Informasjon

Kreft og sex - fysiske problemer for mannen

Mange former for kreft og kreftbehandling har imidlertid direkte betydning for hva man kan og ikke kan gjøre med kroppen, og det seksuelle samlivet må tilpasses deretter.

Temaside om Korona

Innledning

  • Hva vil skje med seksuallivet mitt nå som jeg har fått kreft?
  • Hvordan innvirker cellegift og strålebehandling på lyst og evne?
  • Vil kirurgiske inngrep ødelegge mine muligheter for et seksualliv?
  • Hvordan kommer min partner til å reagere, kan jeg fortsatt være attraktiv?

Dette er et spørsmål som før eller siden melder seg hos de fleste som har fått stilt diagnosen.

Svarene vil selvsagt variere sterkt med kreftform og de inngrep som gjøres; det er langt fra å få behandlet en liten svulst i huden til omfattende inngrep der deler av kjønnsorganer fjernes.

Allikevel er det ikke mange som kommer uberørt fra en kreftdiagnose. Kropp og seksualitet er tett forbundet, og få har det samme forholdet til kroppen etter å være rammet av sykdommen. Erfaringer viser imidlertid at alle grupper kreftpasienter kan ha et seksualliv de har glede av, bare de har bearbeidet mentale sperrer som måtte ha oppstått, og funnet løsninger på eventuelle praktiske problemer.

Dette informasjonsskrivet kan være en hjelp til å mestre både praktiske og følelsesmessige vanskeligheter man kan komme til å møte, først og fremst henvendt til pasienten, men vi håper at det også blir lest av partneren og andre interesserte. Nå er jo både sykdomsbilde og seksuell adferd svært forskjellig fra menneske til menneske, så etter å ha lest dette informasjonsskrivet vil trolig de fleste sitte igjen med ubesvarte spørsmål. Nøl i så fall ikke med å kontakte lege eller det hjelpeapparat som ellers står til disposisjon. Se også adresser helt til slutt i informasjonsskrivet.

Et godt seksualliv er først og fremst et psykisk og følelsesmessig spørsmål. Mange former for kreft og kreftbehandling har imidlertid direkte betydning for hva man kan og ikke kan gjøre med kroppen, og det seksuelle samlivet må tilpasses deretter. Særlig gjelder dette der kreften har angrepet de indre eller ytre kjønnsorganer, men andre kreftformer så vel som selve behandlingen kan også gjøre det nødvendig å finne nye veier til et godt samliv - for en periode, eller for godt.

Sex, stråler og cellegift

Stråleterapi og behandling med cellegift eller hormoner er ikke i seg selv til hinder for at man kan fortsette å være seksuelt aktiv, og normalt representerer ingen av disse behandlingsformene noen risiko for partneren.

Bivirkningene av behandlingen kan imidlertid skape problemer, avhengig av dosering og kreftform. Det er vanlig at pasienten føler seg kvalm, trett og uvel, og har lite overskudd til å tenke på seksuell nytelse. Ofte blir mannens evne til å få reisning redusert eller borte i en periode, og hos kvinner forårsaker behandlingen at skjeden blir tørr og irritabel.

Etter behandlingen går det vanligvis litt tid før den seksuelle lyst vender tilbake, og under enhver omstendighet bør man la kroppen hvile en dag eller to før man har samleie. Har man krefter og lyst er det normalt ingen grunn til seksuell avholdenhet utover dette.

Hvis den reduserte fuktighet i skjeden skaper ubehag kan man gjerne bruke et glidemiddel, som man får kjøpt på apoteket. Det går også an å bruke eksplorasjonskrem som den legen benytter ved gynekologiske undersøkelser. Se også pasientinformasjon om "Sex og kreft - hjelpemidler".

Kreft i mannens kjønnsorganer

Kreft i blærehalskjertelen (prostata) og testiklene er de vanligste kreftformene i de mannlige kjønnsorganer, men det forekommer også at penis blir angrepet. Både stråleterapi og cellegiftkurer blir benyttet i behandlingen, mens prostatakreft i enkelte tilfeller krever tilførsel av hormoner. Kirurgiske inngrep forekommer også.

De vanligste komplikasjonene for kjønnslivet er impotens og at lysten blir borte.

Impotens

Når en mann får reisning skyldes dette at en sterk økning av blodtilstrømmen fyller svampvevene i penis, slik at disse utvider seg og blir harde. Bak denne funksjonen ligger et komplisert samspill av hormoner, nerveimpulser og muskler, og av fysiske og psykiske faktorer. Evnen til å få ereksjon blir ofte svekket eller borte som en følge av kreftbehandling. Stråleterapi, cellegift og kirurgiske inngrep i underlivet kan forårsake skader på kjertler, muskler og blodårer, eller på nervebanene som leder impulsene som fremkaller ereksjon. Utsiktene til bedring er selvfølgelig helt avhengige av hva som forårsaker problemene. Enkelte pasienter må leve med dem resten av sitt seksuelt aktive liv; i mange tilfeller går imidlertid tilstanden over av seg selv. For noen kan en kraftigere fysisk eller psykisk seksuell stimulering være til hjelp, for andre gir kyndig behandling resultater. Man skal ikke gi opp i første omgang, det finnes eksempler på at potensen er kommet tilbake etter flere år med problemer.

Det er viktig å være oppmerksom på at årsaken til manglende ereksjon slett ikke behøver å være fysisk. Belastningene ved sykdom og terapi, angst, uro, dårlig selvbilde og nedsatt allmenntilstand gir ofte potensproblemer, og tanken på at man kanskje ikke får ereksjon er i seg selv god nok grunn til at den uteblir. I mange tilfeller krever det medisinsk undersøkelse å fastslå om årsakene ligger på det fysiske eller psykiske plan, så man bør under enhver omstendighet kontakte lege hvis problemet melder seg.

Hvis evnen til å få reisning er varig skadet finnes det botemidler også for dette, noe som blir nærmere omtalt i pasientinformasjon om "Sex og kreft - hjelpemidler". Samtidig skal man ikke glemme at det går an å tilfredsstille en partner på andre måter enn ved samleie. Berøring, oral sex (munnsex) og mekaniske hjelpemidler er vanlige og ofte nødvendige ingredienser i samliv også mellom mennesker som ikke er rammet av kreft. Manglende reisning er altså ingen grunn til å oppgi å leve et aktivt seksualliv.

Prostatakreft

Mot kreft i blærehalskjertelen (prostata) brukes både kirurgi, stråleterapi, cellegiftkurer og hormonbehandling, og det er ikke uvanlig at den seksuelle lyst og evne blir påvirket. Kreftformen er mest vanlig hos menn over 60 år, men også i denne aldersgruppen føler de fleste fortsatt lyst og har glede av seksuallivet.

Pasienter som bare gjennomgår strålebehandling kan som oftest etter en tid gjenoppta seksuallivet slik det var før de ble syke. Strålingen kan imidlertid ha virket på testiklene, slik at pasienten er blitt steril, for en periode eller for alltid.

Mange prostatapasienter har problemer med å late vannet. I disse tilfellene er det vanlig at deler av prostata fjernes ved et inngrep gjennom urinrøret. Inngrepet ødelegger blærens lukkemekanisme helt eller delvis, slik at den ikke klarer å motstå trykket under en sædutløsning. Dette gjør at sæden presses opp i blæren og pasienten får derfor en "tørr" orgasme. Evnen til å gjennomføre et samleie blir ikke påvirket av dette, men pasienten kan ikke få barn.

I noen tilfeller må hele bærehalskjertelen fjernes, vanligvis ved en større operasjon der bukveggen åpnes. Etter et slikt inngrep får noen pasienter problemer med å oppnå reisning; nervene som styrer denne funksjonen ligger nær prostatakjertelen, og kirurgen kan være nødt til å fjerne dem sammen med kjertelen. Selv om man ikke får reisning er som oftest evnen til å få orgasme i behold.

Veksten av kreftceller i prostata blir stimulert av mannlige kjønnshormoner (estosteron) som produseres i testiklene. Ved behandling av prostatakreft kan man enten fjerne testiklene, eller gi pasienten behandling med hormoner som nedsetter testosteronproduksjonen. Pasienten opplever deretter en slags "overgangsalder", med hetebølger og i noen tilfeller nedsatt lyst og evne til å få reisning.

Testikkelkreft

Kreft i testiklene rammer først og fremst unge menn, derfor er det i disse tilfellene ekstra viktig at spørsmål om seksualitet og fruktbarhet blir skikkelig drøftet mellom lege og pasient. Etter strålebehandling er sædproduksjonen redusert i ett til to år, men tar seg deretter opp igjen, slik at pasienten igjen kan få barn.

Det å få fjernet én testikkel får vanligvis ingen alvorlige konsekvenser for seksuallivet. Forutsatt at den gjenværende testikkel er normal er pasienten fortsatt i stand til å gjøre en kvinne gravid, og for dem som ønsker det finnes testikkelproteser som kan opereres inn i pungen, som dermed bevarer et normalt utseende.

Mellom 3-5% av pasientene med ensidig testikkelkreft får senere i livet svulstutvikling i den gjenværende testikkelen. Konsekvensen er vanligvis at også denne må fjernes. I disse tilfellen får pasienten tilført mannlige kjønnshormoner i form av sprøyter eller tabletter, og opplever vanligvis ingen reduksjon i lyst eller seksuell evne. Han kan fortsatt få orgasme. Væsken som utløses er imidlertid klar istedenfor hvit, siden den ikke inneholder sædceller.

Det hender at pasienter med testikkelkreft får fjernet lymfeknuter eller svulstvev på bakre bukvegg, og inngrepet kan føre til at nervebanene som regulerer sæduttømmingen blir ødelagt. Dette kan føre til "tørr" orgasme, slik at pasienten ikke kan gjøre partneren gravid selv om sædproduksjonen er normal. For enkelte betyr også den manglende sædavgangen mindre glede og utfoldelse i seksuallivet. I mange tilfeller er det imidlertid mulig å bøte på disse problemene, det er derfor viktig at pasienten tar spørsmålet opp med sin lege.

Kreft i penis

I sjeldne tilfeller oppstår det kreftsvulst i penis. Så lenge de er små kan de vanligvis uskadeliggjøres ved strålebehandling, og får lite å si for pasientens lyst og seksuelle evne. Normal er han også fortsatt i stand til å få barn.

Hvis strålebehandling ikke er tilstrekkelig er det nødvendig å gjennomføre penektomi, dvs. at penis fjernes helt eller delvis. I siste tilfelle kan mannen fortsatt få ereksjon og gjennomføre et samleie, og den innerste delen av penis, roten, er tilstrekkelig følsom til at han kan få orgasme. Evnen til å tilfredsstille en kvinne behøver heller ikke være vesentlig redusert, i og med at de ytre deler av vagina er de mest følsomme.

Når hele penis er borte må seksuell stimulering konsentreres om andre følsomme deler av huden, og ofte kan pasienten fortsatt få orgasme på denne måten. Tross alt er bare en mindre del av menneskets seksualitet knyttet direkte til kjønnsorganene, og man kan ha glede av seksuallivet også etter å ha gjennomgått total penektomi.

Stomier

I avsnittene ovenfor har vi omtalt de fysiske virkningene av kreft i tarm eller blære. Som nevnt får en stor del av disse pasientene anlagt stomi, og selv om den seksuelle funksjonsevne er upåvirket av operasjonen synes stomipasienter ofte at det er vanskelig å gjenoppta kjærlighetslivet. Mange føler at de har mistet tiltrekningskraften, og er redd for hvordan en seksualpartner vil reagere på oppsamlingsposen. Det hender også at stomien forårsaker ubehagelige lukter og lyder, og mange pasienter frykter at posen skal lekke.

Erfaringsmessig er imidlertid et godt seksualliv for stomiopererte mest et spørsmål om tilvenning, og dessuten om litt praktisk tilretteleggelse. Erfaring viser at stomien vekker mer nysgjerrighet enn avsky, men at det kan være fornuftig å fortelle en ny partner at man er operert i god tid før man når det stadium der det blir aktuelt å kle av seg. Slik får han eller hun tid til å stille spørsmål og venne seg til tanken på noe som ellers kan virke uvant og skremmende. Her som ellers gjelder at åpenhet og vilje til å snakke sammen er avgjørende.

De fleste foretrekker å tømme eller bytte stomiposen før en situasjon begynner å bli intim. Det kan være greit å erstatte den med en stomihette som ikke så lett kommer i veien. Noen foretrekker å dekke posen med et mykt overtrekk eller et klesplagg, f.eks. hofteholder, truse med "fransk åpning" eller et tørkle om livet. Andre ser det ikke som noe poeng at posen ikke synes. Stomien gjør det ikke nødvendig med spesielle samleiestillinger, men det er klart at posen både blir mer merkbare og utsettes for større påkjenninger i noen stillinger enn i andre. Man bør fortelle partneren hva posen tåler og hva den ikke tåler, slik at han eller hun ikke behøver å være mer opptatt av dette enn nødvendig.

Vil du vite mer?

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Kreftforeningen.