Informasjon

Behandling av brystkreft

Det er mange faktorer som spiller inn når man skal velge behandlingsmetode for brystkreft. Her kan du lese mer.

Hopp til innhold

Generelt om behandlingen av brystkreft

Det er mange faktorer som spiller inn når man skal velge behandlingsmetode for denne sykdommen. For at behandlingen skal bli best mulig er det viktig å planlegge behandlingen i et samarbeid mellom pasient og behandlingsteamet.

Hva vil du ha informasjon om? Er det ting du helst vil unngå informasjon om? Legens vurderinger vil også være basert på en rekke faktorer du ikke har styring over - hvilken type brystkreft det er snakk om, svulstens egenskaper, hvilken alvorlighetsgrad svulsten har, om det er en svulst som svarer godt på hormonbehandling, størrelsen på dine bryst, din helse og alder og om du fremdeles har menstruasjon.

Planlegging

Kreftbehandlingen ledes av en onkolog (kreftlege), eller en kirurg som er spesialist på brystkreft. Onkologen har spesialkunnskap om brystkreftbehandling. Men en rekke andre fagpersoner deltar også i behandlingen, f.eks. røntgenlege, patolog, kreftsykepleier, sosionom, stråleterapeut og plastisk kirurg. Alle disse har bred kunnskap og erfaring i brystkreftbehandling, og kan skreddersy det beste opplegget for deg.

Kirurgisk behandling

Kirurgens mål er som regel å få fjernet kreftsvulsten i sin helhet. Kirurgi er hjørnestenen i brystkreftbehandlingen, og den kirurgiske teknikken har gjennomgått en rekke forbedringer de siste tiårene. Inngrepene som utføres i dag, er i de fleste tilfellene langt mer skånsomme enn de operasjonene som ble utført for få år siden. I ca en tredjedel av tilfellene må hele brystet fjernes.

Brystbevarende kirurgi gjøres ved at kirurgen fjerner selve svulsten sammen med noe omliggende vev. Dersom det gjøres brystbevarende kirurgi, skal dette alltid kombineres med strålebehandling. Slik kombinasjonsbehandling gir like gode resultater som fjerning av hele brystet. Det er likevel en rekke faktorer legen må ta hensyn til før det avgjøres at det skal foretas brystbevarende inngrep. Et slikt inngrep kan hovedsaklig ikke gjennomføres dersom pasienten tidligere har hatt strålebehandling i brystregionen, dersom det er to eller flere svulster i ulike deler av brystet, dersom strålebehandling etter inngrepet ikke kan gjennomføres, eller dersom svulsten er større enn 5 cm. Dersom svulsten er større enn 5 cm eller er festet til hud eller muskel, må pasienten gå gjennom behandling med cellegift før operasjon kan utføres.

Dersom man har fått fjernet hele brystet kan man vurderes for rekonstruksjon, det vil si et plastikk-kirugisk inngrep der man lager et nytt bryst og legger inn en brystprotese. Det samme gjelder dersom resultatet etter brystbevarende kirurgi fører til mer enn 20% størrelsesforskjell på brystene. Det er viktig å merke seg at kvinner som røyker ikke får dette tilbudet. Årsaken er at tobakksbruk fører til betydelig økt fare for sårinfeksjoner og andre komplikasjoner i forbindelse med de plastiske inngrepet. Tilbudet blir heller ikke automatisk gitt ved høy alder eller redusert helsetilstand. Rekonstruksjon blir diskutert med den enkelte kvinne. Inngrepet er relativt stort, og krever lang oppfølging, og mange ønsker ikke et slikt inngrep.

Det er ikke uvanlig at rekonstruksjonen kan foretas samtidig med selve kreftoperasjonen. Dersom en velger å avvente, må det gå minst 12 måneder etter avsluttet strålebehandling og cellegift før operasjonen kan gjennomføres.

Strålebehandling

Stråling virker bare på de cellene som treffes av strålene, og behandlingsformen omtales derfor som lokalbehandling (i motsetning til cellegift som virker i hele kroppen). Strålebehandling gis som regel 5 dager i uken i til sammen 3-6 uker. Stråling er smertefri behandling, og den har få bivirkninger, men den kan irritere huden over stråleområdet og forårsake en reaksjon som minner om solforbrenning.

Strålebehandling kan gis både før og etter kirurgi for brystkreft. Ved særlige omstendigheter kan stråling benyttes alene, men dette er sjelden tilstrekkelig. Oftest brukes strålebehandling etter kirurgi, og strålebehandling bedrer langtidsutsiktene både i forhold til overlevelse og tilbakefall. Til tross for at kirurgen gjør sitt beste for å fjerne alle kreftcellene, kan det være noen tilbake, og det er disse gjenværende kreftcellene strålene kan fjerne. Etter brystbevarende kirurgi skal det alltid gis stråling etter operasjonen.

Strålebehandling bør starte innen 6-8 uker etter operasjonen, dersom det ikke skal gies cellegift. Hos pasienter som skal ha cellegift, begynner stråleterapien ca 3-4 uker etter siste kur. På det tidspunktet startes eventuelt også behandling med tamoxifen (hormonbehandling). Enkelte typer forstadier til brystkreft bør også strålebehandles for å minske risikoen for tilbakefall.

Cellegift og medisinbehandling

En rekke faktorer spiller inn dersom du skal ha cellegift. Når skal cellegiften gis? Hvilken type cellegift? Hvor høye doser skal gis? Det eksisterer flere typer cellegift, og hvilke kombinasjoner av cellegift og annen behandling som er rett for deg i din situasjon, må vurderes fortløpende. Hvordan du og kroppen din reagerer på disse medisinene, vil også være avgjørende for valg av behandling.

Cellegift er medisin som skal drepe kreftceller eller hindre kreftceller i å vokse. Dessverre likner kreftcellene noe på kroppens egne celler, og cellegiften vil derfor også virke på noen friske og normale celler i kroppen. Det er spesielt de normale cellene i kroppen som byttes hyppig ut, som skades av cellegiftbehandling. Slike celler er først og fremst blodcellene - hvite og røde blodceller og blodplater. Cellene som lager hår er også spesielt følsomme. Personer som behandles med cellegift har derfor økt risiko for infeksjoner (de hvite blodcellene er en viktig del av infeksjonsforsvaret), de kan bli blodfattige (antallet røde blodceller minker) og de kan oppleve at de blør lettere enn før (på grunn av færre blodplater). De mest vanlige bivirkningene av cellegiftbehandling er kvalme og oppkast, tap av appetitt, følelse av svakhet og kroppslig og mental trøtthet. Disse ubehagene er man de senere år blitt stadig flinkere til å behandle. Slike plager er også lettere å takle når du kjenner forklaringen og vet at det er en del av behandlingen som må til for å kunne gjøre deg frisk.

De fleste typer cellegift gis rett i blodet, men noen gis som piller. Cellegiftbehandling kan startes ca. 4 uker etter operasjonen, forutsatt god tilheling av operasjonssåret. Som regel gis denne medisinen i sykluser. Det betyr at cellegiften gis intensivt i noen dager, for så å gi kroppen noen uker på å komme seg igjen etter behandlingen. Denne syklusen gjentas så et visst antall ganger, ofte 6 runder.

Kirurgi og stråling har en svært målrettet effekt, men kan ikke gjøre noe med spredning av svulsten. Cellegiften virker i det meste av kroppen, uansett hvor kreftcellene befinner seg. Dette er særlig gunstig i forbindelse med små spredninger som man ikke er klar over, og som ennå ikke har utviklet seg til påvisbar sykdom. Cellegift har derfor en verdi som tilleggsbehandling til stråling og kirurgi. I noen tilfeller gis også cellegift før kirurgisk behandling for å få svulsten til å trekke seg litt sammen og derved gjøre operasjon enklere for kirurgen.

Hormonbehandling er også aktuelt ved brystkreft. Vevsprøver av svulstene blir testet for en rekke ulike egenskaper, blant annet om de er mottakelige for hormoner eller ikke. Alle som har såkalte hormon-reseptor positive svulster blir anbefalt hormonbehandling i 5 år. Dette er vist å redusere faren for tilbakefall av sykdommen. Før overgangsalder er det hovedsakelig tamoxifen som benyttes, etter overgangsalder er en såkalt aromataseinhibitor aktuelt. 

De senere årene har man også begynt å bruke et immundempende stoff ved enkelte typer brystkreft.

Alle skal ved hormonbehandling i tillegg bruke kalsium og vitamin D, og eventuelt medisiner mot beinskjørhet (bisfosfonater). Det gis individuelle råd om dette ut fra hvordan man bedømmer risiko for å utvikle beinskjørhet, blant annet basert på resultatene fra beintetthetsmåling.

Det er flere medisiner som er under vurdering og som kanskje vil gi ytterligere hjelp i kreftbehandlingen. Trenden er også at brystkreftsykdommen oppdages tidligere, og dermed blir enklere å behandle.

Vil du vite mer?