Hva er celleforandringer i livmorhalsen?
Celleforandringer kan være forstadier til livmorhalsekreft. Med forstadier menes forandringer som kan utvikle seg til kreft. I de fleste tilfeller vil celleforandringer ikke utvikles til kreft, men gå tilbake etter behandling eller før behandling blir nødvendig.
I Norge får alle kvinner mellom 25 og 69 år tilbud om å delta i screening mot livmorhalskreft, som utføres ved at det tas en celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. (Noen kvinner vil få tilbudet hvert 5. år - les mer om dette under).
Celleprøven kan være normal eller vise celleforandringer. Celleforandringene følger en trappemodell hvor de stegvis går fra lette forandringer til mer alvorlige, med livmorhalskreft i toppen av trappen. Celleforandringene kan underveis i trappen snu, slik at selv ved alvorlige celleforandringer, kan cellene bli normale igjen uten behandling. Dersom celleforandringene med tiden ikke normaliseres, eller ikke "snur i trappen", er behandling nødvendig. Det er dette som oppdages ved å ta regelmessige prøver i screeningprogrammet mot livmorhalskreft.
Årsaker
Årsaken til celleforandringer i livmorhalsen er infeksjon med sopp, virus eller bakterier. Humant papillomavirus (HPV) er en stor gruppe virus hvor ca. 40 smitter gjennom seksuell kontakt. Viruset kan medføre endringer i hud og slimhinner, hvor de vanligste endringene er kjønnsvorter og celleforandringer på livmorhalsen. HPV-infeksjon er den eneste kjente årsaken til livmorhalskreft. Her kan du lese mer om infeksjon med humant papillomavirus.
Infeksjon med HPV er svært vanlig blant seksuelt aktive - mer enn 70% av seksuelt aktive kvinner smittes i løpet av livet. Ny infeksjon er hyppigst blant unge voksne. Som regel går denne infeksjonen over av seg selv i løpet av 6 måneder til 2 år.
Det er HPV-infeksjonen som "driver frem" celleforandringene, og cellene normaliserer seg når infeksjonen blir borte. For at celleforandringene skal føre til kreft må man for det første smittes med HPV, og så må infeksjonen vedvare for å utvikle celleforandringer av mer alvorlig karakter. Det tar vanligvis 10 år eller mer fra infeksjonsstidspunktet til kreft oppstår.
Det er vist at HPV-infeksjon på livmorhalsen forekommer hyppigere hos kvinner som har hatt mange seksualpartnere og som ikke har brukt kondom.
Diagnostikk
Celleforandringer på livmorhalsen kan ikke ses med det blotte øyet, og kvinnene det gjelder føler seg friske. Celleprøven tas i forbindelse med gynekologisk undersøkelse, ofte etter et påminnelsesbrev fra screeningprogrammet mot livmorhalskreft.
Fra 2015 er det litt annerledes for noen av kvinnene i fylkene Hordaland, Rogaland, Nord- og Sør-Trøndelag. Istedenfor å undersøke prøvematerialet for celleforandringer først, undersøkes det for humant papillomavirus. Dersom viruset er tilstede, tester de videre for å se om der er celleforandringer. Dersom de ikke finner HPV, anbefaler de ny kontroll etter 5 år. Selve prøvetakningen pålegekontoret er lik som før.
Celleforandinger påvises ved mikroskopisk undersøkelse ved laboratoriet. Ved lett grad av celleforandringer, kontrollerer man med ny celleprøve etter en stund. Ved mer alvorlig grad, eller dersom forandringene vedvarer over tid, henvises man til gynekolog for videre undersøkelse.
Gynekologen vil utføre kolposkopi, en undersøkelse der gynekologen studerer livmorhalsens slimhinne ved hjelp av en spesialkikkert/mikroskop. I forbindelse med kolposkopien tar gynekologen små vevsprøver, som sendes til laboratoriet for videre undersøkelser. Lette smerte oppleves ofte da gynekologen tar vevsprøver. Det kan også foretas en liten utskrapning av celler fra livmorhalsen. Det er vanlig å blø noe etter undersøkelsen.
Behandling
Dersom vevsprøvene tatt hos gynekologen viser alvorlige celleforandringer, eller dersom lettere celleforandringer ikke har normalisert seg innen to år, anbefales behandling. Behandlingen går ut på å fjerne partiene med celleforandring på livmorhalsen.
Ved alvorlige celleforandringer gjøres konisering. En kjegleformet liten bit ytterst på livmortappen fjernes med en liten elektrisk varmeslynge (LEEP-konisering) eller laser. En sjelden gang settes det noen sting for å stoppe/hindre blødning. Trådene blir borte av seg selv. Vevsbiten som fjernes, blir sendt til undersøkelse og gynekologen mottar svar etter ca. 2 uker.
Konisering kan medføre svakhet i livmorhalsen ved graviditet, som kan medføre for tidlig fødsel. Derfor vil man hos kvinner under 25 år unngå konisering, og heller kontrollere tilstanden hver 6. måned. Dette kan man gjøre dersom celleforandringene er godt synlige ved kolposkopi og ikke omfatter livmorhalskanalen.
Etter behandling, skal man fremdeles følges opp med celleprøver, og i noen tilfeller kolposkopi. Informasjon om dette får man hos gynekologen eller fastlegen.
Forebygging
Siden 1995 har alle kvinner i alderen 25-69 år fått tilbud om celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Dette har redusert forekomsten av livmorhalskreft med nesten 50%.
I 2009 ble vaksinasjon mot HPV-infeksjon tatt med i vaksinasjonsprogrammet, og tilbys alle jenter i 7. klasse. Vaksinen beskytter mot HPV-typene 16 og 18, som medfører 70% av tilfellene av livmorhalskreft, samt HPV-type 6 og 11 som forårsaker 90% av kjønnsvortene.
