Informasjon

Den siste tiden hjemme - når den syke dør

De fleste som dør av en uhelbredelig kreftsykdom, svekkes gradvis. Pårørende lurer ofte på hvordan de kan se at døden nærmer seg. Hvilke symptomer eller tegn bør vi være oppmerksomme på, slik at vi kan være forberedt når døden kommer?

Hopp til innhold

Døden gir tegn

Alvorlig kreftsyke dør sjelden plutselig eller overraskende. Vi som er rundt den syke, vil som regel se tegn på at den syke nærmer seg slutten. Slike tegn kan være:

  • Økt søvnbehov
  • Den syke gir lite signaler tilbake til omgivelsene
  • Den syke blir blåmarmorert på lepper, hender og føtter
  • Pusten forandrer seg. Den veksler mellom å være dyp og hurtig for deretter å bli mer overfladisk og langsom med lange pauser (1/2-2 min.) mellom hver gang den syke trekker pusten

På grunn av sviktende krefter makter ikke den syke å hoste opp slim. Derfor kan en høre surkling i brystet og halsen til den syke. Dette blir ofte kalt dødsralling, men er ikke et uttrykk for at den døende kjemper mot døden. Ofte unngår en rallingen ved å snu den syke fra side til side og utføre godt munnstell. Enkelte ganger kan medisiner hjelpe. Dette må vurderes av primærlege og hjemmesykepleier, og de vil gi råd om effektiv behandling.

Døende hører

Den syke bevarer sine sanser, om enn noe svekket, helt til døden inntrer. Særlig er det viktig å merke seg at hørselen vanligvis fungerer.

Etter døden

Like etter dødsøyeblikket blir alle musklene i den dødes kropp slappe. Ansiktstrekkene glattes ut, øynene mattes og pupillene utvider seg. Avgang av urin og avføring kan skje like etter døden på grunn av muskelavslapping. Dødsstivhet inntrer etter noen timer. Det er derfor viktig at vi ikke venter for lenge med å kle om den døde. Blå­lilla dødsflekker kan vi se hos noen etter en tid. Etter at den syke er død, skal en lege komme hjem for å bekrefte døden og skrive dødsattest.

Hvem steller den døde?

Når den syke dør hjemme, er det som regel et forventet dødsfall og det er ingenting som haster. Vi har god tid. Ofte har den syke og de pårørende på et tidlig tidspunkt snakket sammen om hva som skal skje og hvordan dette skal gjøres. Den syke hadde kanskje spesielle ønsker, og da er det godt for de pårørende å få virkeliggjøre disse ønskene.

Den døde kan stelles av de pårørende alene eller av pårørende sammen med hjemmesykepleien og/eller folk fra begravelsesbyrået. Mange pårørende velger å stelle den døde selv, eventuelt sammen med hjemmesykepleien. Stellet av den døde er først og fremst en måte å vise den avdøde respekt på. For pårørende oppleves stellet ofte som en kjærlighetshandling. Fagpersonell oppfordrer pårørende til å delta i stellet av den døde, fordi det som regel er til stor hjelp for dem i sorgarbeidet. Barn og ungdom er pårørende på lik linje med andre, og de må gjerne delta. Noen ønsker å kjemme hår, andre ønsker å ordne med blomster osv. Det viktigste er at de som har behov for å delta, får anledning til det.

Stell av den døde

Det finnes ingen regler for hvordan døde skal stelles. Under følger noen forslag til praktisk stell av den døde:

  • Kroppen vaskes etter behov
  • Neglene klippes, håret kjemmes, munnen rengjøres, eventuell barbering og eventuelle tannproteser settes inn
  • Dersom haken faller ned, legges en pute eller liknende under den dødes hake etter stell
  • Dersom øynene er vanskelige å lukke, kan bløte bomullsdotter legges på øyelokkene noen timer
  • Det er normalt at det kommer luft opp når den døde blir snudd på under stell
  • Dersom det siver fra endetarm og/eller skjede, kan disse tettes igjen (tamponeres) med bomull
  • Avdøde hadde kanskje egne ønsker om hvilke klær han eller hun ønsket å ha på i kisten. Hvis ikke, velger de pårørende hva avdøde skal kles i, enten privat tøy eller en skjorte fra begravelsesbyrået
  • Den døde kan legges i kisten hjemme

Før begravelsen/bisettelsen

Den døde kan godt bli værende i hjemmet til begravelsen eller bisettelsen finner sted (etter loven innen åtte dager). Ofte er det størrelsen på boligen og årstiden som eventuelt setter begrensninger for dette. Den døde bør ligge i et luftig rom. Hvis det ikke er altfor varmt ute, vil ikke lukt være noe problem.

Begravelsesbyrå

Man trenger ikke benytte seg av begravelsesbyråene. Noen ønsker å ordne alt selv, mens andre vil ha hjelp til enkelte ting. Dette bestemmer de pårørende selv.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.