Informasjon

Det er nærheten som teller

Informasjonen er utarbeidet av Kreftforeningen.

Hopp til innhold

Yngvar er gift med Wenche. Han har hele tiden ønsket å ta mest mulig del i sin kones sykdom, og tror det er årsaken til at båndene dem imellom kanskje er sterkere nå enn før hun fikk brystkreft .

Men det tok tid før jeg ble klar over hvor alvorlig det var, sier han. Kanskje det var fordi min kone var litt for tøff i den første fasen. Det kom som et sjokk da det gikk oppfor meg hva dette egentlig dreide seg om. Kreft var noe fjernt som jeg visste for lite om. Siden har jeg satset på å få vite mest mulig om sykdommen og behandlingen. Da står jeg og Wenche mer på lik linje. Yngvar var naturlig nok spent på hvordan seksuallivet ville arte seg etter at Wenche hadde fjernet begge brystene.

- I begynnelsen holdt jeg meg unna det området der brystene hadde vært. Men det fikk jeg klar beskjed om at jeg ikke skulle gjøre. Jeg tror det er en myte at menn er så brystfikserte. Hvis man har et godt forhold på forhånd vil det tåle denne støyten. Det er nærheten til den andre personen som teller. Yngvar snakker lett og åpent om sin situasjon. Det kan han gjøre fordi han har det samme åpne forholdet til Wenche når det gjelder disse tingene. Men han vil nødig gi inntrykk av noen idyll. Han vet da også at samlivsproblemer ikke sjelden dukker opp etter en brystkreftoperasjon.

- Det er klart det er tungt, spesielt i begynnelsen når alt er så usikkert. Derfor er det viktig å være åpen og snakke ut om sine følelser. Samlivet blir rikere og det blir lettere å komme gjennom tunge perioder.

En vanesak

Wenche har valgt å bruke proteser. Det er en løsning hun, og mannen, synes fungerer godt. Før hun begynte med limeproteser, tok hun ofte av seg bikinioverdel og proteser på stranden.

- Det var et styr å flytte mine "bryst" fra bikinioverdel til badedrakt og tilbake, forteller hun. Å sole seg "toppløs" burde ikke være verre enn å vise seg offentlig med en amputert arm, synes hun, men vedgår at hun har måttet passere en del terskler underveis. Det var for eksempel ganske tøft å gå i offentlig badstu første gang.

- Etter at jeg begynte med limeproteser er alt blitt mye enklere. Nå "stripper" jeg ikke lenger på stranden. Det gjorde jeg jo ikke da jeg hadde mine egne bryst heller. Du kan si at jeg er tilbake til det som er normalt for meg, sier Wenche. Wenche har mye å snakke om - og snakke gjør hun gjerne. For er det noe hun har lært, så er det at det hjelper å sette ord på tanker og følelser.

- Det gir anledning til å gi og få informasjon, til å få snakke ut om frykt og vonde følelser og sannsynligvis til å oppklare en del misforståelser. Fremfor alt gir det mulighet til å beholde nære relasjoner til andre mennesker, og det er noe man trenger i en livskrise, konkluderer hun.

Wenche:

Født 1939. Fikk fjernet det ene brystet i 1984. Valgte å fjerne det andre i 1987 på grunnlag av celleforandringer.

Vil du vite mer?