Informasjon, tilstand

Hårtap ved kreftbehandling

Å miste håret vil for de fleste oppleves som et savn, og at man føler at man mister noe av identiteten. Samtidig kan hårtap være et viktig signal, både til oss selv og til de rundt oss.

Enkelte former for kreftbehandling, som strålebehandling og enkelte varianter av cellegift, kan føre til hårtap og skallethet. Et slikt hårtap er et bilde på hva man gjennomgår, enten pasienten ønsker å vise det eller ikke. Kroppen signaliserer på denne måten at den trenger litt ekstra hensyn, både fra eieren og de rundt. På denne måten kan hårtapet faktisk ha en positiv effekt – det kan gi økt sympati og forståelse.

Hårtap etter strålebehandling

Strålebehandling kan føre til håravfall i strålingsområdet. Dette kan gi varig skade på hårsekkene, og noen ganger blir hårtapet permanent.

Hvorfor kan man miste håret av cellegiftbehandling?

Ikke alle typer cellegift gir hårtap. Hårtapet kan være flekkvis og lokalt, eller ramme hele kroppen. Hva som rammer den enkelte påvirkes av mange forhold – for eksempel type cellegift, dose og egenskaper ved pasienten.

I motsetning til annen medisinsk behandling er man villig til å ta større sjanser ved kreftbehandling - her er det ofte spørsmål om å overleve, ikke bare å leve bedre med sykdommen. Derfor er legene villig til å benytte behandling som man vet har store bivirkninger. Kreftcellene stammer fra våre friske celler, og det er vanskelig å utvikle medisin som kun rammer kreftcellene.

Cellegift har som regel den funksjonen at det bremser evnen kroppens celler har til å fornye seg (celledelingen). Cellegift har en større virkning på kreftceller enn på de øvrige av kroppens celler, men også friske celler kan påvirkes av behandlingen. Cellegiftbehandling er i stor grad basert på at kreftcellene skal tåle behandlingen dårligere enn friske celler, og dø først.

Kreftceller vokser mye raskere enn de fleste av kroppens celler, og det er en medvirkende årsak til at kreftceller rammes hardest av cellegift. Uforklarlig vekttap er ofte ett av de første tegnene til kreft. Dette skjer fordi kreftcellene trenger mange næringsstoffer for å vokse, og disse «stjeler» kreften fra kroppen for øvrig. Kreften blir den største forbrukeren av energi, men når blodet fylles med cellegift blir svulsten også den største forbrukeren av cellegift.

Hårfollikler er en struktur som lett lar seg påvirke av alvorlig sykdom og legemidler som cellegift, og hårtap kan bli konsekvensen.

Når inntrer et eventuelt hårtap?

Mange faktorer kan påvirke dette. Cellegift som forårsaker hårtap vil som regel føre til at hårtapet inntrer noen uker etter oppstart av behandlingen. Hårtapet kan føre til at man mister hår på kroppen, noen blir tynnere i håret på hodet, og noen mister alt hår. Mange opplever en ømhet i hodebunnen like før håret begynner å falle av. Hårtapet vil som regel fortsette å øke i de neste månedene.

Etter at cellegiftkuren er avsluttet vil som regel håret vokse tilbake. Hvilken cellegift man er gitt, og hvor nedbrutt pasienten er, er avgjørende for når håret vokser tilbake. Noen vil oppleve at håret kommer tilbake med en ny struktur, kanskje endog til farge, men det er kun hos et fåtall at hårtapet blir permanent.

Kan hårtap forebygges?

Det kan finnes cellegiftkurer som fungerer godt nok, og som minsker sjansen for å miste håret. Kreftleger er som regel klar over at pasienter i liten grad ønsker å miste håret, og de vil i utgangspunktet velge den kuren de tror pasienten har størst nytte av. I noen tilfeller er det ikke nødvendigvis effekten av behandlingen som forringes om man bruker en annen cellegift, men hvilke bivirkninger man møter. Det er uansett aldri feil å diskutere mulige alternativer med kreftlegen.

Kjølehette kan i noen tilfeller motvirke håravfall gjennom å senke temperaturen i hodebunnen. En temperatur mellom 12 og 19 grader virker å være det ideelle for å beholde håret. Nedkjølingen får blodårene rundt hårfolliklene til å trekke seg sammen, og mindre cellegift når hårsekken. Den lave temperaturen får også hårcellene til å ta opp mindre cellegift fra blodet. 

De fleste pasienter tåler behandling med kjølehette godt, og det er få som avbryter behandlingen som følge av ubehag. Kjølehette ikke like godt egnet ved alle former for kreft eller cellegift.

Kjølehette beskytter kun håret på hodet, alt annet hår kan gradvis forsvinne. For å redusere sjansen for å miste hår er det enkelte ting du kan gjøre selv: Bruk mild såpe, sjampo, balsam og hårfarge (unngå produkter med amoniakk) og begrens antall hårvask. Hårføning sliter også på håret, og håret bør helst få lufttørke. 

Å innstille seg på å kanskje miste håret

Mye av det vi møter i livet er enklere om vi innstiller oss på det. Slik er det også med kreftbehandling. Å fortelle familie og venner om det man er bekymret for, blant annet hårtap, vil for mange redusere den følelsesmessige responsen. Det er mye i livet som blir mindre skremmende om man tør dele frykten.

Noen vil heller gjøre valget selv, og klipper av håret før det rekker falle av. Dette kan både gi en økt følelse av kontroll, men også gjøre det lettere å tilpasse en parykk. Du kan få støtte til parykk, hårerstatning eller hodeplagg (du trenger en legeerklæring for dette). Om man ønsker å dempe signalet hårtapet gir, og ta litt fri fra sykdommen, kan parykk være en god løsning.