Et vendepunkt i tilværelsen?
De fleste som rammes av kreft opplever dette som et vendepunkt i tilværelsen. Både sykdommen og behandlingen setter ofte sine spor på utseende og kroppslige funksjoner; i noen tilfeller forbigående, i andre for livet. Og under enhver omstendighet preger det man gjennomgår sinnet. Den som rammes har fått en påminnelse om at liv og helse ikke er noe som kan tas for gitt, og både selvbilde og forholdet til kropp og seksualitet blir påvirket av dette. Ikke nødvendigvis bare i negativ forstand: For mange har kreften vært en opplevelse de har vokst på, de er til syvende og sist kommet ut av sykdommen som modnere og sterkere mennesker.
I første omgang er det imidlertid gjerne annerledes. For de fleste vil den første tiden være vanskelig; preget av usikkerhet, frykt og uro. Dette er i seg selv en naturlig årsak til at den seksuelle lysten blir borte, og perioder med kjemoterapi og strålebehandling med tilhørende tretthet og kvalme gjør ikke situasjonen bedre. Behandlingen av enkelte kreftformer har også direkte innvirkning på seksuallivet, som f.eks. kreft i underlivet eller blærehalskjertelen (prostata). i andre tilfeller er virkningene mer indirekte. Man føler seg kanskje mindre tiltrekkende pga de fysiske forandringer som er skjedd med kroppen, og er usikker på hvordan partneren vil reagere. Mange opplever at forholdet til kroppen blir vanskelig, og at tanken på sex er fjern og kanskje frastøtende.
Allikevel finnes det solid erfaring for følgende: De avgjørende hindringene for et fortsatt godt seksualliv finnes i kreftpasientens og kanskje partnerens sinn.
Den som får bukt med sine indre sperrer gjenvinner vanligvis sin seksuelle lyst. Og hvis man fysisk ikke er i stand til å fungere som før, så er det viktig å huske på at det i virkeligheten bare er en liten del av seksualiteten som er knyttet til kjønnsorganene. Med litt kunnskap, tid og tålmodighet - og ikke minst, mye åpenhet - er det mulig å finne frem til et godt og tilfredsstillende kjærlighetsliv.