Ulike kreftsykdommer gir forskjellige symptomer. De vanligste symptomene er smerter, kvalme og forstoppelse. I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan disse symptomene kan lindres.
Smerter
Vi skiller mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige eller eksistensielle smerter. De ulike formene for smerte virker inn på hverandre, og det er vanskelig å sette skarpe grenser mellom årsakene til de ulike smerteopplevelsene.
Alvorlig syke og deres pårørende er som regel mest redde for de fysiske smertene. God smertebehandling er høyt prioritert blant fagfolk. Under følger noen råd og regler for hvordan fysiske smerter behandles med medisiner.
Medisiner mot smerter
Medisiner skal alltid brukes i samråd med behandlende lege. Medikamenter må brukes på riktig måte. Et generelt råd er at det bør brukes så få ulike medikamenter som mulig. De vanligste medikamentene er: Paracet, Paralgin Forte og ulike morfinpreparater. Doseringen må tilpasses den enkelte. Når den syke får smertestillende medikamenter, skal det alltid brukes avføringsmiddel i tillegg (med noen unntak). Dersom den syke fortsatt har smerter etter å ha tatt seks-åtte Paracet eller Paralgin Forte i løpet av en dag, bør det diskuteres om vedkommende skal gå over til å ta morfinpreparater.
Et viktig poeng ved de smertestillende medikamentene er at de skal tas til faste tider, slik at det oppnås jevn konsentrasjon i blodet. Da vil den syke oppleve seg mest mulig smertefri.
Smertestillende legemidler av type morfin
Morfin er et effektivt smertestillende stoff, som er til stor hjelp i behandlingen av smerter som er forårsaket av kreftsykdom. Mange er redde for å bruke morfin og morfinlignende stoffer fordi de frykter avhengighet. I vårt samfunn forbindes avhengighet med rus, mangel på kontroll og tap av verdighet. Morfin som brukes for å lindre smerter som er forårsaket av kreftsykdom, gjør ikke den syke avhengig av stoffet. Når morfin blir brukt jevnlig mot smerter, utvikler kroppen en fysisk avhengighet av stoffet. Den syke kan derfor få abstinenssymptomer (svettetokter, hurtig puls, skjelvinger og diaré) hvis han eller hun kutter bruken brått. Hvis morfinbruken ikke lenger skulle være nødvendig, bør den derfor trappes ned over noen dager.
Ulike typer morfin
Det finnes korttidsvirkende og langtidsvirkende morfin. De korttidsvirkende morfintablettene brukes ofte når en pasient starter med morfin. I tillegg brukes korttidsvirkende morfin når den syke får plutselig vondt og trenger rask smertelindring. For å oppnå rask smertelindring er det ulike fremgangsmåter. Behandlende lege vil ta ansvar for å tilpasse dette individuelt. Et godt råd er alltid å ha korttidsvirkende morfin i reserve. Langtidsvirkende morfin brukes når den syke har fått riktig morfindose (er smertefri).
Langtidsvirkende morfin er et depot preparat som virker ved at den syke tar medisiner jevnlig, slik at konsentrasjonen av morfin i blodet er jevn og den syke er mest mulig smertefri.
Morfinpreparater blir mindre effektive etter at den syke har brukt dem en tid (toleranseutvikling). Da må dosen med morfin som regel økes. Det betyr ikke at den syke er blitt sykere. Et morfinlignende legemiddel, fentanyl, kan også benyttes. Dette brukes som et plaster som skiftes hvert tredje døgn.
Morfin kan gis sammen med andre medikamenter. De aller fleste (95 prosent) oppnår smertelindring ved hjelp av morfin.
Bivirkninger av morfin
Vanlige bivirkninger ved oppstart av morfinpreparater er tretthet, forstoppelse og kvalme. Dette kan som regel forebygges, og plagene vil avta etter to-tre dager. Forstoppelse forebygges ved å starte med avføringsmiddel samtidig som det startes med morfinpreparater.
Hvordan gis morfin?
Morfin finnes i tablettform, stikkpiller (settes i endetarmen, suges raskt opp av slimhinnene), kan settes som sprøyte eller kobles til smertepumpe. Når den syke ikke lenger kan ta tablettene sine, kan smertepumpe være et godt alternativ. Det betyr at medisinen blir gitt kontinuerlig via en slange med en plastnål som ligger like under huden. Slangen er koblet til en sprøytepumpe som går på batteri. Smertepumpen er enkel og kan godt håndteres i hjemmet. Hjemmesykepleier skifter vanligvis sprøyte. Pårørende kan også gjøre dette etter avtale med behandlende lege. De vil i så fall få grundig opplæring. Den syke kan bevege seg fritt med en slik pumpe.
Kvalme
Kvalme og oppkast er et annet plagsomt symptom. Den beste behandlingen er å finne årsaken til ubehaget og gjøre noe med den. Årsakene kan være forstoppelse, stor lever, ustabilt stoffskifte og medikamenter (f.eks. morfin). Kvalme og oppkast lar seg ofte lindre, bl.a. ved hjelp av medikamenter som f.eks. Afipran, Haldol, Navoban. Legen anbefaler medikament ut fra hva som forårsaker kvalmen. Kvalmestillende medikamenter kan tas eller gis på ulike måter. Også disse kan settes som sprøyte eller ved hjelp av pumpe. Noen syke har også god hjelp av at det blir lagt ned en slange i maven som drenerer ut årsaken til kvalmen (duodenalsonde).
Vann og tørre kjeks kan hjelpe mot kvalme.
Generelle råd
Sørg for at det er frisk luft i rommet. La den syke slippe sterke lukter som stekt mat, røyklukt og liknende. Dere som er rundt den syke bør unngå å bruke parfyme og sterkt parfymerte hudpleieprodukter. Den syke kan ha nytte av å drikke vann og spise tørre kjeks.
Forstoppelse
De færreste tenker over hvor plagsomt det er med forstoppelse før de opplever det selv. Mange medisiner har forstoppelse som bivirkning. Derfor er det vanlig at kreftsyke som f.eks. bruker morfinpreparater, bruker avføringsmiddel regelmessig. Forstoppelse skal forebygges og behandles.
Forebyggende tiltak
Et glass vann på fastende hjerte hver morgen er et godt råd. I tillegg er det viktig at den syke får i seg rikelig med drikke resten av dagen. Hvis den syke drikker godt, er fiberholdig kost en god hjelp mot forstoppelse.
Fiberholdig syltetøy kan en lage selv. Ta like deler svisker, rosiner og fiken. Disse legges i vann natten over. Vannet siles av og resten males i en kvern. Gi blandingen et oppkok til den er passe tykk.
Et annet forebyggende tiltak er riktig bruk av avføringsmiddel. Vi skiller mellom mykgjørende avføringsmiddel, som brukes når avføringen er hard, og avføringsmiddel som bidrar til at avføringen "jobber" seg ned gjennom tarmen. En kombinasjon av disse medikamentene gir ofte den beste hjelpen. Det finnes mange avføringsmidler på markedet. Behandlende lege er den beste til å gi råd om hvilke en bør bruke. Regelmessige toalettider anbefales, selv om den syke ikke føler noen trang til å gå på toalettet. Noen opplever at de kommer i en god rytme ved å benytte faste tider.
Behandling
Den beste behandlingen mot forstoppelse er å forebygge. Dersom den syke likevel har fått forstoppelse, kan lakserolje blandet i surmelk være effektivt. Klyster og små klyx kan hjelpe. Den syke eller pårørende kan sette klyster selv, etter samråd med lege eller sykepleier. Etter hvert som den syke blir dårligere, blir det mindre avfallsstoffer og derfor mindre avføring. Dette er en naturlig prosess og et tegn på at døden nærmer seg.
Vil du vite mer?
Lindrende behandling ved langtkommen kreftsykdom
- Palliativ medisin
- Angst
- Smertebehandling
- Kvalme og oppkast
- Forstoppelse
- Munntørrhet
- Pustebesvær
- Alvorlig avmagring og avkrefting
- Depresjon
- Delirium
- Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen
Kilder
Sentrale kilder og kvalitetsvurdering
Kreftforeningen.
