Informasjon

Den siste tiden hjemme - økonomi og praktisk hjelp

De fleste erfarer at alvorlig sykdom gir ekstrautgifter. Det finnes økonomiske støtteordninger som skal bøte på dette, men mange vet ikke hva slags hjelp og økonomisk støtte de har krav på. Det er ikke alltid så lett å vite hva en skal spørre om heller. Dessverre er det av og til slik at de som ikke spør eller krever, heller ikke får.

Offentlig støtte

Pårørende som pleier alvorlig syke hjemme, har krav på å få hjelp fra det offentlige. Hjelpen gis både som økonomisk støtte og praktisk hjelp. Det offentliges bidrag skjer etter en individuell vurdering slik at hjelpen skal bli best mulig tilpasset den enkelte families behov. Det er viktig å si klart ifra hva dere lurer på, hva dere ikke skjønner, hva dere er bekymret for (også økonomiske bekymringer) og hvilke behov dere har.

Spør!

Det er sosialtjenesten og trygdekontoret i kommunen som gir informasjon om hva slags hjelp og økonomisk støtte dere har krav på. Her skal dere også kunne be om råd. Ved de større sykehusene er det ansatt sosionomer som kan orientere om det samme. Så sant det er mulig: Be om en samtale med sosionom. Fastlege og hjemmesykepleier kan også svare på spørsmål. I tillegg finnes det utfyllende brosjyrer. Kreftforeningen har omsorgssentre i alle fylker. Omsorgssentrene gir informasjon og tilbyr støtte og hjelp. Kreftforeningen kan også gi økonomisk hjelp etter individuell vurdering.

Dersom den syke er innlagt på sykehus, er det vanlig at hjemmesykepleier kommer for å hilse på den syke og de pårørende. Hjemmesykepleier orienterer om de hjemmebaserte tjenestene og drøfter behovet for hjelp. Primærlegen, den syke eller de pårørende kan eventuelt ta direkte kontakt med hjemmesykepleien.

Fri fra jobb

Pårørende har krav på inntil 20 dager (ikke nødvendigvis sammenhengende) fri fra jobb for å være hjemme hos den syke. Pårørende kan dele på disse dagene. Det er den sykes lege som formelt ordner dette. I tillegg har mange arbeidsgivere permisjonsreglement som gir mulighet for fri med lønn i forbindelse med sykdom i familien. Enkelte kommuner betaler "omsorgslønn" i slike situasjoner, og trygdekontoret kan etter søknad gi hjelpestønad til tilsyn og pleie.

Hjemmebaserte tjenester

Når en alvorlig syk bor hjemme, betyr det ikke at alt ansvar er overlatt til den syke eller de pårørende. De viktigste støttespillerne er hjemmesykepleien i kommunen og den sykes behandlende lege (primærlegen). De tar ansvar for medisiner, stell og praktiske hjelpemidler i samarbeid med den syke og de pårørende. Hjemmesykepleien har lang erfaring i å legge forholdene til rette i hjemmet, slik at den syke kan være lengst mulig hjemme og eventuelt dø hjemme.

Tilbudet fra hjemmebaserte tjenester varierer fra kommune til kommune, men de fleste har hjemmesykepleie, hjemmehjelp, trygghetsalarm, avlastningstilbud m.m. Hjemmesykepleien samarbeider med andre fagfolk som sosionom, prest og fysioterapeut for å kunne gi et best mulig tilpasset tilbud.

For å gi langtkomne kreftpasienter et godt tilbud i hjemmet, finnes det ordninger som gjør at sykehuslegen kan komme hjem til pasienten for å foreta undersøkelser eller behandling.

Hva koster det?

Hjemmesykepleie er gratis. Kommunene krever betaling for andre hjemmebaserte tjenester som hjemmehjelp og korttidsopphold i sykehjem (avlastningsopphold). Egenandelene varierer fra kommune til kommune. Andre tilbud må man som regel betale ekstra for, f.eks. leie av trygghetsalarm.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.