Informasjon, tilstand

Brystkreft, oversikt

Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftformen i den vestlige verden. Hvert år får ca. 2700 kvinner i Norge diagnosen. Livstidsrisikoen for å få brystkreft er ca. 10% blant kvinner.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er brystkreft?

Brystkreft er en ondartet svulst som oppstår i brystet. Det finnes flere typer, men de fleste utgår fra selve kjertelvevet.

brystkreft
Animasjon av brystkreft

Hva forårsaker brystkreft?

Normale celler deler seg kun i det omfang som er nødvendig for at kroppen skal fornye seg eller vokse. Men cellene kan få skader og utvikle seg til ondartede celler - såkalte kreftceller. De vokser da uhemmet, danner en svulst og kan ødelegge de sunne og normale cellene som omgir dem. En kreftsvulst kan vokse inn i blodårer eller lymfeårer. Derved kan løsrevne kreftceller bli ført med blodet eller lymfen til andre steder i kroppen. Der kan de slå seg ned og danne nye svulster - såkalte metastaser eller dattersvulster.

Årsaken til brystkreft er ukjent. Men vi vet at risikoen for å få brystkreft øker med alderen. Cirka 80% av alle kvinner som får brystkreft, er over 50 år. Arvelige faktorer har betydning; risikoen øker dersom en nær slektning, for eksempel mor eller søster, har hatt brystkreft. Det er også påvist noen genfeil (BRCA1 og BRCA2) som man vet øker risikoen for brystkreft betydelig.

Brystkreft oppstår i 80-90% av tilfellene i brystgangene, såkalt duktal kreft. De fleste øvrige krefttilfeller oppstår i melkekjertlene.

Hvordan stilles diagnosen?

Utgangspunktet er som regel at pasienten har merket en kul i brystet. Dersom kulen er hard, knudrete, uøm, og eventuelt sitter fast i omkringliggende vev, styrkes mistanken om brystkreft. I slike tilfeller er det vanlig å gjøre mammografi og å få tatt prøve av kulen. Mammografi er en spesiell røntgenundersøkelse som gir svært detaljerte bilder av brystene og som kan bidra til å fastslå om en kul er godarta eller ondarta. Mammografi kan også avsløre kreftsvulster som er for små til å føles med fingrene.

Omlag 9 av 10 kuler som oppdages i bryst er godarta, og i en del situasjoner kan man bare ved å kjenne på brystene fastslå at det dreier seg om en godarta kul. Men ved den minste usikkerhet gjøres videre undersøkelser - det som har fått navnet trippeldiagnostikk. Ved mistanke om brystkreft henvises kvinnen til det nærmeste brystkreftsenteret, hvor trippeldiagnostikken gjennomføres. Først gjør en brystkirurg en utvendig undersøkelse av bryst og omkringliggende vev. Deretter tas en ny mammografi, som i noen tilfeller suppleres med ultralyd. Til sist tas vevsprøve, oftest med en tynn nål som føres inn i den påviste kulen. Vevsprøven undersøkes i mikroskop, og på den måten kan man fastslå om det dreier seg om godarta eller ondarta forandringer.

Inflammatorisk brystkreft forekommer hos 1-2%, og er en aggressiv form for brystkreft som opptrer hyppigst blant unge kvinner. Det foreligger rødhet, lokal varme og ømhet i brystet. Tilstanden utvikler seg raskt over dager til uker. Karakteristiske funn er inntrukket eller avflatet brystvorte og betennelsesforandringer av overliggende hud med "appelsinhud"-forandringer. I mange tilfeller foreligger spredning av kreften på diagnosetidspunktet. Tilstanden kan forveksles med vanlig brystbetennelse (mastitt).

Hvordan behandles brystkreft?

Målet med behandlingen er å helbrede kreftsykdommen. Kirurgisk fjerning av svulsten er hovedbehandlingen, og de fleste får deretter strålebehandling. Det er også aktuelt å supplere med hormonbehandling eller cellegift. Mange faktorer avgjør hvilken behandling som anbefales for den enkelte pasient. Momenter som det legges vekt på er svulsttype, hormonømfintlighet av svulsten, svulstens størrelse, eventuelle tegn til spredning, kvinnens alder. Det er utarbeidet klare retningslinjer for behandlingen, og disse er de samme i hele Norge, og i prinsippet de samme i alle vestlige land. Det forskes svært mye på dette området, og alle nyvinninger utveksles på tvers av landegrenser.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Resultatene av brystkreftbehandling er blitt stadig bedre de senere årene. Mer enn 80% av alle pasientene er fortsatt i live 5 år etter at diagnosen ble stilt. Man må alltid gjennomleve noen år med usikkerhet og hyppige kontroller før den endelige prognosen kan stilles. Ved langtkommen sykdom med spredning til andre deler av kroppen, er helbredelse sjelden. Men forskjellige typer behandling kan i slike tilfeller holde sykdommen i sjakk over lang tid.

Reaksjoner på diagnosen

Å få en brystkreftdiagnose er en stor påkjenning. I begynnelsen kan man være i en slags sjokktilstand. Tankene er ofte et eneste kaos, og det føles uvirkelig at en selv er rammet. Redsel for og tanker om døden er ofte påtrengende.

Det å måtte fjerne et bryst oppleves svært forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen er først og fremst glad for at den syke kroppsdelen er borte. Andre føler stor sorg over at en vesentlig del av dem selv er fjernet. Tid og åpenhet er av stor betydning for at man skal finne tilbake til en normal tilværelse etter en brystkreftoperasjon.

I dag får de fleste tilbud om plastisk inngrep for å lage nytt bryst (rekonstruksjon) dersom brystet må fjernes ved operasjon. Dersom det etter brystbevarende inngrep er mer enn 20% forskjell på de to brystene, tilbys også plastisk operasjon. Kvinner som røyker får ikke tilbud om operasjon, fordi røykere har svært stor risiko for sårkomplikasjoner etter plastiske inngrep. Rekonstruksjon blir heller ikke anbefalt dersom det er mistanke om at narkosen kan medføre for stor belastning.

Økonomiske støtteordninger

Det gis særfradag i likningen. Den som får grunnstønad eller hjelpestønad har rett til halvt særfradag i likningen. Mer informasjon kan fås ved henvendelse til Kreftforeningen eller likningskontoret. Hvis man blir ufør på grunn av en kreftsykdom, kan dette i noen tilfeller gi krav på forsikringssum, og man kan bli fritatt for å betale premie på løpende pensjonsforsikringer. Utgifter til protese eller rekonstruksjon av brystet dekkes i sin helhet av folketrygden. Trygdekontoret dekker alle utgifter til fysioterapi etter en brystkreftoperasjon. Man kan også få støtte til andre hjelpemidler.

Vil du vite mer?