Informasjon, tilstand

Eggstokkreft (NEL)

Kreft i eggstokkene er ofte en diagnose som stilles sent, fordi sykdommen gir få og vage symptomer tidlig i forløpet. I mange tilfeller har sykdommen spredt seg når diagnosen stilles.

Hopp til innhold

Kreft i eggstokkene

Kreft i eggstokkene er den nest hyppigste form av underlivskreft i Norge (kreft i livmoren er den hyppigste). Men omtrent seks ganger flere får brystkreft.

Eggstokkreft kan stamme fra ulike vevstyper i eggstokken, og det betyr at det finnes flere forskjellige former av eggstokkreft. Omtrent 90% av all kreft i eggstokkene dannes i overflaten ev eggstokkene (såkalte epiteliale svulster), mens ca. 10% stammer fra det hormonproduserende kjertellaget inne i eggstokkene.

eggstokkreft
Animasjon av eggstokkreft

Både dødelighet og antall nye tilfeller har gått litt tilbake det siste 10-året. Sykdommen rammer hyppigst kvinner i 50-60 årene, men kvinner i alle aldre kan få eggstokkreft. Årlig får ca. 450 norske kvinner denne diagnosen. Dersom søster eller mor har hatt kreft i eggstokkene, går livstid-risikoen for å utvikle eggstokkreft opp fra ca. 2% til ca. 5%. I gruppen hvor arv spiller en rolle, dukker ofte sykdommen opp i yngre alder enn hos de som utvikler kreft uten at nær familie er rammet.

Årsaker

Kreft er karakterisert ved ukontrollert cellevekst. Det er ikke kjent hva som er årsaken til kreft i eggstokkene. Eggstokkreft forekommer noe hyppigere hos kvinner som ikke har fått barn sammenlignet med dem som har født flere barn. Det synes også som om p-pillebruk beskytter noe mot utvikling av kreft i eggstokkene. Dette kan tyde på at hormoner eller forhold omkring eggløsninger kan ha noe med denne kreftformen å gjøre.

5-10% av de som utvikler kreft i eggstokkene, har en arvelig faktor (BRCA1 eller BRCA2 genet). Dersom du eller nær familie blir rammet av kreft i eggstokkene i tidlig alder, kan det være aktuelt å teste for den arvelige varianten av sykdommen. Dersom man finner en arvelig komponent, kan både informasjon og håndtering av sykdommen tilrettelegges mer presist.

Symptomer

Eggstokkreft er vanskelig å påvise, og rutineundersøkelser eller "screening" for å avdekke denne kreftformen fører ikke til at flere blir oppdaget tidlig. I den første fasen av sykdommen er det få eller ingen symptomer fordi svulsten får vokse fritt uten å trykke på andre organer. Men etter som svulsten vokser, kan man oppleve smerter eller ubehag, blødningsforstyrrelse, følelse av oppfylthet, evt. slapphet og tretthet, dårlig appetitt og vekttap.

Diagnostikk

Noen oppdages på grunn av underlivsplager som fører til legeundersøkelse. Men i mange tilfeller oppdages denne sykdommen tilfeldig i forbindelse med rutineundersøkelser. Ved vanlig gynekologisk undersøkelse kan det være mulig å kjenne en kul i eller rundt eggstokkene. Men 75% av alle slike kuler er godarta. Sikrere diagnose får man ved ultralyd-undersøkelse gjennom skjeden. Sikker diagnose får man i mange tilfeller først ved operasjon og analyse av vevsprøve.

Det finnes ingen blodprøver som hjelper til å oppdage tilstanden i et tidlig stadium. En blodprøve, CA 125, kan være nyttig for å følge utviklingen av eggstokkreft, men prøven er ikke egnet for å stille diagnosen. I tidlig stadium er denne prøven ofte normal.

Behandling

Behandlingen er avhengig av sykdommens utbredelse. Dersom sykdommen er i tidlig stadium, og ikke er spredd til andre organer, vil man ha helbredelse som siktemål for behandlingen. Om sykdommen er langtkommet, vil lindring av plager og bremsing av veksten kunne være det eneste alternativet.

Hovedbehandlingen er kirurgisk fjerning av svulstvevet. I svært tidlig fase, og når man bedømmer risikoen for spredning av svulsten som liten, kan kirurgi alene være tilstrekkelig. I alle de øvrige tilfellene etterfølges den kirugiske behandling med en serie med cellegiftbehandling.

Stråleterapi har liten effekt og brukes lite ved denne kreftformen.

Prognose

Eggstokkreft er ikke lett å påvise tidlig, og mange har derfor langtkommet sykdom når tilstanden påvises. Som ved all annen kreft er prognosen dårligere jo mer langtkommen sykdommen er. Det at den oppdages sent, bidrar derfor til at prognosen for denne krefttypen samlet sett er forholdsvis dårlig. For hele gruppen samlet var i 2014 44% fortsatt i live etter 5 år. For gruppen som ble oppdaget i tidlig fase, var nær 9 av 10 fortsatt i live etter 5 år.

Vil du vite mer?