Informasjon

Hvorfor oppstår brystkreft?

Hvorfor oppstår brystkreft? Arv kan være en viktig risikofaktor, men vel halvparten av de som rammes av brystkreft har ingen andre risikofaktorer for å utvikle brystkreft enn kjønn og alder.

Temaside om Korona

Generelle forhold

Det er nesten utelukkende kvinner som rammes av brystkreft, bare omkring en av hundre brystkrefttilfeller vil være en mann. Brystkreft kan oppstå i alle aldre, men tilstanden er langt vanligere hos eldre kvinner enn hos yngre. Risikoen for å utvikle brystkreft i løpet av et helt liv er cirka ti prosent, med andre ord vil én av ti kvinner får brystkreft en eller annen gang i løpet av livet.

brystkreft
Animasjon av brystkreft

Arv

Arv er en viktig faktor ved brystkreft. Dersom to førstegradsslektninger - mor, søster eller datter - har fått brystkreft før fylte 55 år, gir det mistanke om arvelig brystkreft. Om din førstegradsslektning var ung da hun ble syk, gir det høyere risiko enn om hun hadde passert 50. Unge som rammes av brystkreft, har oftere en arvelig (genetisk) variant som kalles BRCA1. Dersom nære slektninger har denne varianten, bidrar det til å øke sjansen for at også du har denne genetiske markøren.

Se egen artikkel om arvelig brystkreft.

 

Forstadier til kreft og tidligere brystkreft

Det finnes to hovedtyper forstadier til kreft i brystet: duktalt carcinoma in situ (DCIS) og lobulært carcinoma in situ (LCIS). Den første varianten utgår fra melkegangene, mens sistnevnte stammer fra melkekjertlene. DCIS er den mest hissigse av forstadiene. Kvinner som får DCIS har høyere risiko for å få kreft i brystene sine, og anbefales ofte behandling som om det var tidlig kreft.

Har du hatt kreft i ett bryst, øker risikoen for å utvikle kreft også i det andre brystet.

Hormonelle årsaker

De hormonelle svingningene kroppen din gjennomgår, kan påvirke utvikling av kreft. Flere hormonelle forhold øker risikoen for brystkreft:

  • Kvinner som får menstruasjon tidlig, og/eller kommer i overgangsalderen sent, har høyere forekomst av brystkreft. Det vil si at jo flere år du menstruerer, jo større blir sjansen for å få brystkreft
  • Å føde barn før 30-årsalder beskytter noe mot brystkreft, mens barnløshet øker risikoen
  • Bruk av p-piller har en minimal påvirkning av risikoen for brystkreft. Derimot ser det ut til hormontilskuddet som brukes til å motvirke overgangsplager (tabletter med østrogen og progesteron), øker risikoen for brystkreft noe. Risikoen er likevel så liten at dersom du har mye overgangsplager, er det liten fare forbundet med bruk av slike midler. Snakk med legen din om dette dersom du er usikker på hva som er riktig for deg

Livsstilsfaktorer

Fedme etter menopausen er sett å sammenheng med økt risiko for hormonfølsomm kreft i bryst. Risikoen øker med grad av overvekt.

Det er påvist en svak sammenheng mellom daglig bruk av alkohol og økt risiko for brystkreft. Dersom kvinner inntar mer enn to alkoholenheter daglig, er risikoen økt sammenlignet med kvinner som bruker alkohol i mindre mengder eller sjeldnere. Det er også påvist økt risiko hos kvinner som er daglige røykere. Måtehold i forhold til alkohol og røykeslutt bidrar til å redusere risiko for brystkreft senere i livet.

Andre miljøfaktorer

Stråling mot overkroppen øker sjansen for utvikling av brystkreft over tid, gjerne mange år etter den opprinnelige strålebehandlingen. Blant annet har kvinner som fikk strålebehandling mot overkroppen som ledd i behandling av Hodgkins sykdom (lymfekreft) som barn, en økt risiko for å utvikle kreft.

Godartede kuler i brystene øker ikke risikoen

De fleste tilfeller av kuler og knuter i brystene hos kvinner er såkalte "fibrocystiske" forandringer. Slike forandringer kan være ledsaget av noe ubehagsfølelse i brystene, særlig like før menstruasjonsperioden. Brystene føles ofte litt harde og med masse "knudrete" og fast kjertelvev. Disse forandringene øker ikke risikoen for brystkreft. Likevel skal du være på vakt når du merker nye forandringer i brystene. Ta kontakt med legen din for å få vurdert brystene, selv om sjansen er klart størst for at det dreier seg om ufarlige funn.

Vil du vite mer?