Informasjon

Den siste tiden hjemme - smerter og plager kan lindres

Medisinsk behandling kan ikke gjøre den uhelbredelig syke frisk, men det er likevel mye både helsepersonell og pårørende kan gjøre for den syke og døende. Behandlingen stanser ikke opp. Hensikten er å lindre de plagene (symptomene) som sykdommen kan føre med seg.

Medisiner mot smerter

Medisiner skal alltid brukes i samråd med behandlende lege. Medikamenter må brukes på riktig måte. Et generelt råd er at det bør brukes så få ulike medikamenter som mulig. De vanligste medikamentene er: Paracet, Paralgin Forte og ulike morfinpreparater. Doseringen må tilpasses den enkelte. Når den syke får smertestillende medikamenter, skal det alltid brukes avføringsmiddel i tillegg (med noen unntak). Dersom den syke fortsatt har smerter etter å ha tatt seks-åtte Paracet eller Paralgin Forte i løpet av en dag, bør det diskuteres om vedkommende skal gå over til å ta morfinpreparater.

Et viktig poeng ved de smertestillende medikamentene er at de skal tas til faste tider, slik at det oppnås jevn konsentrasjon i blodet. Da vil den syke oppleve seg mest mulig smertefri.

Smertestillende legemidler av type morfin

Morfin er et effektivt smertestillende stoff, som er til stor hjelp i behandlingen av smerter som er forårsaket av kreftsykdom. Mange er redde for å bruke morfin og morfinlignende stoffer fordi de frykter avhengighet. I vårt samfunn forbindes avhengighet med rus, mangel på kontroll og tap av verdighet. Morfin som brukes for å lindre smerter som er forårsaket av kreftsykdom, gjør ikke den syke avhengig av stoffet. Når morfin blir brukt jevnlig mot smerter, utvikler kroppen en fysisk avhengighet av stoffet. Den syke kan derfor få abstinenssymptomer (svettetokter, hurtig puls, skjelvinger og diaré) hvis han eller hun kutter bruken brått. Hvis morfinbruken ikke lenger skulle være nødvendig, bør den derfor trappes ned over noen dager.

Ulike typer morfin

Det finnes korttidsvirkende og langtidsvirkende morfin. De korttidsvirkende morfintablettene brukes ofte når en pasient starter med morfin. I tillegg brukes korttidsvirkende morfin når den syke får plutselig vondt og trenger rask smertelindring. For å oppnå rask smertelindring er det ulike fremgangsmåter. Behandlende lege vil ta ansvar for å tilpasse dette individuelt. Et godt råd er alltid å ha korttidsvirkende morfin i reserve. Langtidsvirkende morfin brukes når den syke har fått riktig morfindose (er smertefri).

Langtidsvirkende morfin er et depot preparat som virker ved at den syke tar medisiner jevnlig, slik at konsentrasjonen av morfin i blodet er jevn og den syke er mest mulig smertefri.

Morfinpreparater blir mindre effektive etter at den syke har brukt dem en tid (toleranseutvikling). Da må dosen med morfin som regel økes. Det betyr ikke at den syke er blitt sykere. Et morfinlignende legemiddel, fentanyl, kan også benyttes. Dette brukes som et plaster som skiftes hvert tredje døgn.

Morfin kan gis sammen med andre medikamenter. De aller fleste (95 prosent) oppnår smertelindring ved hjelp av morfin.

Bivirkninger av morfin

Vanlige bivirkninger ved oppstart av morfinpreparater er tretthet, forstoppelse og kvalme. Dette kan som regel forebygges, og plagene vil avta etter to-tre dager. Forstoppelse forebygges ved å starte med avføringsmiddel samtidig som det startes med morfinpreparater.

Hvordan gis morfin?

Morfin finnes i tablettform, stikkpiller (settes i endetarmen, suges raskt opp av slimhinnene), kan settes som sprøyte eller kobles til smertepumpe. Når den syke ikke lenger kan ta tablettene sine, kan smertepumpe være et godt alternativ. Det betyr at medisinen blir gitt kontinuerlig via en slange med en plastnål som ligger like under huden. Slangen er koblet til en sprøytepumpe som går på batteri. Smertepumpen er enkel og kan godt håndteres i hjemmet. Hjemmesykepleier skifter vanligvis sprøyte. Pårørende kan også gjøre dette etter avtale med behandlende lege. De vil i så fall få grundig opplæring. Den syke kan bevege seg fritt med en slik pumpe.

Forrige side Neste side