Informasjon

Den siste tiden hjemme - praktiske hjelpemidler

En viktig grunn til at alvorlig syke og døende ønsker å være hjemme så lenge som mulig, er at det kjennes trygt å ha de dagligdagse og vante tingene rundt seg. Det er godt å få bruke sitt eget bad.

Så lenge den syke steller seg selv og er oppegående det meste av tiden, fungerer dette fint. Etter hvert som behovet for mer hjelp melder seg, finnes det praktiske hjelpemidler som gjør hverdagen enklere både for den syke og for de som hjelper.

Frigir tid og krefter

Noen kvier seg for å ta i bruk ekstra hjelpemidler. Det kan bli som en bekreftelse på at sykdommen har forverret seg. Mange har imidlertid erfart at når hjemmet er best mulig praktisk tilrettelagt, får både den syke og de pårørende større overskudd til å konsentrere seg om det som er viktig for dem. Derfor er det et godt råd å ta imot hjelpemidler så snart behovene melder seg.

Mange er redde for at stuen eller soverommet skal se ut som et sykerom når hjelpemidlene er kommet på plass. Dette kan avkreftes. Hjelpemidlene er laget spesielt med tanke på at de skal passe i et hjem. Sengen har for eksempel trehvit ramme. Hvilestolen er trukket med et trivelig stoff osv.

Hjelpemidlene er laget spesielt med tanke på at de skal passe i et hjem.

Hjelpemiddelsentralen

Alle fylker har en hjelpemiddelsentral med hjelpemidler på lager. Hjelpemiddelsentralen har skriftlig informasjon som viser utvalget.

Ergoterapeut, fysioterapeut eller hjemmesykepleier hjelper til med å velge ut hensiktsmessige hjelpemidler.

Rekvisisjon på hjelpemidler skrives ut av sykehus eller av primærhelsetjenesten (primærlegen eller hjemmesykepleien). Hjelpemidlene kan bringes eller hentes fra hjelpemiddelsentralen. Alle hjelpemidler lånes ut gratis.

Eksempler på hjelpemidler

Regulerbar seng, madrass, "søsterhjelp", dusjstol, håndtak, gå-ramme, regulerbart bord til seng og stol, regulerbar hvilestol, arbeidsstol, trillebord.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.