Informasjon

Prostatakreft - skal du teste deg?

Det er vanligvis en fordel å finne de fleste kreftsykdommer så tidlig som mulig. Dette er mer usikkert når det gjelder prostatakreft. Dersom du er frisk og ikke har plager med urinveiene, er det anbefalt at du ikke tester deg med PSA.

Temaside om Korona

Hva er prostata?

Mannlige kjønnsorganer og urinveier

Prostata er en kjertel som omslutter urinrøret og produserer en væske som er nødvendig for fruktbarheten. Når menn blir eldre, blir prostatakjertelen større og kan forårsake problemer med vannlatingen. I de fleste tilfeller er denne prostataforstørrelsen godartet. Er det ondartede celler i prostata, foreligger det prostatakreft. I noen tilfeller foreligger en aggressiv form for prostatakreft som krever snarlig operasjon, men oftere er det en "snill" form for prostatakreft som ikke nødvendigvis behøver å opereres. Dilemmaet er at det kan være vanskelig å skille mellom disse to kreftformene, å kunne si om kreften kommer til å vokser hurtig eller langsomt. Hos minst 30 prosent av alle 70-åringer finner man kreftceller, uten at de har plager. De fleste vil aldri få problemer med sykdommen i sin levetid.

Behandling og bivirkninger

Flere store og gode vitenskapelige studier har vist at det å screene menn uten symptomer med PSA-måling for å oppdage prostatakreft tidlig, ikke gir forlenget levetid. Men dersom du får påvist prostatakreft med aggressiv svulstvekst mens svulsten enda er liten og uten spredning, vil tidlig behandling føre til bedring av overlevelse. Men behandlingen medfører bivirkninger. En vitenskapelig gjennomgang av alle store undersøkelser viser at blant menn som får operert bort kjertelen, vil 60 til 70 prosent bli impotente og 10 til 20 prosent får urinlekkasje. Dette gjelder også for strålebehandling.

Hva er PSA-test?

PSA, prostata spesifikt antigen, er et stoff som normalt utskilles fra prostatakjertelen i små mengder, og som kan gjenfinnes i blod. PSA er ingen kreftprøve, men den kan si noe om forandringer i prostata. Når det tas vevsprøver (biopsi) av prostata hos menn med forhøyet PSA-nivå, viser det seg at to av tre ikke har prostatakreft. Som regel må det tas mange vevsprøver før et sikkert svar kan gis.

Dagens kunnskap viser at:

  • Systematisk screening med PSA for å påvise prostata-kreft kan redusere dødeligheten forårsaket av prostata-kreft. Det er imidlertid ikke holdepunkt for at total dødelighet (dødelighet av enhver årsak) reduseres
  • PSA er en upålitelig test til å påvise tidlig prostatakreft, og testen er også upålitelig for å utelukke kreft i prostata
  • Behandling av prostatakreft kan gi bivirkninger uten at kreften kureres
  • PSA-testen er nyttig for å følge effekt av behandling, og for å kunne følge med utvikling av sykdommen

Helsemyndighetenes anbefalinger

Ut fra nåværende kunnskap er rutinemessige PSA-målinger ved generelle helsekontroller av friske menn ikke anbefalt av norske helsemyndigheter og fagpersoner. Unntaket er hos menn hvor det i familien er opphopning av kreft i prostata, eggstokk eller bryst. "Dersom du har tre eller flere slektninger med prostatakreft (uansett alder), eller du har to nære slektninger med prostatakreft der begge er under 60 år, bør du diskutere PSA-testing med din lege" (ref. Helsedirektoratet).

Norsk forening for allmennmedisin fraråder å måle PSA uten at det først vurderes risiko og grunn til testing ved hjelp av sykehistorie og klinisk undersøkelse. Pasienten bør gis tilstrekkelige opplysninger til å kunne ta en informert beslutning sammen med legen (Gjør kloke valg). 

I Norge har det vært bred enighet om å advare mot ukritisk bruk av PSA-testing, og helsemyndighetene har formidlet denne enigheten gjennom informasjonskampanjer. Helsedirektoratet har opprettholdt et strengt syn på bruk av PSA-testing i retningslinjer, sist vedtatt i 2015. 

Ditt valg

Ved en generell helsesjekk bør fordeler og ulemper med PSA testing diskuteres inngående. PSA-test kan tilbys pasienten på individuell basis, men skal ikke tas uten at pasienten er fullt informert om fordeler og ulemper.

I tråd med kunnskapsbasert medisin anbefales det ikke å undersøke PSA hos menn uten symptomer fra urinveiene. Symptomene det gjelder er påfallende dårlig kraft på urinstrålen, vansker med å komme i gang med vannlatningen, etterdrypping - det tar tid å bli ferdig med å tisse, eller behov for gjentatte vannlatninger om natta. Urinveisinfeksjoner eller smerter i underlivet er også symptomer som bør føre til legebesøk. 

 

Vil du vite mer?