhet knyttet til de studiene som påviser denne sammenhengen med kosthold.

Det er også påvist en sammenheng mellom daglig bruk av alkohol og økt risiko for brystkreft. Dersom kvinner inntar mer enn 2 alkoholenheter daglig er risikoen økt sammenlignet med kvinner som bruker alkohol i mindre mengder eller sjeldnere. Det er også påvist økt risiko hos kvinner som er daglige røykere. Måtehold i forhold til alkohol og ikke-røyk, bidrar altså til å redusere risiko for brystkreft senere i livet.

Godartede kuler i brystene

De fleste tilfeller av kuler og knuter i brystene hos kvinner er såkalte "fibrocystiske" forandringer. Slike forandringer kan være ledsaget av noe ubehagsfølelse i brystene, særlig like før menstruasjonsperioden. Brystene føles ofte litt harde og med masse "knudrete" og fast kjertelvev å kjenne i brystene. Disse forandringene øker ikke risikoen for brystkreft. Likevel skal du være på vakt når du merker nye forandringer i brystene. Ta kontakt med legen din for å få vurdert brystene, selv om sjansen er klart størst for at det dreier seg om ufarlige funn.

Andre miljøfaktorer

Stråling mot overkroppen øker sjansen for utvikling av brystkreft over tid, gjerne mange år etter den opprinnelige strålebehandlingen. Blant annet har kvinner som mottok strålebehandling mot overkroppen som ledd i behandling av Hodgkins sykdom (lymfekreft) som barn, en økt risiko for å utvikle kreft.

Vil du vite mer?