Informasjon

De siste timene av livet

Hva skjer i livets siste timer? Og hvordan kan du som pårørende håndtere det som skjer på en best mulig måte?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Når livet til en du er glad i går mot slutten, vil det skje mange ting som kan virke skremmende for deg som er pårørende. I denne artikkelen har vi beskrevet vanlige forandringer. I tillegg gir vi deg noen råd for å klare å gi din kjære en så god avslutning på livet som mulig.

Av alle mennesker som dør, er det bare et fåtall som dør plutselig og uventet. I følge amerikanske tall vil de fleste, hele 90 prosent, dø etter lang tids sykdom der de gradvis blir dårligere, frem til en aktiv dødsfase inntreffer. Mange av oss har uvirkelige og overdrevne følelser og tanker om hva døden er, og hvordan det er å dø. I stor grad vil vi da være påvirket av film, TV, bøker, teater eller andre dramatiske beretninger om døden. Derfor kan det være lurt å sette seg inn i hva som faktisk skjer når det går mot slutten, og hvorfor de ulike tingene skjer.

Ikke vær redd for å stille spørsmål

Når noen som står deg nær ligger for døden, bør det legges til rette for at den døende, familien og andre pårørende skal få mest mulig privatliv og tid sammen. Samtidig vil den døende trenge vedvarende kvalifisert pleie på slutten. Ikke vær redd for å stille spørsmål eller komme med ønsker til legen eller annet helsepersonell. Hva du, familien og den døende selv ønsker, vil variere, derfor er det så viktig å si fra hvis det er noe spesielt du/dere ønsker eller lurer på.

Legen kan kanskje gi dere et svar på omtrent hvor lang tid av livet som er igjen. Men husk at det er umulig for legen å gi dere et nøyaktig svar. Noen ser ut til å vente med å dø. Kanskje venter de på et spesielt besøk, en viktig hendelse som en spesiell høytid, bursdag eller lignende, for så å dø kort tid etter denne hendelsen. Andre kan oppleve uventede forbedringer og leve lenger enn forventet. Noen få ser ut til å bestemme seg for å dø og gjør dette veldig fort, kanskje bare på noen få minutter.

Mange kroppslige forandringer

Det er svært mange forandringer i kroppen som inntrer i de siste timene og dagene av livet og når vi dør. Hver av disse kan oppleves som skremmende hvis du ikke forstår dem.

De vanligste forandringene er at den døende blir svakere. Etterhvert vil han eller hun ikke lenger klare å løftet hodet fra puten eller flytte seg rundt i sengen. Han eller hun vil få redusert funksjonsevne, og det kan oppstå hudforandringer. Fingre, øreflipper, lepper og neglebånd kan se blå- eller gråaktige ut. Mot slutten av livet avtar blodsirkulasjonen i hele kroppen. For å bevare livsviktige organer som hjernen, vil blodsirkulasjonen til armer og bein avta. Dette blir synlig som et avbleket og marmorert mønster i huden. Hender og føtter er kalde å ta på, mens magen kan føles varm. Dette er tydelige tegn på at livet går mot slutten. Det er vanlig at matlysten svekkes, og den syke går ned i vekt. Noen får flekker i huden, hjertet fungerer ikke lenger som det skal, urinen kan bli mørk, den døende kan bli inntørket, vedkommende blir stadig mer søvnig, og det er vanskelig å få han eller henne til å våkne. Det vil også være vanskeligere å kommunisere med vedkommende. Den syke får kanskje problemer med å finne de rette ordene, snakker i korte setninger eller gir forsinkede eller upassende svar. Kanskje svarer han eller hun ikke i det hele tatt. Rastløshet, meningsløse repeterende bevegelser, stønning, jamring, unormal pusting, grimaser, hosting, kvelning og gurgling er også vanlig. Det samme er det å miste kontrollen over urin og avføring, og at vedkommende ikke lenger klarer å lukke øynene.

Ingen av oss er helt like, og tegn på at døden nærmer seg kan variere i rekkefølge. Det er ikke alltid at alle tegnene som nevnes her er like tydelige, kanskje vil det også være tegn som du ikke kjenner igjen.

Å la være å spise kan gi lindring

På slutten er det mange pårørende som bekymrer seg fordi den døende ikke vil eller klarer å spise lenger. Noen tror at vedkommende prøver å sulte seg til døde, men ofte er forklaringen så enkel som at matlysten er borte, og at det vil føre til ekstra ubehag å spise. Kroppen klarer ikke lenger å ta opp næring, og maten kan føre til ubehag og kvalme. Kanskje er det å bite tennene sammen den eneste måten den døende klarer å vise sitt ønske om å få slippe å spise. Faktisk så kan det å ikke spise når det går mot slutten, virke lindrende, fordi det inntrer en tilstand som heter ketose. Dette kan gi en følelse av velvære og minsker ubehaget. Det er også helt normalt å slutte å drikke når det går mot slutten. Derfor bør du ikke prøve å tvinge den døende til å spise eller drikke dersom vedkommende ikke vil det. Vis omsorg og kjærlighet på andre måter istedenfor.

Unngå å skremme den døende. Når du kommer inn i rommet, er det fint om du forteller hvem du er. Selv om det er noen du har et nært forhold til, kan det være tider der personen ikke kjenner deg igjen. Unngå brå bevegelser, høye lyder, eller å plutselig skru på skarpe lys.

Snakk til ham/henne

De fleste sover mye, om ikke hele tiden i de siste timene. Mange familimedlemmer synes dette er veldig trist og vanskelig, fordi det ofte er i de siste timene av livet vi har mest vi vil si til den døende.

Vi vet ikke hva bevisstløse personer kan høre. Men det kan virke som om bevisstheten deres kan være større enn evnen til å svare. Derfor er det klokt å anta at den bevisstløse kan høre alt du sier. Snakk med ham/henne som om vedkommende var bevisst. Inkluder den døende i hverdagslige samtaler og si det du ønsker og trenger å si til ham/henne. Uavhengig av om den døende er våken eller ikke, så kan du vise at du er der ved å sitte ved sengen og holde han eller henne i hånden, eller stryke den døendes hånd. Skap et så hjemmekoselig miljø som mulig. Omgi den døende med folk, dyr, ting, musikk og lyder som du vet han eller hun vil like. Vis følelser slik du har pleid å gjøre. Bruk kjærtegn. Legg deg ved siden av den syke i sykesengen dersom du ønsker å gjøre det.

Noen ganger virker det som om en som ligger for døden venter på å "få lov" til å dø. Gi ham/henne lov til å dø. Si for eksempel noe sånt som: "Jeg er glad i deg. Jeg savner deg og vil aldri glemme deg. Jeg vet at du er døende. Du kan gi slipp når du føler deg klar til det."

Mange mistolker den døende

Når stønning, jamring, og grimaser opptrer samtidig som forvirring, uro og opphisselse, er det mange som mistolker dette som fysisk smerte. Men det er en myte at ukontrollert smerte plutselig utvikles i løpet av de siste timene av livet, hvis dette ikke har vært et problem tidligere. Mange blir også stresset av at den døende får et annerledes pustemønster, og de er redde for at den døende opplever det som å bli kvalt. Det er viktig å være klar over at han/hun kanskje ikke opplever åndenød eller kvelningsfornemmelser. Mange tror også at smerter brått vil bli sterkere når pasienten dør, men det er ingen grunn til å tro det.

Når døden inntreffer, slutter hjertet å slå, vedkommende slutter å puste, pupillene stivner, den døde får en blek og voksaktig farge, kroppstemperaturen faller, musklene slapper av, det kan sive urin og avføring, øynene kan forbli åpne, kjeven faller ned, og du kan høre at det risler i væskene i kroppen til den døde. Hvis vedkommende dør hjemme, må du ringe til en lege slik at legen kan skrive ut en dødsattest. Deretter kan du kontakte det begravelsesbyrået dere har bestemt dere for å bruke.

Ta sorgen din på alvor

Bruk tid til å pleie og snakke om sorgen. For noen kan det ta timer, dager, uker eller måneder før det virkelig går opp for deg. Bruk den tiden du trenger til å ta farvel. Hvis du har lyst til å gi den døde et kyss, en klem eller stryke vedkommende over kinnet, så gjør det. Hvis du ønsker å delta i pleien og forberedelsene av den døde til begravelsen, så be om det.

Noen ønsker å være der når kroppen blir hentet av begravelsesbyrået. Andre synes det er best å slippe.

Kanskje har den døde et livstestamente, eller han/hun kan ha gitt muntlige beskjeder om hvordan vedkommende ønsker at begravelsen skal være.

Ikke vær redd for å be om profesjonell hjelp til å takle sorgen, eller for å fortelle helsepersonell og andre om hvordan du har det. Ta følelsene dine på alvor. Våg å kjenne på sorgen, gi den utløp og snakk om den.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Compassion and support at the End of Life: Signs of dying www.compassionandsupport.org
  2. Live with Care: Signs of Approaching Death www.livewithcare.org