Informasjon

Prostatakreft - skal du teste deg?

Det er vanligvis en fordel å finne de fleste kreftsykdommer så tidlig som mulig. Dette er mer usikkert når det gjelder prostatakreft, som denne artikkelen handler om. Dersom du er frisk og ikke har plager med urinveiene, er det anbefalt at du ikke tester deg med PSA.

Hva er prostata?

Mannlige kjønnsorganer og urinveier

Prostata er en kjertel som omslutter urinrøret og produserer en væske som er nødvendig for fruktbarheten. Når menn blir eldre, blir prostatakjertelen større og kan forårsake problemer med vannlatingen. I de fleste tilfeller er denne prostataforstørrelsen godartet. Er det ondartede celler i prostata, foreligger det prostatakreft, men det er ikke mulig å si om kreften kommer til å vokser hurtig eller langsomt. Hos minst 30 prosent av alle 70-åringer finner man kreftceller, uten at de har plager. De fleste vil aldri få problemer med sykdommen i sin levetid.

Behandling og bivirkninger

Flere store og gode vitenskapelige studier har vist at det å screene menn uten symptomer med PSA-måling for å oppdage prostatakreft tidlig, ikke gir forlenget levetid. Men dersom du får påvist prostatakreft med aggressiv svulstvekst mens svulsten enda er liten og uten spredning, vil tidlig behandling føre til bedring av overlevelse. Men behandlingen medfører bivirkninger. En vitenskapelig gjennomgang av alle store undersøkelser viser at blant menn som får operert bort kjertelen, vil 60 til 70 prosent bli impotente og 10 til 20 prosent får urinlekkasje. Dette gjelder også for strålebehandling.

Hva er PSA-test?

PSA (prostata spesifikt antigen) er et stoff som normalt utskilles fra prostata-kjertelen i små mengder, og som kan gjenfinnes i blod. PSA er ingen kreftprøve, men kan si noe om forandringer i prostata. Når det tas vevsprøver av prostata hos menn med forhøyet PSA-nivå, viser det seg at to av tre ikke har prostatakreft. Av og til må det tas flere eller mange vevsprøver før et sikkert svar kan gis.

Dagens kunnskap viser at:

  • PSA er en upålitelig test for å påvise tidlig prostatakreft, og også upålitelig for å utelukke kreft i prostata
  • Dersom du er frisk, har du ingen dokumentert nytte av å ta PSA-test for å finne ut om du har prostatakreft
  • Behandling av prostatakreft kan gi bivirkninger uten at kreften kureres
  • PSA-testen er nyttig for å følge effekt av behandling, og for å kunne oppdage utvikling av sykdommen

Helsemyndighetenes anbefalinger

Ut fra nåværende kunnskap er rutinemessige PSA-målinger ved generelle helsekontroller av friske menn ikke anbefalt av norske helsemyndigheter og fagpersoner. Unntaket er hos menn hvor det i familien er opphopning av kreft i prostata, eggstokk eller bryst. Dersom du har tre eller flere slektninger med prostatakreft (uansett alder), eller du har to nære slektninger med prostatakreft der begge er under 60 år, bør du diskutere PSA-testing med din lege.

I Norge har det vært bred enighet om å advare mot ukritisk bruk av PSA-testing, og helsemyndighetene formidlet denne enigheten gjennom en informasjonskampanje til allmennleger og urologer i 2001. Helsedirektoratet har opprettholdt et strengt syn på bruk av PSA-testing i retningslinjer vedtatt i 2015. 

Ditt valg

Noen menn ønsker å ta denne testen uansett. Det er da viktig å være klar over begrensningene ved testen, og være klar over alle de problemer og helseplager et forhøyet testresultat kan medføre.

I tråd med kunnskapsbasert medisin anbefales det ikke å undersøke PSA hos menn uten symptomer fra urinveiene.

Vil du vite mer?