Informasjon

Tester og undersøkelser ved brystkreft

Brystkreft oppdages som regel gjennom rutineundersøkelser eller ved at du har selv oppdaget en kul eller forandringer i brystet som legene har utredet videre.

Illustrasjonsfoto, mammografi

Hopp til innhold

Generelt

Ved mistanke om brystkreft må tilstanden utredes videre. Mistanken bygger i de flest tilfellene på at du eller legen din har oppdaget en kul eller annen forandring i brystet, eller mammografi-screening har gitt mistanke om svulst. I Norge er den videre diagnostikken organisert i såkalte brystkreft-poliklinikker. Det er kort ventetid ved disse poliklinikkene, og når pasientene kommer til undersøkelse gjøres såkalt trippeldiagnostikk. Dersom det er grunn til å tro at funnene er forenelig med brystkreft, blir man henvist til "Pakkeforløp for brystkreft", et forløp for å sikre rask kvalitetssikret behandling til dem med kreft.

Første trinn er en røntgenundersøkelse (mammografi), og denne blir supplert med ultralydundersøkelse dersom det er behov for det. Neste trinn er at en brystkirurg eller brystkreft-spesialist ser og kjenner grundig gjennom brystene og nærliggende lymfeknuter. Det tredje trinnet er at det blir tatt en vevsprøve av den eller de mistenkelige forandringene. Med i teamet på brystkreftpoliklinikkene er også en patolog - som er ekspert på å vurdere vevsprøver fra bryst - slik at man mens kvinnen fortsatt er tilstede kan få et svar på om vevsprøven er god nok, og i mange tilfeller også om sykommen er ondartet eller ikke.

brystkreft
Animasjon av brystkreft

Her kan du lese litt om de mest aktuelle undersøkelsene.

Palpasjon - undersøkelse av brystet med hånd

Første del av undersøkelsen består av at legen gjør en fysisk undersøkelse av brystene med hendene. Han eller hun kjenner grundig og systematisk gjennom alle deler av brystene, og ser også etter ytre forandringer og avvik i brystenes utseende. Legen kjenner også etter unormale lymfekjertler under armene og over kragebeinet.

Mammografi

Mammografi en en røntgenundersøkelse av brystene, Bildene kan i mange tilfeller klargjøre om en kul er godartet eller ondartet. Undersøkelsen er likevel ikke alltid tilstrekkelig til å avkrefte eller bekrefte diagnosen alene, og den suppleres derfor i mange tilfeller med ultralyd - og det tas en etterfølgende vevsprøve. Til tross for at mammografi overser 10-15 av 100 tilfeller med brystkreft, er det en undersøkelse som egner seg godt som rutineundersøkelse av friske (screening) - og som hjelpemiddel ved utredningen av påviste kuler.

Ulempen med rutineundersøkelser er at det i noen tilfeller kan være røntgenfunn som gir sterk mistanke om brystkreft, men som i ettertid viser seg å ikke være kreft. Inntil vi får enda bedre undersøkelser, er det den prisen vi må betale for å oppdage kreften på et tidlig stadium.

Ultralyd

Dette er en strålefri, ufarlig og smertefri undersøkelse som kan gjøres i tillegg til en mammografi. Undersøkelsen gjøres sjelden alene, fordi da den er litt for grovmasket og lett overser små forandringer. Den er likevel velegnet til å klargjøre usikkerhet ved mammografiundersøkelsen. Ved ultralyd kan man blant annet se om en forandring er en fast masse (som kreft) eller en cyste (væskefylt hulrom). Ultralyd kan også brukes som et "sikte" slik at legen er sikker på at prøver tas fra rett sted når det skal tappes væske fra en cyste eller tas vevsprøve fra en kul i brystet.

MR

Dersom funnene fortsatt er usikre ved kombinert mammografi + ultralyd er det aktuelt å ta MR av brystet. Denne undersøkelsen er enda mer følsom for å oppdage kreft enn mammografi, men er også mer ressurskrevende og tidkrevende. Det er derfor ikke hensiktsmessig eller nødvendig å bruke MR som rutine.

Vevsprøve

Dette er den eneste undersøkelsen som kan gi et endelig svar og på den måten sikkert bekrefte eller avkrefte kreftdiagnosen. Undersøkelsen består i at det tas vevsprøve fra kulen i brystet, og at denne granskes grundig i mikroskop. For at svaret skal bli korrekt, er man avhengig av at nåleprøven er tatt fra det syke området og ikke er fra friskt omliggende vev.

Mest brukt er såkalt finnåls aspirasjonscytologi (FNAC). Man stikker da en tynn nål inn i svulstvevet, og suger ut noe cellemateriale som undersøkes i mikroskop. Ofte bruker man samtidig ultralydundersøkelse for å sikre at nålespissen er på rett sted i brystet. Dersom man ikke får ut nok celler til undersøkelsen, kan det også brukes en noe tykkere nål som tillater at man får ut en noe større vevsprøve (sylinderbiopsi). Slike prøver er mer skånsomme og raske enn om en vevsprøve skulle opereres ut, og i trente hender får man i nesten alle tilfeller gode nok prøver til å avgjøre om det er kreft eller ikke. 

Dersom det påvises kreftforandring i vevsprøve er det også aktuelt å teste om det er spredning av sykdommen til lymfeknuter i nærheten. Ved å sprøyte inn et radioaktivt stoff som går inn i lymfesystemet, kan man se hvilken lymfeknute som er den nærmeste/første til å drenere svulstområdet. Ved å ta ut og undersøke denne lymfeknuten ser man om kreften har spredd seg. Dersom denne første lymfeknuten er kreftfri, slipper man også å undersøke de andre lymfeknutene i området, og selve brystkreftoperasjonen kan gjøres mindre omfattende. Denne første lymfeknuten har fått navnet vakt-post lymfeknuten.

Uansett hvordan prøven blir hentet ut, vil det alltid være en lege som har spesialkompetanse på vurdering av slike vevsprøver, som ser på prøven (patolog). Man får et foreløpig svar straks, men prøven som tas ut må prepares og farges og behandles på ulike måter for å kunne gi helt sikkert svar. Som regel må deler av vevsprøvene sendes til spesiallaboratorium for analyse. Dette er for å kartlegge krefttypens egenskaper grundigere, blant annet for å finne ut om svultsen vil reagere på hormonbehandling og andre typer medisiner. Det kan ta flere uker å få svar på disse prøvene.

Annet

I forbindelse med utredningen av sykdommen din kan det også være aktuelt å gjøre en rekke andre undersøkelser. Røntgen av lungene utføres for å se om kreften kan ha spredd seg til lungene. Det hender også at det foretas andre bildeundersøkelser som MR og CT.

Gradering av svulsten

En grundig kartlegging av svulstens egenskaper kan i mange tilfeller først gjøre når hele svulsten er fjernet, og ikke kun ut fra vevsprøven. Da kan man også sikrere fastslå svulsten størrelse og utbredning.

Hvor mye brystvev som må fjernes i hvert enkelt tilfelle, avhenger av flere faktorer. Resultatene fra biopsien, undersøkelsen av vaktpost-lymfeknuten og observasjoner som kirurgen gjør under inngrepet, bestemmer omfanget av inngrepet. I noen tilfeller fjernes hele brystet, en såkalt total mastektomi, mens i andre tilfeller er det nok med en delvis fjerning av brystvev - såkalt brystbevarende kirurgi.

Stadieinndeling av sykdommen gjøres av flere grunner, både for å anslå alvorlighetsgraden og prognosen (hvordan man tror sykdommen vil forløpe), samt for å avgjøre hvilken behandling som er mest egnet i ditt tilfelle. Stadieinndelingen forteller noe om hvor stor svulsten er, hvilke deler av brystet som er involvert, hvor mange og hvilke lymfeknutert som er angrepet, samt om svulsten har spredt seg til andre deler av kroppen.

De minst alvorlige av de unormale prøvesvarene er celleforandringer eller forstadier til kreft. Dette er celleforandringer som ennå ikke har rukket å utvikle seg til en fullverdig kreftsvulst, men som har økt sannsynlighet for å utvikles til kreft. Man skiller her mellom to typer forstadier: DCIS (duktalt carcinoma in situ) dersom forandringene er lokalisert i melkegangene, og LCIS (lobulært carcinoma in situ) dersom forandringene er lokalisert i kjertevevet.

Sykdommen inndeles i 4 stadier, jo mer utbredte og større kreftforandringene er, jo høyere stadium. Stadium 4 er den alvorligste og mest langtkomne tilstanden. Disse stadieinndelingene sier ikke bare noe om hvilken type behandling som bør gis, men også noe om statistikken for utfallet av kreften. En person med brystkreft stadium 1 har over 98% sjanse for å være i live 5 år frem i tid, mens personer med kreft som har nådd stadium 4 bare har ca. 20% sjanse for å være i live 5 år etter at diagnosen ble stilt. Det er viktig å huske at dette bare er statistikk og sannsynligheter basert på et gjennomsnitt. Hvordan det vil gå med akkurat deg, er det bare tiden som kan vise. Lykke til!

Vil du vite mer?