Informasjon

Styrket av motgang - for brystkreftopererte

Ta deg tid til å bearbeide følelsene, la sorgen få utløp, men kom deg så videre.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Det lyder kanskje litt kynisk, men rådet kommer fra tre kvinner som har erfart at livet har mye å by på - også etter en brystkreftdiagnose. Anne-Lise, Karin og Wenche er alle operert for brystkreft. I dag føler de at de har lagt sykdommen bak seg. Og selv om mye er blitt annerledes, synes de at livet er minst like rikt som før de fikk brystkreft .

- Sykdommen har gjort noe med oss. Vi er blitt modigere og mindre selvhøytidlige, hevder Anne-Lise og Wenche, som begge har fjernet bryst og har måttet lære seg å leve med en ny kropp; Anne-Lise med rekonstruerte bryster og Wenche med proteser . Nå når den vanskeligste tiden er kommet på avstand, kan de se at sykdommen, tross alt, har ført mye positivt med seg. Ja, Anne-Lise sier det så sterkt at den er en erfaring hun ikke ville vært foruten, men helst skulle hatt på en annen måte.

- Sykdommen har blant annet brakt mannen min og meg enda nærmere hverandre, påpeker hun. Å få bli frisk etter å ha stått ansikt til ansikt med en så alvorlig diagnose som brystkreft gir deg et nytt perspektiv på livet, tilføyer Karin, som føler at hun setter ekstra stor pris på livet nå som hun har fått det "i gave på nytt". Hun var heldig og oppdaget kreften på et tidlig stadium slik at det ikke var nødvendig å fjerne brystet.

- Det er blitt lettere å skille mellom vesentlige og uvesentlige ting, sier hun. Hun synes også at hun er blitt mye mer bevisst på hva hun bruker tiden sin til, både når det gjelder arbeid og fritid.

Stor påkjenning

Den roen og styrken de tre i dag utstråler har imidlertid ikke kommet av seg selv.

- Å få en brystkreftdiagnose er en stor følelsesmessig påkjenning, erkjenner de, og vil ikke legge skjul på at det har vært en kamp å komme dit de er i dag. Enten du må fjerne brystet eller får beholde det, skal du ofte gjennom en lang og tøff prosess, påpeker Wenche, som selv brukte to år på dette arbeidet.

- I begynnelsen er du i en slags sjokktilstand. Tankene dine er et eneste kaos, og det føles helt uvirkelig at du selv er rammet. I denne perioden er det frykten for døden som fyller deg helt. At du kanskje må fjerne brystet er ikke så vesentlig akkurat da, sier hun. Anne-Lise understreker at det å måtte fjerne et bryst oppleves svært forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen er først og fremst glade for at den syke kroppsdelen er borte. Andre føler stor sorg over at en vesentlig del av dem selv er fjernet.

De tre er enige om at det fremfor alt er to ting som kreves for at man skal finne tilbake til en normal tilværelse etter en brystkreftoperasjon; tid og åpenhet. Karin er glad for at hun tok imot tilbudet om sykemelding de seks ukene strålebehandlingen pågikk.

- Det ga meg anledning til å snakke ut om og bli ferdig med de vanskeligste tankene før jeg gikk tilbake i jobb, sier hun. Mange kreftpasienter opplever at venner og kolleger unngår en fordi de ikke vet hvordan de skal takle situasjonen. Karin opplevde det motsatte.

- Alle viste omtanke og ville høre hvordan jeg hadde det. Støtten fra venner og kolleger føltes som en enorm styrke da jeg ble kjørt inn på operasjonssalen, minnes hun.

Anne-Lise og Wenche understreker nødvendigheten av å være ærlig mot seg selv og mot omgivelsene. Det lønner seg ikke å late som om alt er i skjønneste orden. Det utsetter bare sorgprosessen, mener de, og snakker av egen erfaring. Begge satte opp en "kjekk og grei" fasade i begynnelsen, og begge fikk psykiske reaksjoner en del måneder etter operasjonen.

- Jeg ville skåne familien, forteller Wenche. Det var hun som var den sterke og som trøstet mens familien gråt.