Informasjon

Kreftbehandling og fruktbarhet

Nedfrysing og transplantasjon av eget eggstokkvev kan bevare fruktbarheten (fertiliteten) for jenter og yngre kvinner som får kreftbehandling. Hos menn kan nedfrysing av spermier gjøre det mulig å bli far etter kreftsykdommen.

Stadig flere overlever og lever bra etter kreftsykdom. Men cellegift- og strålebehandling har skadelige effekter blant annet på kvinnens eggstokker, og det øker risikoen for nedsatt fertilitet eller infertilitet (manglende befruktningsdyktighet) og kan forårsake sterilitet. Enkelte godartede diagnoser, som alvorlige revmatiske sykdommer og avansert endometriose (livmorvev utenfor livmoren), kan også kreve behandling som ødelegger eggstokkene.

Kreftbehandling kan ha mange midlertidige eller varige effekter og kan avhenge av krefttype og alderen din. Vanlige årsaker til infertilitet hos kreftpasienter omfatter:

  • Cellegiftbehandling, kjemoterapi. Kan avhenge av medikamenttype, dose og varighet av behandlingen. Cellegiftmedikamenter i gruppen alkylerende midler (busulfan, cisplatin, cyklofosfamid, ifosfamid og melfalan) er en gruppe medikamenter som kan ha stor innvirkning på fertiliteten.
  • Strålebehandling. Virkningen avhenger av hvor på kroppen behandlingen gis og stråledosen. De alvorligste skadene opptrer hvis strålingen rettes mot eggstokkene og testiklene.
  • Kirurgi. Fjerning av testiklene hos menn og eggstokkene, livmoren og livmorhalsen hos kvinner medfører sterilitet.
  • Alder. Kvinner over 40 år vil ofte få tidlig menopause som følge av kreftbehandlingen.

Relevante problemstillinger før behandling

Krefttypene som er forbundet med lavest fertilitet etter behandling er akutt leukemi, bryst- og livmorhalskreft. Eggstokkreft, testikkelkreft og Hodgkin's lymfom blant menn representerer krefttyper der behandlingsendringer de siste tiårene har ført til bedre bevart fertilitet.

  • Både kvinner og menn bør spørre om virkningene av cellegiftbehandlingen og diskutere med legen mulighetene for å redusere risikoen for varige skader.
  • Kvinner bør orienteres om muligheten for å fryse ned befruktede egg (embryo) eller eggstokkvev, eventuelt skjerming av eggstokkene ved strålebehandling mot mage/bekkenregionen.
  • Menn kan ønske å bli orientert om muligheten for å fryse ned spermier før behandlingen. Alle menn i Norge under 55 år og gutter etter passert pubertet skal tilbys nedfrysing av sæd før kreftbehandlingen starter.

Det er viktig å informere om og legge til rette for fertilitetsbevarende tiltak før behandlingen starter, og å informere kvinner om at deres fertile periode etter kreft kan være kortere enn forventet.

Nedfrysing av eggstokkvev

For kvinner er nedfrysing av embryoer en etablert metode for å ivareta fertiliteten, men i praksis gjøres det nesten ikke, siden det krever hormonstimulering og dermed utsettelse av behandlingsstart for kreftsykdommen i 2-6 uker. Nedfrysing av eggstokkvev eller ubefruktede egg (oocytter) er fortsatt eksperimentelle metoder med tanke på å oppnå graviditet, men nedfrysing av eggstokkvev bør tilbys alle kvinner under 35 år som skal få behandling som skader eggstokkene.

Nedfrysing av eggstokkvev er et alternativ for jenter som ikke har kommet i puberteten, for kvinner uten fast partner og for pasienter som trenger cellegiftbehandling med én gang. Denne prosedyren gjør det mulig å bevare hundrevis av egg (egentlig hvilende forstadier til follikler, der eggene modnes og utskilles fra i eggstokkene) uten hormonstimulering.

Nedfrysingen skjer ved at cortex (barken) av eggstokken kuttes i mange små biter som så fryses. Etter opptiningen kan transplantasjonen skje på to ulike måter: Ortotop og heterotop transplantasjon.

  • Ortotop transplantasjon innebærer at eggstokkvevet blir transplantert i bekkenhulen og gjør naturlig spontan befruktning mulig.
  • Heterotop transplantasjon innebærer at eggstokkvevet blir plassert subcutant (under huden) på steder som underarmen eller magen. Her kreves det assistert befruktning (in vitro-fertilisering) for å oppnå graviditet.

Effekt og sikkerhet

Transplantasjonsprosedyren må regnes som eksperimentell. Ifølge den australske rapporten er det vel dokumentert at ortotop transplantasjon av eggstokkvev kan reetablere funksjon i eggstokkvevet og gi spontan menstruasjon. Men det er rapportert om svært få graviditeter og enda færre fødte barn etter denne metoden.

Når eget eggstokkvev blir transplantert, er det en mulig risiko for å overføre kreftceller og virus som for eksempel HIV og hepatitt. Foreløpig har det ikke vært rapportert om virus-overføring eller tilbakefall av kreft av slike grunner.