Informasjon

Den siste tiden hjemme - Etterpå

Sorg er beskrevet som prisen man betaler for å være glad i noen som man så mister. Å sørge er ingen tilstand. Det er en prosess som er nødvendig for å gjenopprette psykisk balanse.

Hopp til innhold

Ingen korrekt sorg

Mange pårørende opplever en enorm tomhetsfølelse etter at den syke er død. De kjemper med følelser som de selv synes er mer eller mindre akseptable eller riktige. Det kan være følelser som fortvilelse, sinne, forvirring, lettelse, tristhet, ensomhet og angst, for å nevne noen. Sorg er en individuell opplevelse, og det finnes ingen oppskrift på hvordan man skal sørge. Noen forteller at sorgen gir dem fysiske plager som hodepine, tretthet eller manglende matlyst. Det kan være godt å vite at alt dette er normale reaksjoner.

Formaliteter

Den første uken etter dødsfallet skjer det ofte mye i familien som gjør at man er travelt opptatt. En del praktiske formaliteter skal ordnes. Informasjon om dette finnes i brosjyren "Når en av våre nærmeste dør". Brosjyren er utgitt av Sosialdepartementet.

Mange legekontor, hjemmesykepleiekontor og sykehus deler ut en egen "etterlatte­konvolutt" med informasjon til pårørende, som blant annet inneholder denne brosjyren. Denne informasjonen kan også være viktig for den alvorlig syke selv. Det kan være opplysninger her som er av betydning for hvordan den døende selv vil ha ting gjort.

Dere kan derfor etterlyse dette materiellet i god tid og gjerne se på det sammen. Begravelser, bisettelser og urnenedsettelser er regulert av Gravferdsloven. Ved enkelte særordninger (f.eks. askespredning) må man ha innhentet avdødes skriftlige samtykke på forhånd for at dette skal kunne realiseres.

Det er også spesielle regler for økonomisk støtte i forbindelse med begravelse/bisettelse. Primærlege og hjemmesykepleier kan gi informasjon og formidle hjelp om dette.

Hjelp i sorgen

Mange hjemmesykepleiekontor tilbyr pårørende en samtale omlag 6-8 uker etter at den syke er død. Hensikten med denne samtalen er å oppsummere og avslutte et nært forhold mellom pårørende og hjelpere og å finne ut om pårørende trenger hjelp til å bearbeide sorgen.

De fleste fylker i Norge har tilbud til pårørende om sorggrupper. Behovene hos pårørende er ulike. Noen ønsker å delta i slike grupper, andre føler at de har fått bearbeidet sorgen underveis i sykdomsforløpet, og kjenner seg rede til å gå videre.

Helsepersonell vil gjerne hjelpe etterlatte videre i sorgarbeidet. Men uansett hva de måtte ha å tilby, er det den sørgende selv som må bære den tyngste børen. Å arbeide seg gjennom sorgen og se videre fremover i livet er den neste store oppgaven for den som har fulgt en av sine nærmeste til veis ende.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.